...
Anders Behring Breivik under rettssaken mandag. Foto: Vidar Ruud, ANB

Dag 1: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken

Her følger et ordrett referat fra starten av 22/7-rettssaken.

Publisert 16.04.2012 kl 10:33 Oppdatert 17.04.2012 kl 12:14

Tips en venn på e-post:

09.00-09.15.

(Breivik gjorde en hilsen inne i rettssalen).

Rettens administrator Wenche Elizabeth Arntzen: Da er retten satt. Oslo tingrett skal behandle sak med den offentlige påtalemyndighet mot Anders Behring Breivik. Påtalemyndigheten er representert ved statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden. De har i dag med seg politioverbetjent Alf Nissen som skal bistå med det tekniske under aktors innledning.

Tiltalte møter sammen med sine offentlig oppnevnte forsvarere, advokatene Geir Lippestad, Vibeke Hein Bæra, Tord Eskild Kvinge Jordet, samt advokatfullmektig Odd Ivar Grøn. Det er en rekke fornærmede og etterlatte i saken som det er oppnevnt til sammen 166 bistandsadvokater for. Jeg nevner ikke navnet på alle disse. Det er imidlertid oppnevnt tre koordinerende bistandsadvokater, dette er advokatene Siv Hallgren, Frode Elgesem og Mette Yvonne Larsen. Retten er satt med såkalt forsterket rett. Dette innebærer at det er to juridiske dommere og tre meddommere i saken, i tillegg er det besluttet at retten skal settes med ett varamedlem for meddommerne som skal følge forhandlingene og tre inn dersom en av meddommerne får frafall underveis.

Jeg presenterer først meddommerne. Til høyre for meg sitter meddommer Thomas Indrebø og Diana Patricia Fynbo. Til venstre for meg sitter meddommer Ernst Henning Nielsen, alle meddommerne og varamedlemmene har avgitt forsikring tidligere. De juridiske dommerne i saken er tingrettsdommer Arne Lyng på min høyre side og meg selv, tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen. Det er jeg som skal administrere disse forhandlingene.

Retten har under saksforberedelsen hatt møte med meddommerne og varadommerne. Her har vi gjennomgått reglene grundig for habilitet og sammenholdt dette med navnene på sakens profesjonelle aktører, likeledes på de personer, institusjoner, organisasjoner som er berørt i saken på en slik måte at en eventuell forbindelse kunne ha reist spørsmål om inhabilitet. Det er også oversendt en redegjørelse til sakens parter om de (...ikke hørbart) innsigelser.

De juridiske dommerne har også foretatt en vurdering av egen habilitet, og dessuten gitt sorenskriveren ved Oslo tingrett skriftlig redegjørelser for forhold som måtte være av betydning for habilitetsvurderingen. Sakens parter og bistandsadvokater er blitt tilsendt disse redegjørelsene, og det har ikke kommet innsigelser mot de juridiske dommernes habilitet, og det har heller ikke kommet innsigelser mot meddommernes eller møtende varamedlemmets habilitet. Alle de seks dommerne har videre gjennomgått bevisoppgavene etter hvert som de har kommet inn, og vi kan fortsatt ikke se at det er forhold som skulle gjøre oss inhabile i saken. Selv om det tidligere ikke har vært reist habilitetsinnsigelser, så spør jeg for ordens skyld om det må framsettes slike.

Statsadvokat Svein Holden: Nei.

Arntzen: Brevik, du ønsker ordet?

Anders Behring Breivik: Jeg anerkjenner ikke den norske rett, fordi at dere har fått mandatet deres fra politiske partier som støtter multikulturalisme, og i tillegg så er det kjent at du er en personlig venninne av Hanne Harlem, søsteren til Gro Harlem Brundtland.

Arntzen: Ok, da noterer vi oss den generelle innvendingen mot rettens legitimitet. Jeg tolker ikke det som en habilitetsinnsigelse. Men jeg forstår deg slik at du reiser en konkret habilitetsinnsigelse mot meg. Er det riktig forstått, Lippestad?

Lippestad: Det er slik at det ikke reises noen formell habilitetsinnsigelse, det er mer en saksopplysning vi kommer med.

Breivik: Jeg vil bare informere om at jeg ikke anerkjenner retten.

Arntzen: Det er notert at du ikke anerkjenner retten, det kan dine forsvarere eventuelt komme tilbake til i sine redegjørelser. Dersom det fremmes en formell habilitetsinnsigelse mot meg, så ber jeg deg konferere med advokat Lippestad for å få det endelig avklart.

Lippestad: Det reises ingen formell innsigelse.

Arntzen: Takk. Det er også oppnevnt fire rettspsykiatrisk sakkyndige i saken. De er alle spesialister i psykiatri, og de er plassert foran dommerbordet. Fra høyre sitter Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas. Det er videre oppnevnt tolv tolker som skal veksle på oppgaven med å oversette for enkelte av de fornærmede og etterlatte. Så foretas det lyd og bildeoverføring til 17 domstoler rundt i landet, og til flere rettssaler og lokaler her i Oslo hvor fornærmede, etterlatte og deres bistandsadvokater følger forhandlingene. Videre er det lyd og bildeoverføring til egne rettssaler og lokaler for publikum og presse.

Reglene for gjennomføring av hovedforhandlingen gjelder i alle disse lokalene. Det gjelder for eksempel reglene om ro i salen, det at det er film- og fotograferingsforbud og regler om lukking av dører og referatforbud, gjelder også disse salene dersom forhandlingene skulle undergis slike restriksjoner. Når det gjelder gjennomføring av selve rettsdagene, den første pausen vil cirka være klokka 10.20 til 10.40, altså en 20 minutters pause, en times lunsjpause cirka mellom klokka 12 og klokka 13 og en pause da cirka klokken 14.20 til 14.40. Nå vil jeg be om at tiltalte reiser seg. Kan jeg få ditt fulle navn?

Breivik: Anders Behring Breivik.

Arntzen: Når er du født?

Breivik: 13.02 79.

Arntzen: Jeg forstår det slik at du nå sitter fengslet på Ila fengsel- og forvaringsanstalt.

Breivik: Ja, det stemmer.

Arntzen. Du er følgelig også uten arbeid?

Breivik: Det stemmer ikke.

Arntzen: Nei ... Hva arbeider du med?

Breivik: Jeg er skribent, jeg jobber fra fengselet.

Arntzen: Ok, da merker vi oss det. Da kan du sette deg. Og jeg vil be deg følge forhandlingene med oppmerksomhet. Du vil senere få anledning til å forklare deg, dersom du ønsker det. Da gir jeg ordet til aktoratet for opplesning av tiltalebeslutningen.

(Aktor Inga Bejer Engh starter opplesning av tiltalebeslutningen).

10.23-10.25 (Etter at tiltalebeslutning er lest opp.)

Engh: Jeg tenkte jeg bare kort skulle nevne det, i og med at det er tatt ut en ny tiltale i forhold til den som retten har fått oversendt tidligere, så er det rett og slett bare en endring av enkelte skadebeskrivelser og enkelte dødsårsaker. Og det er fordi disse erklæringene har kommet inn etter at den første tiltalen var tatt ut. Så det er rett og slett bare ... Også gjelder det denne presiseringen i forhold til straffelovens § 49.

Arntzen: Og disse endringene er tiltalte gjort kjent med på forhånd?

Engh: Han har blitt forkynt denne tiltalen, og det ligger på rettens bord. Det ble forkynt for ham på fredag.

Arntzen: Ja, takk.

Engh: Takk, det var det jeg hadde.

Arntzen: Takk. Ja, Breivik. Da har du hørt statsadvokaten lese opp tiltalen mot deg, og du har hatt tid på forhånd til å sette deg grundig inn i denne. Og da spør jeg deg, erklærer du deg helt eller delvis skyldig i denne tiltalen?

Breivik: Jeg erkjenner handlingene, men ikke straffskyld. Og jeg påberoper meg nødrett.

Arntzen: Da er det notert at du ikke erkjenner deg straffskyldig. Da er klokken fem på halv elleve, og vi tar nå en 20 minutters pause. Og så begynner vi etter pause med aktors innledning.

Tidsrom 10.45-11.00

Arntzen: Da er retten satt. Og statsadvokat Svein Holden skal nå få ordet for sin innledning. Jeg vil gjøre alle oppmerksomme på at det under aktors innledningsforedrag vil bli vist filmer og avhørt lydlogger. Det er spesielt én film som viser bombingen av regjeringskvartalet og én lydlogg fra en ungdom på Utøya, som er så sterke at retten ikke har tillatt disse frekvensene kringkastet.

Jeg ber derfor statsadvokaten om å si fra i god tid før vi kommer til disse bevismidlene. Det er av hensyn til håndhevingen av kringkastingsforbudet under denne frekvensen, og dessuten til at etterlatte og pårørende som er til stede i retten både her og andre steder kan få anledning til å forlate rettssalen når dette avspilles. Vær så god statsadvokat.

Svein Holden: Ærede tingrett. Nå er tiden kommet for at jeg gir dere et inntrykk i hva som skjedde den 22. juli og også tiden i forkant. Hovedformålet med et innledningsforedrag er å gi rettens medlemmer den oversikt som er nødvendig for å følge den videre bevisførsel i saken.

Og denne straffesaken dreier seg naturligvis først og fremst om det som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli i fjor. Men når tiltalte skal forklare tingretten om bakgrunnen for hans handlinger denne dagen, forventer jeg at han vil ta utgangspunkt i hendelser som ligger nokså langt tilbake i tid. Og for at retten skal være godt rustet til å følge hans forklaring på disse punktene, så medfører det at en må knytte en del merknader til hendelser i hans liv forut for 22. juli.

I dette innlegget vil jeg ha fokus på fem tidsperioder. Jeg vil først ta for meg perioden fra cirka 95 til august 2006. Deretter vil jeg snakke om perioden fra august 06 til 4. mai 2011. Den tredje hovedbolken vil knytte seg perioden 4. mai til og med 21. juli. Så vil jeg ta fatt på 22. juli, før jeg avslutningsvis har en kort bolk som retter seg mot tidsrommet etter Breivik ble pågrepet. Etter at disse tidsperiodene er gjennomgått, vil jeg avslutningsvis ta for meg påtalemyndighetens bevisoppgave, og jeg vil også si noe om hvordan det faktiske utdraget, som er utdelt til alle aktører, er bygget opp. Under mitt innlegg vil politioverbetjent Nissen styre fremvisningen på skjermer.

Vi kommer, som rettens leder allerede har vært inne på, til å vise flere bilder og også avspille video og lyd. Rettens medlemmer og øvrige aktører har fått fremlagt en utskrift av bildene som blir fremvist på skjermen. Rettens leder har i tillegg fått overlevert en minnestikk, som i tillegg til bildene også inneholder film og lydopptak. For ordens skyld presiserer jeg også at det faktiske utdraget vil bli distribuert elektronisk til alle aktørene i saken i løpet av dagen i dag. Det inkluderer da også bistandsadvokatene som ikke er til stede i rommet, men som har klienter i saken. Det har vært vanskelig å skulle anslå et tidsvindu for hvor lenge dette innledningsforedraget skal vare.

Men hvis jeg skal komme med en antakelse, så vil jeg si at kanskje tre og en halv til fire timer kommer jeg til å snakke. Og jeg skal ha i bakhodet at retten har tanker om lunsj omtrent klokken 12, og finne et passende tidspunkt å bryte av til lunsj. Vel, det var de innledende merknadene jeg hadde tenkt å presisere.

Jeg går nå over til den første hovedbolken, altså tidsrommet 1995 til sommeren 2006. I denne perioden på snaut ti år er det naturligvis en rekke viktige hendelser i Breiviks liv. Men dersom en ser tidsrommet i lys av hendelsene 22. juli, så er det særlig ett tema som utmerker seg. Nemlig det at Breivik hevder han ble en del av nettverket Knights Templar i London i månedsskiftet april-mai 2002. I henhold til Breivik selv er medlemskapet i dette nettverket av stor betydning for hvordan han levde sitt liv i etterkant av møtet og fram til 22. juli 2011. I det følgende vil jeg da først meget kort vise til informasjon som Breivik selv har gitt politiet om Knights Templar.

Han har fortalt oss at mot slutten av 2001 kom han i kontakt med militante nasjonalister over internett. Kontakten utviklet seg til at han dro til Liberia i april 2002, og deretter til London, hvor han deltok på stiftelsesmøtet til nettverket. Under møtet i London ble Breivik bedt om å lage et kompendium som omhandlet organisasjonen. Breivik har videre forklart oss at nettverket er en interesseorganisasjon for europeiske urfolk. Et av hovedformålene til organisasjonen er å deportere islam ut av Europa. I årene etter 2002 var målsettingen hans å opparbeide seg en formue og være en finansiell støttespiller i arbeidet mot islamsk innvandring til Europa. Rundt 2006 forlot han tanken om å være en økonomisk bidragsgiver. Etter hvert besluttet han seg for å utføre en voldelig aksjon.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at temaet Knights Templar er ett av få punkter i saken hvor påtalemyndigheten og tiltalte har ulik oppfatning om hva som faktisk har funnet sted. Etter vår mening eksisterer det ikke et slikt nettverk som Breivik har beskrevet. For at tingretten skal være best mulig rustet til å vurdere denne uenigheten mellom sakens parter, vil noe av den kommende bevisførsel fokusere på Breiviks arbeidssituasjon og politiske aktivitet i tidsrommet 2002. Jeg vil da få lov å forsyne retten med enkelte knagger fra tiltaltes liv, som vil gjøre det lettere å få oversikt over bevisførsel som knytter seg til denne tidsperioden. I 1995 bodde Breivik hjemme hos sin mor i Konventveien i Oslo. Han gikk på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo. Etter første året på videregående, skiftet han skole til Oslo Handelsgymnasium. I november 97, mens han gikk første halvår på sisteåret, sluttet Breivik etter eget ønske på skolen.

Når det gjelder arbeid, så fikk Breivik sommeren 97 jobb i et selskap som Direkte Respons Senteret. Der hadde han arbeidsoppgaver som var knyttet til telefonsalg og kundeservice. Han ble værende innenfor denne virksomheten til april 2003. For ordens skyld kan jeg presisere at virksomheten ble kjøpt opp og skiftet navn til SNT Norway i 2001. Innenfor denne perioden på snaut seks år, hvor han altså arbeidet med telefonsalg og kundeservice, opprettet Breivik tre selskaper. Det første var et selskap som het Behring og Herning Marketing AS.

Tidsrom 11.00-11.15

Holden: Det ble registrert i foretaksregisteret juli 98. Forretningsideen var salg av teletjenester, men virksomhetene genererte ikke særlig inntekter og ble nokså raskt avviklet. Neste selskap er Media Group AS registret høsten 1999. Selskapet drev med salg av plasser til reklame på vegger i Oslo. Breivik solgte sine aksjer i selskapet i juni 2001 uten fortjeneste. Det tredje og siste selskapet som ble opprettet i dette tidsrommet, het City Group. Det var et enkeltmannsforetak, som Breivik etablerte i juli 2001. Innenfor dette foretaket forsøkte han å drifte ulike typer av virksomhet med mindre hell.

Men i desember 2002 startet Breivik et nettsted som het Diplomaservices.com. Gjennom dette nettstedet solgte han diplomer og vitnemål som tilsynelatende var utstedt av ulike utdanningsinstitusjoner. Salget av disse falske dokumentene genererte etter hvert betydelige inntekter for Breivik.

Når det gjelder bolig i denne perioden, så flyttet Breivik ut av mors leilighet i 2000. Han leide deretter et rom i Fearnleys gate i Oslo, før han flyttet inn i et bofellesskap i Maries gate i oktober 2001. Der ble han boende i snaut to år til september 2003, da flyttet han for seg selv til en leilighet i Tidemands gate.

Så for å oppsummere noe, kan vi altså slå fast at det skjer flere viktige hendelser i Breiviks liv i 2003. Salget av diplomer begynner å gi fortjeneste, han sluttet i jobben som han hadde i snaut seks år, og på høsten flyttet han for seg selv til denne leiligheten i Tidemands gate.

I januar 2005 opprettes selskapet E-Commerce Group AS i Foretaksregisteret. Altså et nytt og fjerde selskap. Innenfor denne virksomheten drev (...Ikke hørbart ...) Da fikk jeg beskjed om at jeg må snakke mer inn i mikrofonen, det skal jeg klare.

Vi var i ferd med å berøre det fjerde selskapet, E-Commerce Group. Det ble opprettet i januar 2005, og innenfor denne virksomheten drev Breivik salget av diplomer og vitnemål. Etter hvert ansatte han to personer på heltid i Norge, og anskaffet kontorlokaler i Pilestredet 17. Han avviklet driften av dette selskapet i løpet av første halvår 2006. Jeg sa i sted at salget av disse falske dokumentene genererte betydelige inntekter for Breivik. Mye av inntektene ble holdt unna beskatning i Norge. Breivik opprettet firmaet Brentwood Solutions Limited i et skatteparadis 8. juni 2004, for å muliggjøre hvitvasking. Dette selskapet ble oppløst i februar 2006.

Så langt har jeg hatt fokus på bosted, skole og jobb. Men det er også andre hendelser i Breiviks liv som har innslagspunkt i denne tidsperioden. Jeg skal derfor avslutte denne bolken med noen korte henvisninger til Breiviks deltakelse i politisk virksomhet og frimurerlosjen. Når det gjelder politisk virksomhet, så ble Breivik i 1997, mens han gikk i andre klasse på Oslo handelsgymnasium, medlem i Fremskrittspartiets Ungdom. Et par år senere, i januar 99, melder han seg inn i Fremskrittspartiet. Han har flere verv på lokallagsnivå i FpU og Frp i tidsrommet oktober 2001 til november 2004. Aktiviteten i dette politiske partiet ble avsluttet ved at han blir tvangsutmeldt fra Fremskrittspartiet i desember 06, på grunn av ikke betalt medlemsavgift. Og han melder seg selv ut av FpU i desember 2007.

Jeg nevnte frimurerlosjen. I januar 2006 møter han for første gang i frimurerlosjen, St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, eller ofte bare kalt Søilene. Han er ikke en særlig aktiv deltaker, men han tildeles tredje grad i 2009. Og det var det jeg hadde plassert i den første bolken.

Jeg går nå over til å se på tidsrommet sommeren 2006, og vi skal snakke frem til vi når 4. mai 2011. Sommeren 2006 markerer et nytt skifte i Breiviks liv på flere plan. Salget av falske diplomer gjennom E-Commerce Group er lagt ned. I henhold til ham selv, så har han også på dette tidspunktet forlatt tanken om å være en finansiell støttespiller til arbeid mot islamsk innvandring til Europa. Og han flytter fra leiligheten i Tidemands gate inn til mors leilighet i Hoffsveien på Skøyen.

Og her er første gang vi har noe å vise på skjermene. Her ser dere et kartutsnitt fra Oslo. Dere ser Frognerparken, og dere ser avstanden til Hoffsveien 18. Der ser dere bygningen, og inngangspartiet er markert med en blå pil. Her ser dere rommet til Breivik, med seng og datamaskin, som dere ser.

I årene fremover har ikke Breivik lønnet arbeid. Han mottar heller ikke ytelser fra staten, men lever på oppsparte midler. I denne femårsperioden er det særlig tre temaer som foranlediger bemerkninger fra min side. Han spiller World of Warcraft, han skriver eller utarbeider kompendiet, eller manifestet som det også kalles, og han gjør en rekke anskaffelser.

Jeg skal starte med å si noen ord om World of Warcraft. Breivik har selv fortalt politiet at han spilte World of Warcraft, eller WoW som det ofte forkortes til, fulltid i cirka et år. Fra sommeren 06 til sommeren 07. I flere avhør har han karakterisert dette som sin martyrdomsgave. Han bruker også tid på dette spillet i årene som kommer fram mot 22. juli 2011, men nøyaktig hvor mye tid han bruker i den perioden, er noe uklart.

World of Warcraft er kanskje ikke noe alle aktørene i retten er familiære med, så jeg skal knytte noen korte merknader til hva dette spillet er for noe. Det er et spill som er produsert av en amerikansk spillprodusent, Blizzard Entertainments. Det er et rollespill, hvor mange personer kan spille samtidig i samme onlineverden. Det er flere servere man kan logge seg på, noe som fører til at spillet kan ha svært mange deltakere på en gang. Per september i fjor hadde dette spillet 10,3 millioner betalende spillere på verdensbasis. Det ble lansert i november 2004, og det har siden kommet til tre utvidelser til spillet. Dette spillet går i all hovedsak ut på å løse oppdrag for belønning. Et slikt oppdrag kan være alt fra å samle inn gulrøtter og levere dem til en figur i spillet, eller samle mange medspillere for å drepe en drage. Etter hvert som man løser oppdrag, vil man få tilgang til gull og eiendeler og bli tildelt poeng. Gradvis kan man avansere til nye nivåer i spillet, og hva som regnes for toppnivået, har variert over tid, men er per dags dato 85.

For å gi retten et ytterligere inntrykk fra spillet, har vi tatt med et skjermbilde som er sikret fra Breiviks datamaskin. Her ser vi en av Breiviks karakterer i spillet, med tittelen Justicar. Retten kan merke seg uttrykket Justicar, det er noe som kommer tilbake under sakens gang. World of Warcraft er nå nevnt. Jeg presiserte at det andre jeg skulle ta for meg ...

Arntzen: Holden?

Holden: Ja.

Arntzen: Er det et voldelig spill, eller er det annet enn vold også på World of Warcraft, jamfør navnet Warcraft?

Holden: Ja, det vil selvfølgelig avhenge litt av hvordan man karakteriserer vold. Hvis vi kan få lov til å komme tilbake til det spørsmålet, så skal vi belyse det for retten noe mer utførlig enn det jeg har sagt nå.

Det andre jeg skulle ta fatt på, var Breiviks kompendium. I sted fortalte jeg at Breivik anga til politiet at han fikk et oppdrag i 2002, å skrive et kompendium for organisasjonen Knights Templar. Nøyaktig når Breivik påbegynner dette arbeidet, og hvor lang tid det tar, er noe uklart. Som jeg skal fortelle retten senere, så ble kompendiet distribuert til omverdenen den 22. juli.

Men nå skal vi altså i første omgang kunne se litt på oppbygningen av dette dokumentet. Her ser dere nå forsiden til kompendiet. Det er skrevet på engelsk. Det har tittelen «2083 - A European Declaration of Independence». Da politiet skrev dette ut, så utgjorde det 1.801 sider. Det er inndelt i tre bøker. Her ser dere forsiden til bok 1. Tittelen er «What you need to know, our falisified history and other forms of cultural Marxist/multiculturalist propaganda». Dette har Breivik kalt en historisk del. Dette er en fremstilling av europeisk historie, med særlig vekt på å beskrive islam som en voldsorientert ideologi. Her er det lite som er ført i pennen av Breivik selv.

Den andre boken har tittelen «Europe burning». Tiltalte har ofte brukt formuleringen «den ideologiske delen» om denne boken i kompendiet.

11.15-11.30

Statsadvokat Svein Holden: Breivik er noe mer til stede i teksten, men mye er forfattet av andre. Den tredje og siste boken har han kalt «Declaration of preemptive War». Denne delen kan kanskje best beskrives som en militær del, hvor leseren oppfordres til å ta del i en pågående borgerkrig i Europa. Her har Brevik også blant annet inntatt referat av egne handlinger og synspunkter knyttet til forberedelsene til handlingene han utførte 22. juli.

Og når vi kommer fram til bevisførselen så vil nok i hvert fall vi fra aktoratet ved en rekke anledninger trekke fram formuleringer fra denne tredje boken. Det avslutter det jeg hadde tenkt å si om kompendiet så langt. Jeg går nå over til det siste punktet i denne bolken, nemlig anskaffelser. Og ikke overraskende, i utrykket «anskaffelser», mener vi da kjøp av ulike gjenstander. Som dere nå ser av bilde på skjermen, så har vi delt anskaffelser inn i fire undergrupper. Jeg skal først si noe om uniform, deretter tar vi for oss utrustning, for det tredje så skal vi snakke noe om våpen, ammunisjon. Så vil jeg avslutningsvis knytte noen kommentarer til anskaffelser av deler til bomben.

Dette tema, anskaffelser, er jo ført opp som et eget punkt på påtalemyndighetens bevisoppgave, og det står for tur i juni. Men vi har vurdert det slik at det er nødvendig for retten å få et kort overblikk over dette allerede nå for å være best mulig rustet til å vurdere Breiviks forklaring som kommer betydelig tidligere.

Vi starter på uniform. Her ser dere Breivik, det er et bilde han har tatt av seg selv. Det er hentet fra kompendiet, og han er her iført en, ja, vi kan kalle det en uniform med flere referanser til Knights Templar.

Når det gjelder delene som dette antrekket består av, så har politiet sporet elleve ulike kjøp fra elleve selgere i fem land. Og tidsperioden for disse anskaffelsene strekker seg fra september 09 til mai 2010. Da går vi over til det vi har kalt utrustning. For å anskueliggjøre hva vi har plassert i denne gruppen, skal vi først vise et bilde som er hentet fra kompendiet. Dette er også et bilde Breivik har tatt av seg selv. Og det viser han iført flere effekter som ble benyttet 22. juli. Jeg antar at retten legger merke til et merke på hans venstre overarm, det er manipulert inn av Breivik selv med photoshop.

Det er imidlertid vanskelig å lese teksten, derfor har vi tatt med et tilsvarende merke hvor teksten er mer synlig. Som alle ser, så står det utenfor sirkelen"Marxist hunter», innenfor sirkelen er det følgende tekst: «KT Special Issue Inlem Permit Number 8», også 1968, «Multicultural Traitor Hunting Permit Valid for Captual AB&C Only, Tagging not required, No bag limit.» Og så står det nederst «1999 til 2083.» For ordens skyld vil jeg bare presisere at dette merket som dere her ser er noe annerledes på et punkt, det merket som Brevik har manipulert inn på bildet av seg selv, har teksten: «Norway», mens dette merket som dere nå så står det «England», men det er også den eneste forskjellen.

Videre har vi tatt med en dukke som politiet har kledd opp med det Breivik hadde på seg på Utøya. Og avslutningsvis så har vi tatt med nok et bilde som Breivik har tatt selv. Her ser vi blant annet et falskt politibevis, et merke med hodeskalle som har referanse til Knights Templar, og merke med logoene til PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og politiet.

Politiet har til sammen identifisert 36 kjøp fra 29 selgere i åtte land innenfor denne gruppen. Og det er plassert i tidsrommet april 2010 til mars 2011, og hovedtyngden av innkjøp er gjort fra mai til juli 2010. Vi går nå over til å si noen ord om våpen og ammunisjon. Politiet har oppdaget 22 anskaffelser, hvorav fire er våpen fra 15 forhandlere i fire land. Hovedtyngden av innkjøp ligger fra mai 2010 til juni 2011. I bildefremvisningen har vi her inkludert bilder av de to våpnene som Breivik benyttet på Utøya.

Bildene er tatt av Breivik selv på Vålstua gård 13. juli. Her ser dere først et bilde av riflen som er omtalt i tiltalen, og her ser dere et bilde av glokken som da også er referert til i tiltalen. Når det gjelder deler til bomben, så har politiet identifisert 43 kjøp av 36 selgere, 22 fra Norge og fire fra andre land. Og da er hyllevarer, hvis vi kan kalle det det, som aspirin og globoid ikke tatt med. Perioden av anskaffelsene strekker seg fra september 2010 til juli 2011.

Og nå er jeg fullstendig klar over at jeg har gitt en rekke henvisninger til flere tidsperioder når det gjelder anskaffelser som kanskje har vært noe utfordrende å følge med. Derfor har vi et lite oppsummeringsbilde her, hvor retten ser at uniformseffektene ble anskaffet fra september 09 til mai 2010, utrustningen fra april 2010 til mars 2011, våpen, ammunisjon, mai 10, juni 11, og bomben september 2010 til juli 2011.

Nå er det straks tid for å bevege seg over til en ny hovedbolk. På veien dit skal vi imidlertid ta en kort avstikker til anskaffelse av kredittkort. Breivik hadde elleve ulike kredittkort, han hadde tatt ti av dem i bruk. Den totale kredittrammen var 235.000, i gjenstående kreditt 23. juli var 27.618 kroner. Kredittkortene var nesten ikke i bruk før april 2011. Breivik gikk tom for midler på norske bankkonti 26. april 2011.

De fleste transaksjoner etter denne datoen er foretatt med kredittkort. Da beveger jeg meg over til en ny hovedbolk, og tidsrommet 4. mai 2011 til 21. juli 2011. På skjermene ser dere at det står Vålstua gård. Den 6. april 2011 inngikk Breivik en leiekontrakt om leie av Vålstua gård fra 1. mai 2011. Leiesummen ble avtalt til 10.000 kroner per måned, og Breivik betalte et depositum på 30.000. Han flytter inn på gården 4. mai. Vi har tatt med bilder fra gården, her ser dere først et kartbilde som plasserer gården i landet. Dere ser Oslo, og dere ser Vålstua øverst, og det er cirka 160 kilometer fra Oslo, eller cirka to timer og 20 minutter kjøretid. Her ser dere et noe mer begrenset kartbilde med nærmeste tettsted Rena ikke så langt unna Vålstua. Her har vi et flyfoto av gården. Og vi skal også komme litt nærmere bygningene, her ser dere først driftsbygningen og våningshuset. I tillegg så inneholder eiendommen kårbolig, bryggerhus, stabbur og garasje.

Vi skal videre ned på bakken, til høyre i bildet så ser dere et kameraikon, det er ment å vise hvor neste vinkel er, altså innkjøringen til gården. Så har vi med et avsluttende bilde som viser Vålstua gård på noen meters avstand, og dere ser våningshuset og driftsbygningen, to bygninger som jeg skal si noe mer om, om ikke altfor lenge. Og foran våningshuset så ser dere Dobloen som er referert til i tiltalen. Og dette er også da et bilde som naturligvis er tatt av Breivik selv. Hovedformålet med å leie gården var at den var et egnet sted til å produsere bomben. Til politiet har Breivik beskrevet i detalj hvordan de enkelte bestanddelene av bomben ble laget, og hvordan bomben ble satt sammen. Breiviks forklaring er nøye ettergått av politiet, og konklusjonen er at bomben etter all sannsynlighet ble laget nettopp slik som Breivik har beskrevet til politiet.

På grunn av dette temaets kompleksitet, og det faktum at det er enighet mellom partene om hva som faktisk har skjedd, så har vi, og vel å merke i forståelse med fagdommerne, kommet fram til at det er hensiktsmessig å redegjøre noe nærmere for bombens oppbygning i dette innledningsforedraget.

11.30-11.45

Holden: Og for å gi retten et inntrykk av hvordan bomben kan ha sett ut, har vi inkludert bilder fra politiets prøvesprengning i denne presentasjonen. Her ser dere bilen som politiet brukte, tilsvarende den som ble plassert høyblokken. Og så skal vi bevege oss inn i bakdelen til bilen. Og her ser dere bomben som politiet senere detonerte.

Når oppbygningen av bomben skal beskrives noe nærmere, så kan vi dele den inn i fire hoveddeler. Disse delene er, som dere ser på skjermen: Én primærsprengstoff. To sekundærsprengstoff. For det tredje en booster eller forsterker. Så har vi hovedladningen for det fjerde. Som et hjelpemiddel for å forklare retten hvordan de fire elementene av bomben er sammensatt, vil jeg ta utgangspunkt i en tegning som Breivik selv har laget på politiets forespørsel. Den ser dere her. Denne tegningen viser plassering av primærsprengstoff, sekundærsprengstoffet, samt boosteren.

I første omgang skal vi konsentrere oss om primærladningen. Midt i tegningen er det plassert et rør, som Nissen nå la på rødfarge. I dette røret befant det seg noe som heter días dinitrofenol. Det er kanskje bedre kjent under forkortelsen DDNP. Dette stoffet produserte Breivik på Vålstua gård. Og for å antenne dette primærsprengstoffet, brukte Breivik en kruttlunte og krutt. Og brenntiden på lunten er, som dere kanskje husker fra tiltalen, cirka syv minutter. Jeg går over til sekundærsprengstoffet: Plastrøret med DDNP ble plassert inn i en toalettbørsteholder. I toalettbørstebeholderen er sekundærsprengstoffet plassert. Det heter 246 trinitrofenol, men er bedre kjent under forkortelsen TNP eller pikrinsyre. Og her ser dere denne toalettbørstebeholderen merket med rødfarge. Også pikrinsyren ble laget av Breivik på Vålstua gård.

Vi har tatt med to bilder fra produksjonen av pikrinsyre, som er tatt av Breivik selv. Her er det første, og der er det andre. Toalettbørstebeholderen ble plassert inn i en 62 liter ståltønne. I ståltønnen var det et sprengstoff som kan kalles anal-nm. Og der ser dere ståltønnen merket med rødfarge.

For å lage analnm, kjøpte Breivik en stor mengde kunstgjødsel far Felleskjøpet på Rena. Kunstgjødselen har et høyt innhold av ammoniumnitrat. Og når det gjelder dette spesifikke innkjøpet, så registrerte Breivik firmaet Breivik Geofarm i Foretaksregisteret den 15. mai 2009. Snaut to år senere, 17. mars 2011 ble næringskoden for firmaet endret til «Dyrking av grønnsaker, rot og knollvekster». Firmaet ble deretter registrert i Produsentregisteret og fikk et kundenummer hos Felleskjøpet i april 2011. Denne kunstgjødselen kommer i en triller, eller små kuler jeg har blitt fortalt at det kan oversettes til. Og disse trillene de må knuses for å kunne lage dette stoffet.

Etter det er knust, tilsatte Breivik aluminiumspulver og nitrometan. Det er to komplementer som øker sprengstoffets energi og sensibilitet. Her har vi tatt med flere av Breiviks bilder, som viser produksjonen i - nå er vi over i driftsbygningen. De to foregående stoffene ble produsert i våningshuset. Dette ble produsert i driftsbygningen. Her så dere først denne ståltønna. Og her ser dere et bilde fra våningshuset. Dere ser Dobloen, og dere ser inngangspartiet til driftsbygningen. Her ser dere et litt avstandsbilde fra produksjonsområdet til Breivik. Og her ser dere blant annet fire blendere. Det var det Breivik brukte etter hvert, for å knuse disse trillene. Og dere ser et bilde av en sementblander, som ble benyttet når han skulle tilsette de to øvrige komponentene. For det fjerde, så sto det ordet hovedladning på oversikten dere så i sted.

Rundt ståltønnen plasserte nemlig Breivik 18 sekker som inneholdt analfo. Sekkene ble presset sammen med lastestropper som der husker fra politiets bilde fra prøvesprengningen. Som retten forstår av navnet, så har analfo betydelige likhetstrekk med analnm som var plassert inne i ståltønnen. Forskjellen mellom de to er at analfo ikke inneholder nitrometan, men diesel isteden. Konsekvensen er at denne type sprengstoff har lavere sensitivitet enn analnm. Vi har tatt med et bilde av hovedladningen. Hver av disse sekkene inneholdt cirka 50 kilo kan vi si. Før jeg forlater denne tidsperioden, og går over til 22. juli, så skal jeg knytte noen få merknader til tre dager i juli.

Den 15. juli hentet Breivik Crafteren eller bombebilen, altså den bilen som er omtalt i tiltalens post 1, hos Avis Bilutleie i Oslo. Her ser dere et bilde av begge bilene på Vålstua, Crafteren bak og Dobloen foran. Dette bildet er tatt 18. juli. Den 20. juli kjørte Breivik Crafteren med tertiærladningen eller hovedladningen og boosteren til Oslo. Han parkerte i nærheten av mors bopel og overnattet hos henne. Dagen etterpå, 21. juli, tar - eller tok - Breivik toget tilbake til Rena og tok en drosje til gården. Han er på plass på Vålstua cirka klokken 13.20. Her gjør han noen avsluttende forberedelser, før han setter seg inn i Dobloen cirka klokken 20.40, og stopper i nærheten av mors leilighet cirka klokken 23.30.

For ordens skyld, så kan jeg påpeke at det er en GPS i bilen, i denne Dobloen, og det er naturligvis denne som er årsaken at vi kan tidfeste hans bevegelser med denne bilen såpass nøyaktig som dere nå har fått en forsmak på. Og i Dobloen har han med seg blant annet primær- og sekundærsprengstoffet. Da har vi kommet dit at jeg da skal ta fatt på 22. juli. I den grad det er et naturlig punkt for å ta en pause, er det kanskje nå. Dersom retten ønsker det, kan jeg imidlertid fortsette en tjue minutters tid.

Arntzen: Vi fortsetter tjue minutter til klokken 12.

Holden: Da beveger vi oss over til 22. juli. Denne morgen våkner Breivik hos sin mor. Det er aktivitet på datamaskinen dere så bilde av i sted fra klokken kvart over åtte til cirka ti over halv elleve. Han gjør da diverse forberedelser til å sende ut kompendiet. Og når klokken nærmer seg 12, så kjører Breivik Dobloen fra Skøyen til Hammersborg torg. Hammersborg torg ligger rett i nærheten av regjeringskvartalet, og der løser Breivik ut en parkeringsbillett klokken 12.03. Han går fra Hammersborg torg, via regjeringskvartalet, og han er funnet på overvåkingskameraer klokken 12.06 og 12.09. Han er da på vei til Stortorget. Her har vi tatt med de to bildene.

Dere ser Breivik i stripete genser, dokumentveske under armen og paraply. Og der ser dere han på vei til Stortorget. Fra Stortorget tar han drosje tilbake til mors leilighet. Når han kommer tilbake til leiligheten, så laster han opp filmen Knights Templar 2083, movietrailer på nettstedene WiO og Youtube.com. Dette er to nettsteder hvor brukerne laster opp egne videoklipp, slik at andre kan se dem. Breivik har i kompendiet og avhør opplyst at filmen ble laget rundt februar 2010, og at den er en kortversjon av hele kompendiet.

Filmen ble laget da Breivik lastet ned bilder fra internett. Han bearbeidet noen av dem med programmet Photoshop og satte alle bildene sammen med tekst og musikk i videoredigeringsprogrammet Windows moviemaker. Musikken er hentet fra det norskutviklede online rollespillet «Age of Conan». Denne filmen ble ikke sendt ut sammen med kompendiet. Den er heller ikke omtalt i e-posten som fulgte med da kompendiet ble sendt ut. Filmen er imidlertid omtalt tidlig i kompendiet, og det er også vist til lenker på WiO og YouTube, hvor filmen kunne sees. Og den er ment altså å være en kort billedlig fremstilling av kompendiet. Filmen er en bildefremvisning som varer i 12 minutter og 22 sekunder. Den består av 99 stillbilder med bilder og/eller tekst. Fremvisningen er inndelt i fire.

Første del har han kalt «The rise of cultural marxism in Western Europe». Den andre bærer navnet «Islamic colonization». Tredje del ser vi kalles «Hope». Og så avsluttes det med en del som er gitt navnet «New beginning». Her skal jeg villig innrømme at påtalemyndigheten har vært noe i tvil med hensyn til hvordan denne filmen bør fremlegges for retten. Etter en nøye vurdering, har vi imidlertid kommet fram til at den må avspilles i sin helhet, og at det bør gjøres under dette innledningsforedraget.

11.45-12.00

Holden: Vi mener at filmen gir retten god informasjon om tiltaltes politiske ståsted, og det vil gi nyttig informasjon for å vurdere hans forklaring, som vi skal ta fatt med allerede i morgen. Og her må jeg for ordens skyld også tilføye at medier som følger saken, har bedt om et særskilt varsel når avspillingen av denne filmen nærmet seg, slik at de kunne få anledning til å foreta en redaksjonell vurdering av om denne delen av innledningsforedraget bør kringkastes. Advarselen er nå gitt, og vi starter avspillingen om noen få strakser. Og i og med at dennes strekker seg over 12 minutter og 22 sekunder, så foreslår jeg at vi tar lunsj så snart filmen er avsluttet.

(Starter avspillingen av filmen).

Holden: Da er den avsluttet.

Arntzen: Da tar retten pause til klokken 13. Retten er hevet.

13.00-13.15

Arntzen: Da er retten satt. Og statsadvokat Holden fortsetter med sitt innledningsforedrag.

Holden: Takk for det, dommer. Da, som alle sikkert husker, før pausen så avsluttet vi med å vise denne filmen som tiltalte selv har laget. Og etter han hadde lastet opp denne filmen på de to nettstedene, så gikk han over på å distribuere kompendiet til omverden. Han starter med dette elleve minutter over ett, og han trykker på send-knappen klokken 14.09. Når det gjelder kompendiet, så har jeg tidligere nevnt det i flere relasjoner. Som dere husker fortalte jeg dere at Breivik har opplyst at han fikk oppdraget med å utarbeide kompendiet i London i 2002.

Han har videre sagt at det ble utarbeidet i tiden etter sommeren 2006. Og jeg har også fortalt dere litt om hvordan kompendiet er bygget opp. Og endelig har dere sett filmen som han selv beskriver som en kortversjon av kompendiet. Nå skal jeg si noe om hvordan det ble distribuert til omverden. Breivik sendte ut en e-post med et vedlegg til en rekke e-postadresser. Vedlegget var en Word-fil med navnet «2083 The European Declaration of Independence.» Da politiet undersøkte datamaskinen til Breivik, fant de ut at kompendiet var forsøkt sendt til 8.109 e-postadresser klokken 14.09. (Teknisk brudd)

Arntzen: (Teknisk brudd) Er det deler av denne filmen som viser at Breivik plasserte bilen og som følgelig kan kringkastes, eller er det hele filmen som ikke kan kringkastes?

Holden: Vår oppfatning, litt på sparket, vil vel være at den animerte versjonen, den første delen av fremvisningen, i hvert fall bør kunne avspilles.

Arntzen: Ja, og da tar vi en pause når den er over, slik at de som forlater salen da kan forlate salen, og NRK får tid til å områ seg. Lar det seg gjøre? Takk.

(Starter avspillingen av filmen).

13.25 - 13.30

(Etter visning av stillbilder, video og lydklipp)

Arntzen: Da gir jeg beskjed om at kringkastingen kan fortsette.

Holden: Denne eksplosjonen drepte åtte mennesker. I tillegg til de åtte viser tiltalebeslutningen ni personer som ble alvorlig, fysisk skadet. I det følgende skal jeg vise hvor disse 17 personene var da bomben eksploderte, og her følger jeg tiltalens rekkefølge.

(oppramsing av skadehandlinger, utelates i det ordrette referatet)

Foruten personene som er navngitt i tiltalen, var det en rekke andre personer som var i nærheten da bomben gikk av. Mange av dem ble fysisk skadet, og mange har fått psykiske ettervirkninger. For påtalemyndigheten er det viktig å understreke at tiltalen inkluderer alle personene som var i nærområdet. I denne forbindelse må jeg noe uvarslet be retten om ta frem perm sju i det faktiske utdraget.

(Permer tas frem.)

Her ser dere på førstesiden at det er angitt et punkt 1. med liste over personer som ikke er navngitt i tiltalen. Under skilleark 1 ser man at på side 15 til 27 er navnene på 480 personer som var til stede ved regjeringskvartalet, inntatt.

13.30 - 13.45

Holden: Påtalemyndigheten ønsker at denne opplysningen gjøres til en del av sakens dokumenter. Og mitt spørsmål til rettens leder er om dette ønskes opplest, eller om vi kan anse dette som dokumentert ved denne henvisning og fremleggelse.

Arntzen: Vi kan anse dette dokumentert.

Holden: Da kan dere legge denne permen litt til side, men jeg kommer da tilbake til den etter hvert når vi er på Utøya. Som dere også så på filmen, så gikk tiltalte mot Hammersborg torg. Han satte seg der inn i Dobloen og kjørte til Utvika. GPS-en i bilen hans viser, eller i hvert fall antyder, ankomst til Utvika klokken 16.26. Der kjørte han først inn på en privat eiendom, hvor han ble stående i ro til rett før klokken 17.00. Da kjørte han ned til kaia på Utvika.

Her har vi tatt med et bilde av Dobloen, dere kjenner den igjen fra bildet på Vålstua. Nå har vi noen bilder etter den ble beslaglagt av politiet. Her ser dere inni førerkupeen, her er det tre piler. Den øverste retter seg mot blålys, den midterste mot hjelmen som han hadde på da han gikk fra bombebilen til Dobloen, og nederst så ser dere en blå IKEA-pose. Denne blå IKEA-posen ser dere nå at inneholder det som ofte kalles spanske ryttere, som er en redskap som kan kastes ut av en bil for å punktere eventuelle forfølgende biler. Her ser dere et nærbilde av hjelmen med visir, blålyset, og nå går vi bak i bilen. Det er en pil mot en hagle, det er en Benelli-hagle, som Breivik da hadde i bilen, men ikke tok med seg over til Utøya. Og dere ser bilde av en våpenkoffert, og her ser dere et rent bilde av hagla. Og et bilde av våpenkofferten, og så avslutningsvis våpenkofferten etter at politiet har plassert de tre våpnene til Breivik i kofferten.

Etter at Breivik hadde forlatt Dobloen, tok han kontakt med ansatte fra AUF. Han var da ikledd et uniformslignende antrekk og utga seg for å være politimann. Han opplyste at han måtte fraktes til Utøya, og etter dette ble båten Thorbjørn sendt for å hente Breivik. Her ser dere et bilde fra kaiområdet, hvor også båten Thorbjørn er tatt med. Det er en nokså kort båttur fra kaiområdet over til øya. Strekker man en snor i luften, så vil det da være ca. 650 meters avstand fra kai til kai. Og når det gjelder Utøya, så kan jeg fortelle dere at den er ca. 500 meter lang, 350 meter bred og utgjør ca. 120 dekar. Den var en gave til AUF som ble gitt 28. august 1950, og øya drives kommersielt av Utøya AS. Den brukes blant annet til årlige sommerleire for AUF, og dette året var åpningen onsdag 20. juli, og leiren var ment å pågå til søndag 24. juli.

Det var 564 personer på øya da Breivik kom. For å illustrere hvordan det så ut på øya, har vi tatt med noen bilder fra dagen i forveien, altså 21. juli. Som dere ser, så var det fint vær, og her har vi tatt med først tre oversiktsbilder. Og i dette siste bildet så tar vi og beveger oss noe nærmere, slik at retten kan få et godt inntrykk av hvordan det så ut. Og her ser vi særlig fokus på kafébygget og teltleiren. Deler av teltleiren. Denne øya har blitt tildelt en del stedsnavn, og disse stedsnavnene kommer til å dukke opp igjennom hele rettsprosessen. Og da tenkte jeg vi skulle ta en rask gjennomgang av dem nå. Hvis vi begynner nedenfra, så ser dere sørspissen, og midt på er det en bygning som kalles Skolestua. Til venstre er det en sti som går langs øya og som blir kalt Kjærlighetsstien. Så har vi sett teltplassen i sted, og med kafébygget. Litt til høyre så har vi hovedhuset, som ligger rett ved kaiområdet. Og på andre siden har vi vestspissen, ovenfor vestspissen har vi pumpehuset. Og øverst til høyre har vi Bolsjevika og Stoltenberg.

Arntzen: Holden, ligger dette oversiktbildet med navneangivelser i dette billedutdraget vi har fått utdelt?

Holden: Og det var det jeg skulle avslutte med. Denne ligger dessverre ikke i det utdraget som er trykket opp, men vi skal selvsagt formidle det til rettens medlemmer. Den 22. juli var ikke været like fint som dagen i forveien. For å gi retten et godt inntrykk av hvordan det så ut på øya denne ettermiddagen, skal dere få se en filmsnutt på rett i overkant av ett minutt. Filmen er tatt av et helikopter som var over øya, og tidspunktet er ca. 18.26. Vi snakker altså om en stund etter Breivik også har kommet til øya.

(Viser film)

Holden: Nå skal vi gå nærmere inn på tiltaltes handlinger på Utøya. Som et verktøy for å illustrere hans bevegelser og handlinger har politiet laget en visualisering av hendelsesforløpet. Denne fremstillingen som dere nå skal få se, bygger på en analyse av alle vitneforklaringene som politiet har mottatt samt data fra telefonsamtaler og tekstmeldinger som er innhentet fra teleoperatørene. Som dere kommer til å se, så angis det flere fastpunkter med klokkeslett. Her mener vi altså med sikkerhet å kunne si at Breivik var nettopp der, til akkurat det tidspunkt som angis. Mellom fastpunktene trekkes linjer for å illustrere hvordan vi tror Breivik har beveget seg. Når jeg nå brukte ordet «tror», så er det for å understreke at Breivik kan ha beveget seg på en annen måte mellom fastpunktene enn linjen gir uttrykk for. Underveis vil en innringning til politiet fra en person på øya bli avspilt, og det en del som ikke er tillatt kringkastet, så da skal jeg være påpasselig med å varsle dem uttrykkelig. Videre så vil dere få høre Breiviks to innringninger til politiet.

Her ser vi øya, og her kommer Breivik. Ca. klokken 17.17 ankom Anders Behring Breivik Utøya med MS Thorbjørn. Ca. klokken 17.21 faller de første skuddene. Han dreper da tre personer. Vi er i området ved hovedhuset.

(detaljer om draps- og skadehandlingene utelates)

14.00-14.15

Holden: (.) (beskrivelser av drapshandlinger, utelatt fra det ordrette referatet)

Holden: Cirka klokken 17. 44 skjøt Breivik to skudd gjennom døren i skolestua. På det tidspunktet befant det seg 47 personer inne i bygningen. Cirka klokka 17.50 er Breivik i området ved kaia og hovedbygningen. Han utløser da to røykgranater og han skyter mot båten «Reiulf» som treffes av seks skudd, men ingen skades. Han vender deretter tilbake til kafébygget, og før klokka 17. 57 tar han med seg en mobiltelefon som han finner der. Cirka klokka 18.00 snakker Breivik med politiet første gang:

Politiet: Politiets sentralvakt.

Breivik: Ja, god dag, mitt navn er Anders Behring Breivik, i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Jeg er på Utøya for øyeblikket. Jeg ønsker å overgi meg.

Politiet: Ok, hvilket nummer ringer du ifra?

Breivik: Jeg ringer fra en mobil.

Politiet: Du ringer fra din mobil..

Breivik: Nei, ikke min mobil, en annen.

Politiet: Ok, en annen. Hva het du for noe? Hallo? Ja, hallo?

(Samtalen blir brutt).

Holden: Det var samtalen klokken 18.00. Før jeg går videre, må jeg ta et raskt steg tilbake, til storesalen. Der forklarte jeg retten i sted at det var fem personer som ble drept. Der unnlot jeg å nevne at det også er to personer som ble skuddskadd.

(lengre sekvens utelatt på grunn av detaljerte beskrivelser av draps- og skadehandlinger)

Politiet: Det er telefonen til politiet.

Breivik: God dag, mitt navn er Anders Behring Breivik.

Politiet: Ja, hei.

Breivik: Jeg er kommandør i den norske motstandsbevegelsen.

Politiet: Ja, hei.

Breivik: Kan du sette meg over til operasjonsleder for Delta?

Politiet: Ja, hvor kommer du inn og hva gjelder det?

Breivik: Jeg er på Utøya.

Politiet: Du er på Utøya, ja.

Breivik: Jeg har fullført operasjonen min, så jeg ønsker å overgi meg.

Politiet: Du skal overgi deg, ja.

Breivik: Ja.

Politiet: Hva var navnet ditt, sa du?

Breivik: Anders Behring Breivik.

Politiet: Og du var kommandør i ...?

Breivik: «Knights Templar Europe», heter organisasjonen. Men vi er organisert i den antikommunistiske og norske motstandsbevegelsen mot islamisering av Europa. Mot islamisering av Norge.

Politiet: Ja ...

Breivik: Jeg har nettopp utført en operasjon på vegne av Knights Templar Europa og Norge. Og med tanke på at operasjonen er fullført, så er det akseptabelt å overgi seg. Til Delta.

Politiet: Du ønsker å overgi deg til Delta?

Breivik: Kan du overføre meg til operasjonsleder for Delta?

Politiet: Ja, du snakker for så vidt med en som på en måte har overordna ansvar.

Breivik: Ok, bare finn ut det du skal, også bare ringer du på denne telefonen her, ikke sant?

Politiet: Jeg har ikke det telefonnummeret, hallo?

(Samtalen blitt avbrutt).

Holden: I trafikkdata innhentet fra basestasjoner og 112-sentralen, har det kommet fram at denne oppringningen ble foretatt via IMEI-nummeret til mobiltelefonen, og ikke via simkortet. Det er en sikkerhetsfunksjon innebygd i mobilnettverket som sikrer at det alltid er mulig å ringe nødnummer, uavhengig av om telefonen er låst eller har et gyldig eller fungerende abonnement eller simkort.

Grunnen til at denne samtalen gikk over på IMEI-nummeret, og ikke via simkortet, er usikkert. Resultatet er i alle fall at telefonnummeret ikke kom opp på skjermen til operatøren i Søndre Buskerud som mottok samtalen, og som da formodningsvis er årsaken til at det på slutten av samtalen gis uttrykk for at hun ikke har nummer fra telefonen som Breivik ringte fra.

(sekvens utelatt på grunn av detaljer i framstilling av draps- og skadehandlinger)

Holden: Cirka klokken 18.30 blir pågripende enhet fra politiet ilandsatt på øya. Og her har vi tatt med litt fra filmen fra dette helikopteret som viser noe av dette. (Avspiller film fra helikopteret).

Rett før klokka 18.34 så kommer den pågripende enheten fra området til skolestua, og cirka klokka 18.34 blir Anders Behring Breivik pågrepet. Det er slik Breivik så ut rett etter at han ble pågrepet, det er et bilde som er tatt med mobiltelefon av en av personene fra Delta-styrken. Han har her fått skåret over vesten han hadde på seg. Senere blir han tatt med til hovedhuset og der har vi bilder av ham derfra.

14.15-14.30

Holden: Senere blir han tatt med til hovedhuset, og der har vi bilder av ham derfra. Hvis vi skal summere opp dette hendelsesforløpet, så kan det, og skal gjøres, på to måter. Først viser vi Breiviks bevegelser under ett. (Bildefremvisning). Så har vi laget en oppstilling hvor de døde og skadede plasseres på øyen. De døde har rødt og de skadde er merket gult. Så har vi disse som ble truffet to ganger, de har et totall inne i sirkelen

(kort sekvens utelatt på grunn av detalj i draps- og skadehandling)

Før vi forlater Utøya helt, vil jeg i likhet med hva jeg gjorde under redegjørelsen for regjeringskvartalet, understreke at tiltalen favner videre enn de personene som uttrykkelig er navngitt. Hvis jeg igjen kan be retten om å ta fram perm nummer syv fra det faktiske utdraget. Slå opp under skilleark én, så ser retten at navnene til de 462 personene som var på Utøya da hendelsen fant sted, men uten å være navngitt, er inntatt. Da dels etter arbeidsoppgaver, fylkesvis for flesteparten av deltakerne.

I tillegg er navnene til fem båtførere som bisto i redningsarbeidet og ble beskutt, inntatt. Påtalemyndigheten ønsker at også denne opplesningen gjøres til en del av sakens dokumenter, og da antar jeg også her at vi kan anse dette for dokumentert, med denne henvisning og fremleggelse.

Arntzen: Det anses dokumentert.

Holden: Og da ser jeg at klokken er 14.20, og da kan det kanskje være hensiktsmessig å ta pause før vi går videre.

Arntzen: Da tar retten tjue minutters pause.

13.45-14.00

Holden:

(sekvens redigert bort på grunn av detaljer i gjerningsbeskrivelsene)

Cirka klokken 17.26 gikk Breivik inn i kafébygget. På dette tidspunktet befant det seg cirka 500 personer i området som da er farget blått.

Og gitt handlingene som nettopp hadde skjedd i dette området, var det ikke overraskende at følgen ble slik: Alle flyktet bort. Men, som vi vet, dette er en øy, og for mange ble vannet en naturlig barriere, og det var mange som gjemte seg i vannkanten. Her ser dere en skisse over kafébygningen. Og her ser dere illustrasjonen på at Breivik har kommet inn. Så ser dere en blinkende rød prikk i venstre hjørne. Denne prikken er ment å illustrere (NN). Hun har nettopp vært utenfor bygget og sett deler av Breiviks handlinger og beveger seg inn på et toalett. Og da har hun kontakt med Søndre Buskerud politidistrikt. Denne samtalen skal vi få høre et utsnitt av.

Og her er det ikke til å legge skjul på at dette er kraftig lydmateriale. Og det er også av retten unntatt kringkastingsadgangen, og i tillegg så vil jeg også her understreke at jeg er kjent med at det er flere som ikke ønsker å høre dette klippet. Så her tar vi en lite kort pause, slik at personer kan få forlate noen saler de sitter i, før vi spiller av denne, som altså varer litt i overkant av tre minutter.

(Kort Pause)

Holden: Da trykker Nissen på play:

(Lydopptak av telefonsamtale fra ung jente til Nordre Buskerud politidistrikt. Hele denne samtalen er utelatt):

Arntzen: Da er den lydloggen over, Nissen.

Nissen: Ja.

Arntsen: Og da er det igjen tillatt å kringkaste.

Holden: I lillesaken døde syv personer.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

Det var seks personer som ble skadet, altså truffet av skudd, overlevde. Unnskyld, en liten presisering som jeg kommer tilbake til. Det var seks som ble truffet av skudd.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

Det var mange personer som hadde søkt tilflukt inne i kafébygget. Breiviks handlinger fikk den konsekvens at alle, eller mange, forsøkte å rømme bygningen. Breivik selv gikk inn i storsalen cirka 17.27. Her drepte han fem personer.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

Klokken 17.27 gikk Breivik videre ut hoveddøren og løsnet skudd nedover bakken. Han kom inn igjen cirka ett minutt senere, 17.28, og da drepte han én person i gangen.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

Nedenfor Kjærlighetsstien er det en skrent. Der ble fem personer drept.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

I dette området var det ti personer som ble skadet av skudd.

(detaljer om gjerningsbeskrivelse utelatt)

Etter at Breivik hadde skutt og drept personer ved Kjærlighetsskrenten, flyktet to personer på Kjærlighetsstien og tok seg ned en vegg mot Tyrifjorden.

14.40 - 14.45

(Tilbake etter 20 minutters pause.)

Arntzen: Da fortsetter vi forhandlingene. Vær så god, statsadvokat Holden.

Holden: Takk for det. Ærede tingrett. Jeg var i ferd med å avslutte hendelsene som fant sted på Utøya. Og dere har fått sett bilder av Breivik som pågrepet. Det som gjenstår nå, er at jeg skal knytte noen få kommentarer til tidsperioden etter pågripelsen. Og så skal jeg gå igjennom påtalemyndighetens bevisoppgave, og jeg skal gi en kortfattet orientering om hvordan det faktiske utdraget er bygget opp.

Etter at Breivik ble pågrepet av politiet, så har det vært gjennomført 31 avhør av ham. Han har sittet i avhør i 223 timer og 47 minutter, og det er utferdighet 1.137 protokollerte sider. Som kjent, så har det vært gjennomført to judisielle observasjoner av Breivik. Den første ble utferdiget av Torgeir Husby og Synne Sørheim, ble avgitt 29. november i fjor, og hadde konklusjonen at Breivik var utilregnelig. Den rettsmedisinske kommisjon hadde ingen vesentlige merknader til erklæringen.

Så er dere videre kjent med at de to siste sakkyndige, Aspaas og Tørrissen, avleverte sin erklæring 10. april, med motsatt konklusjon, altså at Breivik er tilregnelig. Den rapporten har foreløpig ikke vært gjennomgått av Den rettsmedisinske kommisjon. Jeg skal ikke si noe som helst om rettspsykiatri nå. Jeg vil imidlertid kort gjøre retten kjent med at vi har reservert en egen perm til rettspsykiatri i det faktiske utdraget, og der ligger begge erklæringene i bind 6. Jeg tror nok det er hensiktsmessig at retten allerede nå begynner å bla litt i disse erklæringene ved leilighet. Noe utover det sier jeg ikke om rettspsykiatri.

Jeg varslet da vi startet for noen timer siden, at jeg avslutningsvis skulle knytte noen kommentarer til påtalemyndighetens bevisoppgave og det faktiske utdraget. Når det gjelder bevisoppgaven, så er den bygget opp i bevistema. Jeg skal kort gå igjennom den. Vi har bevistema 1, som er tiltaltes forklaring. Den starter vi på i morgen. Og den er planlagt å vare til og med mandag 23. april. Bevistema 2 om bombe og åsted, her er Tor Inge Kristoffersen først. Dette må komme, han er ansatt i Departementenes servicesenter og vil fortelle noe om de observasjoner sikkerhetstjenesten gjorde av varebilen denne ettermiddagen 22. juli.

14.45-15.00

Holden: (.) Så kommer det en representant fra forsvarsbygg, Futura, som heter Svein Olav Christensen, han vil fortelle litt mer om hvilke konsekvenser bomben hadde for bebyggelsen i nærheten, og han vil også trekke noen slutninger om faregrad og hvor kraftig bomben var. Etter dette kommer politioverbetjent Ragde fra Oslo politidistrikt, hun vil fremvise bilder fra regjeringskvartalet. Politioverbetjent Thor Langli var innsatsleder fra politiet i regjeringskvartalet, han vil fortelle dere noe nærmere om hvordan situasjonen var da han kom.

Etter dette går vi over på tema de avdøde Oslo, her vil først Arne Stray-Pedersen fra Nasjonalt folkeinstitutt gi en generell innledning om hva slags type skader denne type påvirkning gjør med en menneskekropp, før han vil gå igjennom de åtte avdøde. Og her vil det bli vist illustrasjoner fra Størseth, en kriminaltekniker fra Follo politidistrikt. Her har vi valgt å gjøre det slik at bilder av de avdøde på åstedet blir ikke vist her i retten, men i det faktiske utdragene som er overlevert aktørene, så ligger det bilder av hver enkelt avdød på åstedet. Etter obdusenten har avsluttet sin forklaring, så vil vi gå over til de ni fornærmede fra Oslo som er navngitt i tiltalen.

Jeg sier ikke noe utover det. Som rettens fagdommere er kjent med, så har vi her noen spørsmål som knytter seg til oppmøte. Jeg foreslår at vi ikke går innpå det, men tar det når den tid kommer. Vitnene 17 til 22 er personer som ikke er navngitt i tiltalen, men som er tatt med for å belyse hvilke opplevelser den gruppen av mennesker har hatt som ikke har sitt navn i tiltalen. Det femte bevistema, er konsekvensene for berørte departementer. Her kommer departementsråd Killengren til å redegjøre om det for retten. Hvis tidsskjema holder, så vil vi bevege oss over mot Utøya 3. mai. Og her vil vi først få høre fra Simen Brænden Mortensen som var vakt for AUF og som hadde kontakt med Breivik.

Dernest vil Jon Olsen møte, han var driftsleder for Utøya AS, og var kaptein på MS Thorbjørn, da Breivik ble fraktet over. Etter dette vil dere få en redegjørelse for våpen og åsted. Det er en ansatt fra Kripos, Morten Støen, som vil redegjøre for våpnene. Mens to kriminalteknikere, Dyresen og Sandsbråten vil vise dere bilder og fortelle dere om undersøkelser som ble gjort. Og her er det nok slik at vi kommer til å ta Dyresen og Sandsbråten først, og Støen deretter. Altså motsatt rekkefølge av det som er uttrykt i bevisoppgaven. Etter dette går vi over til de avdøde fra Utøya. Her vil først doktor Torleiv Ole Rognum gi en generell redegjørelse for hvordan obdusentene organiserte arbeidet, og generelle opplysninger om skadeomfanget. Og deretter vil vi gå over til de 69 avdøde.

Her har vi valgt å gjøre det slik at den første dagen så vil det bli gått gjennom de ni første i tiltalen fra Utøya, og deretter har vi fem dager med tolv avdøde hver dag. Her har det selvfølgelig vært en betydelig utfordring for oss å fastsette tidspunkter, kjøreplan, for akkurat dette tema, men vi har håp og tro om at dette vil være tilstrekkelig tid til at dette tema blir belyst på en god og grundig og respektfull måte. Etter vi har gått gjennom alle de avdøde, så er tiden kommet til de fornærmede, altså de som ble truffet av skudd, men som overlevde. Og de kommer i den rekkefølgen som er angitt i rekkefølgen, og dere ser i bevisoppgaven at de har tallene fra 31 til 63. Fra tallene 64 til 76 er personer som ikke er navngitt i tiltalen, dere ser den første er (navn utelates).

Tilbake til side 7 og pågripelsene av Breivik.

Her vil vi først få høre Erling Melby, han var første enhet på landsiden. Politibetjent Hans Mattis Hamborg, aksjonsleder fra Hønefoss politistasjon, politioverbetjent Gåsbakk, han var innsatsleder på Utøya fra Hønefoss politistasjon, også med på pågripelsen av Breivik. Politiførstebetjent Terje Klevengen, aksjonsleder for beredskapstroppen, og så vil professor Jørg Mørland møte for å gi en vurdering av om Breivik var påvirket da han ble pågrepet.

Etter dette har vi tatt en bolk som vi har kalt, om kontakt med Breivik (navn utelates)

Videre så har vi lagt inn et tema 12 fra etterforskningen.

Her vil det først komme en politimann som beskriver etterforskningens mandat, navnet er ikke fullstendig plassert ennå. Deretter vil Nissen som sitter noen hakk til høyre, møte og redegjøre litt for politiets analysearbeid. Politioverbetjent Dag Uppheim fra PST vil si noe om Breiviks kompendium. Anette Seip vil fortelle om Breiviks anskaffelser, dette tema som jeg allerede har berørt på overflaten, og politioverbetjent Unn Hege Sørensen vil gi dere nødvendig informasjon om Breiviks økonomi.

Politioverbetjent Vidar Sæther vil forklare seg om funn og kanskje også enkelte vurderinger i forhold til tema Knights Templar. Etter dette er det satt av syv dager til bevisførsel fra forsvarer og bistandsadvokater. Og før det er satt av et tema rettspsykiatri, og her er det da de fire sakkyndige som naturligvis vil avgi forklaring, så er videre seniorrådgiver Randi Rosenqvist innkalt og professor Tarjei Rygnestad, leder av rettsmedisinske kommisjon og overlege Karl Heinrik Melle, som er leder av psykiatrisk gruppe i den rettsmedisinske kommisjon.

Videre har påtalemyndigheten mottatt et forslag fra de koordinerende bistandsadvokater om supplerende bevis under skyldspørsmålet. Vi har besluttet at vi bifaller alle navnene på den listen, slik at det vil bli satt opp under påtalemyndighetens bevisoppgave, og disse navnene er som følger: Journalist Øyvind Strømmen, vitne har kunnskap om høyreekstreme miljøet, særlig på nettet, seniorforsker og historiker ved Holocaustsenteret Terje Emberland, samme tema som Strømmen, og professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen som tidligere har fulgt høyreekstreme miljøer nøye. Videre vil politietterforsker Geir Løken, som har gjennomført avhør av Breivik, møte. Asbjørn Raklev, en politioverbetjent som har vært avhørsleder, vil også bli innkalt.

Barnepsykiater Per Olav Næss, tidligere overlege på Senter for ungdomspsykiatri, han skal forklare seg om tiltaltes personlighetsmessig og psykiske fungering fra opphold ved senteret som 4-åring. Psykolog Eirik Johannessen fra Vestre Viken vil bli innkalt for å forklare seg om sin utredning og testing av Breivik på Ila fengsel. Avslutningsvis så er det tre personer som er innkalt for å belyse den første sakkyndigrapporten fra Sørheim-Husby, det er psykiater Arne Thorvik, psykolog Svenn Torgersen og Ulrik Fredrik Malt fra Rikshospitalet. Jeg vil videre presisere at påtalemyndigheten har i brev til tingretten og sakens aktører 23. mars uttrykkelig gjort oppmerksom på at så snart vi har fått tilstrekkelig tid og anledning til å sette oss inn i erklæring nummer to, og etter at vi har mottatt konklusjonen fra den rettsmedisinske kommisjon, så vil vi vurdere å komme med et ytterligere tillegg til vår bevisoppgave. Det er et arbeid som vi er i gang med, men som vi først vil konkludere med i hvert fall tidligst etter at vi har hørt kommisjonens holdning til rapport nummer to. Så er det nevnt.

15.00-15.15

Arntzen: Holden, tingretten må vurdere nå fritakssøknader på medisinsk grunnlag, som dere kanskje er blitt orientert om så foretok vi et fritak, beslutning om fritak lørdag, som blir oversendt til partene. Jeg anmoder om at vi prøver å utnytte tiden som faller bort ved de vitner som blir fritatt. .(ikke hørbart) innstevning av nye vitner.

Holden: Vi skal gjøre vårt beste for å fylle den plassen med fornuftig tidsbruk. Det var det jeg tenkte å si om bevisoppgaven. Når det gjelder det faktiske utdraget, så tror jeg skal være nokså rund om det, slik at det ikke er nødvendig å ta fram utdraget på pultene. Jeg kan imidlertid kort orientere om at perm én først og fremst knytter seg til Oslo-delen av saken. Der er det også bilder, kriminaltekniske åstedsundersøkelsesbilder fra Utøya. Perm to, tre og fire er viet avdøde fra Utøya. Perm fem inneholder skadde fra Utøya.

Og så har vi også denne bolken fra etterforskningen, som ligger der. Perm seks inneholder rettspsykiatri. Og den syvende permen har dere fått allerede høre at der har vi noen lister over personer som ikke er navngitt i tiltalen. Den permen er for øvrig nokså åpen, slik at vi har anledning å fylle på med ytterligere dokumentasjon underveis. Og pagineringen er gjort innenfor hvert enkelt område, slik at ytterligere påfyll ikke skal gjøre det vanskelig å følge med. Det tror jeg var det påtalemyndigheten ønsket å fremføre innledningsvis. Så da sier jeg takk.

Arntzen: Mange takk. Ønsker forsvareren ordet til kommentarer?

Lippestad: En pause bare. Ærede rett. Ærede motpart. Det er påtalemyndighetens oppgave å belyse saken. Og det er jo da påtalemyndigheten som i sitt innledningsforedrag skal redegjøre for de bevis som skal føres. Vi som forsvarere har en kort mulighet til å komme med våre kommentarer. Og den anledningen skal vi benytte. Og vi vil også si kort noe om vår oppgave. Jeg regner med at vi er ferdig om cirka 20 minutter.

Det som er utgangspunktet, det er at tiltalte ikke erkjenner straffskyld, som vi har hørt. Han erkjenner de faktiske forhold. Så han bestrider ikke faktum, men han erkjenner ikke straffskyld. Og han sa som grunnlag for det tidligere i dag, at han påberoper seg nødrett. Og det vil han sikkert si noe mer om de fem dagene han skal forklare seg. Et annet spørsmål som blir veldig sentralt i denne saken, naturlig nok, er spørsmålet om tilregnelighet. Det er viktig å avgjøre om han kan straffes for de handlingene han har utført, eller om han skal overføres til psykisk helsevern. Det foreligger to sakkyndige rapporter, som vi vet, med to forskjellige konklusjoner. Og grunnen til at jeg nevner dette innledningsvis, det er fordi jeg vil bruke litt tid (. teknisk brudd) viktig det er.

Vi har stor forståelse for de etterlattes, pårørendes og de skadelidtes synspunkter når det gjelder at denne rettssaken ikke skal bli en talerstol for tiltalte. Vi vet og skjønner og har forståelse for at det er tøft for de etterlatte å høre hans sine forklaringer. Og man kan også stille seg spørsmålet, når faktum ikke bestrides, hvorfor skal man da bruke mange dager, mer enn en uke, på å høre hans forklaringer. På den annen side, og det er veldig viktig, så har han en rett, tiltalte en rett til å forklare seg. En grunnleggende rettighet etter norsk lov.

Og det er også en menneskerett. Men kanskje enda viktigere, så er hans forklaring kanskje det viktigste bevismiddelet som retten får seg presentert for å kunne avgjøre på selvstendig grunnlag om han er tilregnelig og kan straffes, eller ikke. En grunnleggende rett etter norsk lov, og det er også en menneskerett. Og kanskje enda viktigere, så er hans forklaring kanskje det viktigste bevismiddelet som retten får seg presentert, for å kunne avgjøre på selvstendig grunnlag om han er tilregnelig og kan straffes eller ikke. Og det er svært viktig å kjenne og forstå i denne saken.

Derfor er det viktig å høre mannens ideologi, hans planlegging, hva han tenker på og ikke minst hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg vil også varsle den ærede rett om at tiltalte vil fremme et ønske i morgen om å kunne bruke et støttedokument ved oppstart av sin forklaring. Det er et skriftlig dokument som han har forberedt, og som det vil ta cirka 30 minutter å lese opp. Jeg er klar over at utgangspunktet er en muntlig forklaring, og han vil jo selvfølgelig forklare seg muntlig. Men jeg mener det er viktig at han får lov til, og anledning til, å lese opp dette dokumentet, så vi er sikre på at han får med seg alt det han ønsker å formidle til retten. Nå skal jeg si lite grann om vår bevisoppgave og de bevis vi ønsker å føre i tillegg til det påtalemyndigheten da vil gjøre. Det er fem temaer. Jeg kommer ikke til å gå gjennom navnene, men nevne temaene og lite grann hvorfor vi vil ønske å belyse temaene.

Det første tema, som er viktig naturlig nok, og det er kanskje det aller viktigste tema, det er helsefaglige vitner. Det er helsefaglige vitner fra Dikemark og Ila. Og det jeg må si før vi går gjennom disse temaene, det er jo at tiltaltes ønske, det er jo å bli dømt som tilregnelig. Slik at vår bevisføring vil bygge opp under et tilregnelighetsspørsmål, tilregnelighetsavgjørelse. På en første bolken er helsefaglige vitner fra Dikemark, de som har observert ham, og fra Ila, de som har fulgt ham opp mens han har sittet inne. Det neste tema, eller bolken, det er fagfolk på historie ...

Arntzen: Lippestad, unnskyld at jeg avbryter ...De som har observert ham, er navnene deres oppgitt på bevisoppgaven som er formidlet til retten?

Lippestad: Det vil vi komme med.

Arntzen: Ja, nettopp. For jeg sitter foran meg med en bevisoppgave som kom inn hit 13.04. Så hvis du bare kan knytte dine temaer til navn på den oppgaven.

Lippestad: Ja, jeg kan gjøre det, men den er ikke organisert på den måten som jeg nå gjennomgår disse temaene, så derfor blir det lite grann annerledes. De helsefaglig vitnene står ikke her, for som vi vet så er det relativt nylig at vi fikk den sakkyndigrapport nummer 2, og vi måtte bruke noe tid på å lese og finne ut av hva de forskjellige der mente, som det var referert til, blant annet de som har observert ham, derfor kommer vi tilbake med de navnene.

Arntzen: Er det mange navn?

Lippestad: Det er mellom fem og ti navn som jeg kan varsle, men som sagt vi skal komme tilbake og være konkrete. Men det er viktige vitner, nå som vi vet hva de mener. Så er det fagfolk neste bolk, fagfolk på historie, politikk, religion og samfunn. Det er vanskelig å forstå Breiviks verdensbilde.

Vi ønsker å føre disse sakkyndige for å kaste lys over subkulturer og ekstreme kulturers syn på verden. Det er slik, eller spørsmålet er det. Er dette synet som Breivik forfekter i sin forklaring hans, og er han alene om det i denne verden, eller er det små kulturer, subkulturer, som mener det samme. Det har betydning for tilregnelighetsspørsmålet og det er viktig å få fagfolk til å belyse det spørsmålet. Neste bolk er personer med tilknytning til høyreorienterte og venstreorienterte, i tillegg til personer med tilknytning til andre typer ekstreme miljøer.

Disse kan også kaste et ytterligere lys over ideologi, verdensbilde og også Breiviks forestilling om at det er en krig pågående i Europa. Som fjerde bolk så vil vi føre vitner som kan si noe om marginaliserte gruppers mulighet for å komme til uttrykk på demokratisk vis i Norge, blant annet gjennom bruk av pressen. Og siste gruppe vil være noen relativt få personer, representanter fra Arbeiderpartiet, og grunnen til det er at det var Arbeiderpartiet som var gjenstand for tiltaltes angrep, og han mener å ha en grunn for å angripe Arbeiderpartiet, og poenget med å føre da blant annet partisekretær er jo for å høre om politikk som de fører på det området som Breivik er så kritisk til.

Det var kort om bevisoppgaven. Men det jeg også må si er rett, og det er mer proseduell karakter, vi må ta forbehold om ytterligere anførsler og vi må, må jeg innledningsvis si, også ta forbehold om å begjære utsettelse av rettssaken. Vi mottok så sent som klokken 16 fredag, etter siste arbeidsdag, før denne rettssaken, over cirka 2.000 sider ny dokumentasjon i saken. Det er avhør, det er i og for seg ikke så kritisk, for der har vi vært med selv og kjenner, men det mer kritiske er analyse om organisasjonen Knights Templar og hvorvidt den eksisterer eller ikke eksisterer. Og ikke minst en rapport om bruk av sosiale medier.

Vi mottok altså et stort materialet så sent som klokken 16 fredag. I dag først, så mottok vi det faktiske utdraget. Vi ber ikke om en utsettelse på det nåværende tidspunkt. Men for ordens skyld ber vi om at det protokolleres, at vi har mottatt omfattende bevismaterialet sent i saken. Så får vi komme tilbake til eventuelle følger som dette kan få når vi har gjennomgått materialet, når det da gjelder spørsmål om ytterligere bevisføring og eventuell utsettelse, hvis det skulle være naturlig som følge av det vi måtte finne når vi har gjennomgått materialet. Takk.

Arntzen: Ja, takk for det. Ønsker de koordinerende bistandsadvokatene å komme med noen opplysninger til sitt bevisforslag, eventuelt andre ting?

Frode Elgesem: Ærede rett. Statsadvokatene har fremlagt en samordnet bevisoppgave som inneholder i alt 15 navn. Ti av dem er allerede presentert av aktor, de ti navnene som er presentert av aktor, gjelder på en eller annen måte tilregnelighetsspørsmål.

Tidsrom 15.15 - 15.30

Elgesem: Som er et spørsmål som også bistandsadvokatene er opptatt av at blir belyst på en grundig måte i saken. Og bevisoppgaven på det punkt må ses i lys av det behovet. I tillegg til det så har bistandsadvokatene tilbudt bevis knyttet til spørsmålet om psykiske ettervirkninger for etterlatte og fornærmede.

Det er oppnevnt to sakkyndige, Are Holen og Dagfinn Winje, som har avgitt en sakkyndigrapport om dette, som nå finnes i perm syv. Det er et tema som jo dekker ett punkt i tiltalen, nemlig en del av konsekvensen, som går på psykiske ettervirkninger. Og som selvfølgelig øker straffverdigheten av handlingene som er foretatt i denne saken.

I tillegg til Dagfinn Winje og Are Holen så er det bebudet et vitne fra gruppen av etterlatte fra regjeringskvartalet for å vitne om dette, et vitne fra gruppen av etterlatte fra Utøya og en av ungdommene fra Utøya som ikke er fysisk skadet. Disse navnene vil bli oppgitt senere. Dette er for så vidt også bevisstoff som har betydning for bistandsadvokatene i andre saker, altså i erstatningssakene, de sivile sakene.

Det er ikke fremmet noen sivile krav i denne saken. Det er resultat av en dialog mellom aktørene i saken og er et vesentlig bidrag til at denne saken lar seg gjennomføre på en effektiv måte. Kravene vil bli fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning, og dette bevismaterialet vil for så vidt også da ha en betydning i de sakene.

Jeg nevner helt avslutningsvis at bistandsadvokatene er spredd rundt i dette tinghuset og 17 overføringsdomstoler, 166 i tallet. Vi har fått i oppgave å stille spørsmål på vegne av dem. Så vi har kommunikasjon med alle sammen via e-post og sms og vil derfor arbeide med det når vi sitter her, og formidle spørsmål til retten på vegne av hele denne gruppen, i den grad det er behov for det. Takk.

Arntzen: Mange takk. Da er vi ferdige med første rettsdag, og vi begynner i morgen med tiltaltes forklaring. Retten hevet.

(ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Bosetter 76 flykninger

4. november ble det fattet bosettingsvedtak på 19.540 flyktninger i norske kommuner frem til 2016.

...

Er dette Oppdals nye ordfører?

Kirsti Welander er i førersetet for å bli Arbeiderpartiets førstekandidat som ordfører.

...

Fem sorter til jul

I stedet for å stå på hvert sitt kjøkken, fant damene ut at det er mye mere sosialt å arrangere et aldri så lite bakekollektiv.

...

Klager på støy

Oppdal kommune har mottatt over 20 innspill til ny konsesjonssøknad på Oppdal flyplass.