...
Dag to av rettssaken mot Anders Behring Breivik. Foto: Heiko Junge, Scnapix/ANB/Pool

Dag 2: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken

Dag 2, 17. april 2012.

Publisert 17.04.2012 kl 09:59 Oppdatert 17.04.2012 kl 20:12

Tips en venn på e-post:

Tidsrom: 9.00-9.15

(Breivik gjorde en hilsen inne i rettssalen)

Arntzen: Retten er satt. Når det gjelder fotografering i dag, så har vi en generell tillatelse til et begrenset antall fotografer, fem minutter hver morgen. Jeg vil be fotografene om å forlate retten når de fem minuttene er gått. I dag har vi ikke kringkastingstillatelse, og følgelig heller ikke alminnelig fotograferingstillatelse fra poolen. Jeg vil begynne dagen med å ta opp et habilitetsspørsmål i tilknytning til meddommer Thomas Indrebø.

Retten ble i dag morges gjort kjent med at han har kommet med en uttalelse den 23. juli hvor han har sagt at dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken. Vi har informert sakens parter og de koordinerende bistandsadvokatene om denne uttalelsen, og jeg vil nå gi partene anledning til å uttale seg om meddommernes habilitet etter dette. Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at meddommeren selv erkjenner å ha kommet med slike uttalelser den 23. juli.

Er det noen som filmer? Ja, den tillatelsen som ble gitt til de første fem minuttene hver rettsdag, den gjelder stillbilder. Til deres orientering. Statsadvokat ønsker dere å kommentere habilitetsspørsmålet?

Holden: Ja, ærede tingrett. Påtalemyndigheten er av den oppfatning at det er naturlig at meddommeren viker sete.

Arntzen: Har forsvarerne noen kommentarer?

Lippestad: Ærede tingrett. Ifølge domstolslovens paragraf 108 og av generelle prinsipper ved EMK at det er egnet til å svekke rettens tillit slik at vi krever at han viker sete. Takk.

Arntzen: Takk. Har bistandsadvokatene kommentarer?

Siv Hallgren: Ja, takk. Vi har diskutert dette, og er av den oppfatning at han er inhabil og dermed bør fratre. Takk.

Arntzen: Da trekker retten seg tilbake for å avsi kjennelse, og vi vil sette rett om cirka en halvtime.


Tidsrom: 10.00-10.15

Arntzen: Da er retten satt. Først så vil jeg oppklare en mulig misforståelse under rettens åpning klokken 9 i dag morges. Det gjelder rekkevidden av rettens kringkastingstillatelse. Det har vært en uklarhet rundt dette, forstår jeg, og det kan også til dels skyldes retten selv, og det beklager jeg. Reglene er som følger: Det fremgår uttrykkelig av rettens to beslutninger hvilke deler av hovedforhandlingen som tillates kringkastet. Når det er tillatt kringkasting, så er det også tillatt med stillbilder til en poolordning, og det er fra to kameraer i salen.

I tillegg til dette så har retten tillatt stillbildefotografering og kun stillbildefotografering fra et større antall fotografer de fem første minuttene rett settes. Og det er femten fotografer som da kan være inne i salen og ta stillbilder de første fem minuttene. Nå er det vår informasjonsavdeling som rister på hodet. Det har vært litt uklarhet med hensyn til antall, om det har vært tolv eller femten. Det har vært tolv. Det var femten første dag, og det er tolv i fortsettelsen. Vi kommer til å legge ut en klargjøring av denne stillbildetillatelsen på våre hjemmesider. På grunn av denne misforståelsen så kringkastet NRK den første sekvensen av dagens rettsmøte. Vi synes da det er ryddigst å følge opp den kringkastingen og nå tillater kringkasting frem til retten har avsagt kjennelse. Deretter er det kringkastingsforbud og dessuten stillbildeforbud. Da håper jeg at dette bidro til å klargjøre reglene, og vi vil også bidra til at dette klargjøres på våre nettsider.

Jeg går da over til å avsi kjennelse. I henhold til domstolslovens § 108 kan ingen være dommer i en sak dersom det foreligger særegne omstendigheter som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Meddommer Indrebø har på internett gitt uttrykk for at tiltalte bør straffes med døden. Retten legger til grunn at hendelsene 22. juli skapte sterke reaksjoner hos mange innbyggere, og at disse reaksjonene kom til uttrykk på forskjellige måter. Indrebøs reaksjoner kom lenge før han ble trukket ut som meddommer. Hans uttalelser er imidlertid egnet til å svekke tilliten til om han vil vurdere skyldspørsmål og eventuell straffeutmåling uhildet. At aktor, forsvarer og koordinerende bistandsadvokater krever at han viker sete, er tillagt vekt i rettens vurdering.

Retten har også lagt vekt på at alle meddommerne i flere møter er blitt spurt om de har uttalt seg om skyld eller straff i 22. juli-saken, og alle har benektet dette. At Indrebø ikke har opplyst om forholdet tidligere, er ytterligere egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet. Retten har etter dette enstemmig kommet til at meddommer Indrebø er inhabil. Meddommer Indrebø deltok ikke i konferansen om sin habilitet eller votering. Slutning: Thomas Indrebø viker sete. Varameddommer Wisløff rykker som følge av dette opp som meddommer i saken. Da er kringkastingstillatelsen over for i dag og likeledes fotografering. Vi går nå over på bevisførselen i saken.

Hallgren: Unnskyld, administrator. Kan jeg bare få lov å komme med en liten ...

Arntzen: Ja.

Hallgren: Det er bare en praktisk opplysning. Professor Malt følger forhandlingene i dag. Han står på bevisoppgaven som var antatt i går. Og han følger da forhandlingene. Dette er tatt opp med aktoratet og med forsvaret. Slik at vi vil bare underrette retten også om dette.

Arntzen: Ja, mange takk. Det er greit. Han er sakkyndig vitne og har som sådan også rett til å være til stede, eller adgang til å være til stede, under forhandlingene.

Når det gjelder videre bevisførsel, så har både tiltalte og fornærmede og etterlatte med bistandsadvokater en betinget rett til å uttale seg etter hvert enkelt vitne og etter hvert enkelt dokumentbevis. Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokater har dessuten anledning til å uttale seg etter tiltaltes forklaring. Jeg kommer ikke til å stille spørsmål etter hvert bevismiddel om det er noen som å gjøre bruk av denne sin rett, men dersom det er tilfelle, så ber jeg om at dette formidles via advokatene.

Vi er nå kommet frem til Breiviks forklaring, og jeg vil be om at tiltalte tar plass i vitneboksen.

(Tiltalte går frem til vitneboksen)

Arntzen: Du kan sette deg. Som tiltalt i en offentlig straffesak så har du ikke plikt til å gi forklaring. Men du har en rett til å forklare deg, dersom du ønsker det. Dersom du benytter deg av denne retten, så vil jeg be deg om å forklare deg sannferdig. Du vil først få anledning til å forklare deg sammenhengende om forhold som du mener har betydning for din sak. Jeg har forstått det slik at du har forberedt et innlegg som du ønsker å fremføre. Jeg har forståelse for at du vil begynne din forklaring med et forberedt innlegg. Jeg ber deg likevel holde deg innenfor den tidsrammen som din forsvarer anga i går. Og du må også være forberedt på at jeg vil kunne komme til å stille deg spørsmål under din opplesning. Du må også være forberedt på at jeg kan komme til å avbryte deg, dersom du beveger deg utenfor det som har betydning for saken.

Det som kommer til å skje etter at du har fremført ditt forberedte innlegg, det er at aktor vil overta og stille deg spørsmål knyttet til ulike temaer. Du har gjennom dine forsvarere sikkert blitt formidlet hvilke temaer dette er. Du vil da dels få åpningsspørsmål, og du må også være forberedt på en del konkrete spørsmål. Dine forsvarere vil deretter få anledning til å stille deg spørsmål og likeledes de koordinerende bistandsadvokatene, de sakkyndige og retten. Vær så god, da kan du begynne.

Anders Behring Breivik: Kjære dommer Arntzen. Lippestad indikerte i går at det vil ta cirka 30 minutter pluss muligens lengre tid. Det som aktoratet gjorde i går, de la rammene for aktoratets arbeid, og jeg føler at jeg må også få lov til å legge rammer for mitt forsvar. Og det klarer jeg ikke å gjøre hvis jeg ikke får fremført denne punktlisten, eller oversikten, over min forklaring. Så jeg håper at jeg får lov å forklare meg relatert til årsaker og motiver for 22.7. Og jeg håper at du ikke avbryter meg.

Arntzen: Du får lov til det. Det jeg snakket om, det var ren opplesning. Dersom du har en punktliste med momenter som du vil holde deg til, så står du friere enn ved en ren opplesning.

Breivik: Det er sant. Jeg har en punktliste, men den vil jeg starte på etter jeg er ferdig med å legge rammene for forsvaret mitt. Så spørsmålet er om jeg får din tillatelse til å legge rammene for mitt eget forsvar. Jeg skal minne deg om at jeg har formidlet 1.100 sider avhør, og det er så massive mengder informasjon at jeg klarer ikke å legge rammene for mitt eget forsvar uten hjelpemidler.

Arntzen: Nei, det forstår jeg. Du kan begynne å legge de rammene.

Breivik: Ja.

Mette Yvonne Larsen: Administrator, jeg får beskjed fra overføringsdomstolene om at de hører ham ikke så godt. Må ta mikrofonen litt lenger ned, Breivik, sånn.

Breivik: Ja, ok.

Arntzen: Klarer du å snakke litt høyere?

Breivik: Jada, det er helt i orden. Jeg skulle også neve at jeg har tonet ned retorikken av hensyn til de fornærmede og de pårørende. Så jeg tror det skal være innenfor akseptable rammer, som også retten kan stå inne for.

Jeg står her i dag som en representant for Den norske og europeiske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske og europeiske motstandsbevegelse. Og som representant for Knights Templar-nettverket. Når jeg snakker, så snakker jeg på vegne av svært mange nordmenn, skandinaver og europeere som ikke ønsker at våre etniske urfolksrettigheter, våre kulturelle og territorielle rettigheter skal fratas oss.

Norsk media og aktorene har hevdet og kommer til å fortsette å hevde at årsakene til at jeg gjennomførte angrepene 22.7. var en tilfeldighet og fordi jeg var en patetisk og ondskapsfull taper som ikke har integritet, ikke har verdighet eller tillit, at jeg er en notorisk løgner, at jeg mangler moral, at jeg er sinnssyk og at jeg derfor bør umiddelbart ignoreres og glemmes av andre kulturkonservative og nasjonalister i Norge og Europa.


Kl. 10.15-ca. 10.25

B reivik: ... etniske urfolksrettigheter, våre kulturelle og territorielle rettigheter skal fratas oss. Norsk mediene og aktorene har hevdet, og kommer til å fortsette å hevde, at årsakene til jeg gjennomførte angrepene den 22/7 var en tilfeldighet, og fordi jeg v ar en patetisk og ondskapsfull taper, som ikke har integritet, ikke har verdighet eller tillit, at jeg er en notorisk løgner, at jeg mangler moral, at jeg er sinnssyk, og at jeg derfor bør umiddelbart ignoreres og glemmes av andre kulturkonservative og nasjonalister i Norge og Europa. De forsøker å påstå at jeg er falt ut av arbeidslivet, at jeg hadde farslengsel, et manglende nettverk, at jeg er ondskapsfull og sinnssyk person, som kun er ute etter oppmerksomhet rundt min egen person. Alt dette har de hevdet. De har også hevdet at jeg er narsissistisk, antisosial, psykopatisk, at jeg lider av bakteriefobi og har gått med munnbind daglig i mange år, at jeg kun liker røde gensere og at jeg har et incestforhold til min egen mor. De har også hevdet at jeg er ynkelig, patetisk, babymorder, en barnemorder til tross for at jeg ikke er tiltalt for å ha drept noen under 14 år. At jeg er feig, innavlet, homo, pedofil, nekrofil, rasist, sosiopat, fascist, nazist, sionist og anarkist. Alt dette er blitt hevdet. De har også hevdet at jeg er både fysisk og mentalt tilbakestående med en IQ på rundt 80.

Jeg er selvfølgelig ikke overrasket over disse karakteristikkene. Før operasjonen så beskrev jeg i detaljer hva jeg forventet at de kom til å si og skrive, og alt dette viser seg tydeligvis å stemme. De fleste der ute forstår at dette kun er løgnaktig propaganda, og det grenser til komedie. Men det er viktig at alle forstår hvorfor disse kulturelitene, journalister, redaktører, og til og med aktorene i denne saken, kommer til å fortsette med å latterliggjøre, håne og lyve om meg. Svaret er enkelt: Jeg har gjennomført det mest sofistikerte, spektakulære, og det mest brutale politiske attentat begått av militant nasjonalist i Europa siden andre verdenskrig. De gjør dette fordi de frykter militant nasjonalisme. De frykter at vi skal klare å påføre den kulturmarksistiske ideologien skade, og multikultur og flerkultur er altså det samme begrepet. Og de vil gjøre alt i sin makt for å hindre dette. Jeg og mine revolusjonære, nasjonalistiske brødre og søstre manifesterer deres verste mareritt. De ønsker å forsøke å skremme andre fra å gjøre det samme. Dette er årsaken til den massive demoniseringen og sykeliggjøringen som har vært og som kommer til å fortsette. Og jeg håper alle nasjonalister og kulturkonservative der ute ikke lar dere bedra av denne propagandaen.

Jeg skal fortsette med å fortelle hvordan det hele startet, og hva som skjedde etter andre verdenskrig. Norge og Vest-Europa har ikke hatt et reelt demokrati siden mellomkrigstiden. Ytringsfriheten i Norge og Europa er et begrep uten reelt innhold. Norge og Europa er kvalt av nærmest total konformitet og er derfor et diktatur. Norge og andre land i Vest-Europa er ikke demokratiske land, og de har ikke vært demokratiske land ssiden mellomkrigstiden, altså mellom første og andre verdenskrig. Hva skjedde sist gang det var ekte demokrati i Europa? Jo, Hitler kom til makten. Og dette er noe av årsaken til at liberalistene og kulturmarxistene etter andre verdenskrig aldri har ønsket å innføre et ekte demokrati og ytringsfrihet. Liberalistene og kulturmarxistene har etter andre verdenskrig samarbeidet om holde nasjonalistene og de kulturkonservative unna makten, da deres ultimate frykt at nye Hitler-er skal dukke opp og starte tredje verdenskrig. Så det som i dag kalles et demokrati, er i realiteten et liberalistisk og kulturmarksistisk diktatur.

Kulturmarxismen, som vant fram i Norge og Vest-Europa, og etter aksemaktenes og kulturkonservatismens fall, ble opphøyet kort tid etter krigen, til den hellige og eneste sannhet. Kulturmarxistene ble opphøyet til det hellige bidrag, som oppløfter sin røst til støtte for internasjonal solidaritet, og som bidrar til et menneskehetens fremskritt. Multikulturalisme, altså flerkultur, inngår nå i denne opphøyde og hellige sannhet. Det skal ikke være lov til å kritisere den hellige sannhet. Kulturkonservatismen og nasjonalismen ble i midlertidig redusert til det forbudte bidrag, som var preget av barbari og av idealer som var formet av hat og umenneskelighet. Disse sannhetene, som ble skapt og vedtatt i 1945, ble senere forsterket under 68-revolusjonen, som jeg skal fortelle litt om nå.

Nasjonalistene og kulturkonservative lå med brukket rygg etter andre verdenskrig og aksemaktenes fall. Europa hadde aldri noen McCarthy, så marxistene fikk stort spillerom. De brukte tiden til å infiltrere mediesektoren og skolesektoren. Den første generasjonen marxistiske infiltratører fokuserte imidlertid mest på skolesektoren, spesielt etter at de samme marxistene hadde fått beskjed av de sosialdemokratiske partiene i Europa om at de var for ekstreme til at de kunne få direkte politiske posisjoner. Dette skjedde ikke bare i Norge, men over hele Vest-Europa. Det var mange marxister som ble universitetslærere, da de mente at dette var den meste effektive metoden å utøve makt. Marxistiske 68-revolusjonen i Norge og Vest-Europa skjedde som et direkte resultat av at vi hadde noen antikommunistiske ledere som McCarthy, som forhindret at marxistene fikk infiltrere mediene og skolesektoren. Men problemet var at selv McCarthy var altfor moderat. Han vurderte faktisk på ett tidspunkt å deportere alle amerikanske marxister til Sovjetunionen, men gjorde det dessverre ikke. Kulturinstitusjoner i Vest-Europa var et lett mål for marxistene å infiltrere, da de borgerlige økonomisk-liberale var mest fokusert på å styre og administrere økonomien. Det lå dermed an til en ny maktfordeling i Europa. Marxistene, som snart skulle kontrollere kulturen, og de borgerlig-økonomiske liberale, som kontrollerte og administrerte økonomien.

Dekonstruksjon er stikkordet. Og de marxistiske, kulturelle reformene introduserte feminisme og kvotering, den seksuelle revolusjon, transformering av kirken, skolene i oppdragelse, i moral, i væremåte, for å nevne noe. 1968 var den marxistiske kulturrevolusjonens år. Resultatet ble fallende autoriteter og en systematisk dekonstruksjon av samfunnsbærende prinsipper og normer. Det ble skapt et sosialistisk, egalitært samfunn i Norge og Vest-Europa, der alle gruppene som ble ansett som offer, fikk makt. Jo større offer du ble sett på, jo lenger opp i det nye hierarkiet kunne du komme. Nasjonalistene og kulturkonervative forble maktesløse. En konservativ kritiker sa følgende i 1968: Om noen år vil marxistene ta seg av kulturen, mens liberalistene og de borgerlige administrerer økonomien. Og han fikk rett. I dag styres kulturen av marxistene. De liberale administrerer økonomien, mens nasjonalistene og kulturkonservative har blitt holdt vekk fra makten siden andre verdenskrig. Som et resultat av dette, lider i dag Norge og mange andre europeiske land av kulturell selvforakt, som skyldes marxistiske doktriner og den flerkulturelle ideologi.

Et par spørsmål, som kanskje er de viktigste i vår tid, og som alle journalister, stortingspolitikere og akademikere burde spørre seg om er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri har blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterte at Norge ble transformert om til en multietnisk og multikulturell stat? Er det demokratisk å gjøre dette uten å spørre folk om råd? Det andre spørsmålet er følgende: Syns du det er udemokratisk at det norske folk aldri er blitt spurt gjennom en folkeavstemning om de aksepterer at Norge tar imot så mange afrikanske og asiatiske innvandrere, at de i fremtiden risikerer å bli gjort til en minoritet i egen hovedstat og eget land? Og da vil noen svare: Nei, det er uproblematisk.


Tidsrom: 10.20-10.25

Breivik: ... fordi det er frie valg. Men da blir neste spørsmål følgende: Siden dere mener at frie valg er nok, forutsetter ikke dette da at de politiske partier og norsk presse har en opplysningsplikt overfor folket om at dette vil bli konsekvensen? Nordmenn og europeere har blitt bedratt og manipulert av de venstrevridde politikerne og journalistene. Og de er aldri blitt forklart hva som blir konsekvensen, nemlig at de kommer til å miste sin etniske gruppe, sin kultur, sine tradisjoner, kristendom og sitt land. Nasjonalistiske og kulturkonservative politiske partier i Europa blir boikottet. Mange har sett ved flere anledninger i Norge og Europa at nasjonalister og kulturkonservative i Norge og Europa ikke får ta del i demokratiet. Våre meninger blir sett på som mindreverdige. Og vi som mennesker blir sett på som annenrangs borgere. Slik har det vært helt siden andre verdenskrig. Det finnes ikke noe reelt demokrati i Norge og Europa, når de liberalistiske og marxistiske elitene regulerer dette. Når de føler for det, så boikotter de demokratiet, Dette gjør de hver eneste gang nasjonalistiske partier er nær ved å ta makten. Jeg skal ta et eksempel fra Østerrike for noen år siden. Da Jürg Haiders nasjonalistiske parti, ØVP, tok plass i koalisjonsregjeringen, ble landet boikottet av 14 land i EU. De sa følgende: Vi kan ikke tillate at et nasjonalistisk og kulturkonservativt parti får innflytelse, fordi politikken deres er intolerant, ondskapsfull og inhuma. Nasjonale og internasjonale nyhetsbyråer la på eget initiativ stort press på Østerrike og kalte dem rasister og nazister. Og de forsøkte dermed å presse dem til å endre mening. Og det samme skjedde når det sveitsiske folk stemte mot minaretforbud for noen år siden. Internasjonale nyhetsbyråer gjorde det samme her, startet store propagandakampanjer og kalte sveitserne rasister og nazister. Igjen så omtalte de som, gjett hva, intolerante, ondskapsfulle og inhumane. Det samme skjer nå i Ungarn, der den nasjonalistiske alliansen er et offer for den samme demoniseringen. Også her boikotter marxistene og liberalistene demokratiet og forsøker å presse ungarerne til å endre mening ved å kalle dem fascister, nazister, intolerante. Svenske nyhetsbyråer fortsetter å gjøre det samme mot det politiske partiet Sverigedemokraterna i Sverige. Norske nyhetsbyråer har gjort det i 20 år i Norge mot Frp. Også her boikotter de demokratiet og forsøker å presse nordmenn og svensker til å endre mening ved å kalle dem rasister, intolerante, ondskapsfulle og inhumane. Norske og europeiske politikere og journalister bør spørre seg følgende spørsmål, da dette er svært viktig: Har norsk presse noen gang drevet kampanjejournalistikk mot Frp før valg, med den hensikt å påvirke valgresultatet negativt? Svaret er ja. De har drevet systematisk svertekampanje mot Frp i 20 år, og dette kommer de til å fortsette å gjøre. Og det samme pågår rundt omkring i hele Europa. Kan Norge kalles et demokrati hvis 100 prosent av norske nyhetsbyråer forfekter den multikulturalistiske ideologi og systematisk sensurerer individer som støtter etnisk og kulturell proteksjonisme? Svaret er nei. Norge kan ikke kalles et demokrati så lenge denne systematiske sensuren pågår.


Tidsrom: 10.25-10.30

Breivik: Spørreundersøkelsen til Frank Aarebrot i Norge viser at kun én av hundre journaliststudenter stemmer Frp, og at mer enn 60-70 prosent stemmer venstrevridde politiske partier. Hva tror du årsaken er til dette? Svaret er at journalistfakultetene på høyskolen i Volda og Universitetet i Oslo er totalt dominert av marxistiske lærere. Dette har blant annet ... (ikke hørbart) skrevet om. Og disse marxistlærerne bidrar til å indoktrinere elevene. I alle tilfeller så er det nødvendig å innføre en kvoteringsordning for journalister og redaktører i europeiske nyhetsbyråer. Dette er en én av få muligheter til å få en fri og objektiv presse. En undersøkelse fra Storbritannia viste at 69 prosent av briter ser på innvandring som enten et stort problem eller som et veldig stort problem. Kildereferansene er i kompendiet. En annen undersøkelse fra februar 2010, fra Storbritannia, viste at massive 70 prosent er misfornøyd med multikulturalisme og islamisering. 70 prosent misfornøyd med multikulturalisme og islamisering. Den siste av disse undersøkelsene, fra Storbritannia, viste at tre av fem briter, det vil si 70 prosent av briter, mener at Storbritannia har blitt et dysfunksjonelt land, som et resultat av multikulturalisme. Kilde er The Times februar 2010.

Arntzen: Breivik.

Breivik: Ja.

Arntzen: Det du leser opp nå, er det en opplesning fra ditt manifest?

Breivik: Nei, overhodet ikke.

Arntzen: Eller er det en opplesning fra din forberedelse?

Breivik: Ja. Dette er kun sitater som understreker poenger.

Arntzen: Ja

Breivik: Og det var de foreløpige eksempler. Norge og Europas journalister er antinasjonalistiske, politiske aktivister. De lar muslimene, liberalister og marxister fylle avisene med innlegg, mens de kaller alle andre trangsynte og islamofober, rasister og nazister. De 70 prosent av briter menr at landet sitt har blitt et dysfunksjonelt land, som et resultat av multikulturalisme, hvor mange tror du deler samme oppfatning i Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike? Hvorfor gjennomfører ikke norske, svenske, tyske og franske journalister og ny...


Tidsrom: 10.30-10.45

Brevik: ... det objektive. Men de er ikke objektive. Det er et ufravikelig forutsetning for å få lov til å kalle seg selv en journalist. En journalist som ikke er objektiv og som velger å støtte en multikulturalisme er ikke en journalist, men en politisk aktivist. Cirka 30 prosent av nordmenn og europeere er motstandere av multikulturalismen, men det er ikke et eneste nyhetsbyrå som representerer vårt syn. I et ekte demokrati så skulle i virkeligheten 30 prosent av nyhetsbyråene talt vår sak, og representert våre standpunkter. Men i stedet så er 100 prosent av alle nyhetsbyråer tilhengere av multikulturalisme.

Det eksisterer ikke noe fundament for demokrati og alle vår statsinstitusjoner som skoler og universiteter gjennomsyres av kulturmarxistiske og multikulturalistiske pensum. Flere og flere nasjonalister og konservative innser, slik som jeg har innsett, at demokratisk kamp ikke nytter. Det er ikke mulig å vinne når det ikke eksisterer reell ytringsfrihet, og når flere innser dette de neste tiårene, så er veien kort til våpen. Når fredelig revolusjon umuliggjøres, så bli voldelig revolusjon den eneste løsningen. Det er ingen hemmelighet at motstandere av kulturmarxisme og multikulturalisme ikke har fått ytret seg etter andre verdenskrig.

Dette meningstyranniet er den virkelige terroren. Den ulevelige urettferdigheten som resulterte i at jeg og andre mistet troen på demokratiet, og valgte å bli militante nasjonalister. Det er disse ulevelige urettferdighetene som skapte meg, «lasermannen 2» i Sverige og MSU i Tyskland. Folk som kaller meg ondskapsfull, har misforstått forskjellen mellom brutalitet og ondskap. Brutalitet er ikke nødvendigvis ondskap. Det å kalle noen ondskapsfull forutsetter at du vet noe om en persons intensjoner og motiver. Det er like ignorant å kalle meg ondskapsfull som å kalle USAs militærledere under andre verdenskrig for ondskapsfulle, som bestemte at 300.000 japanske sivile skulle atombombes.

De gjorde det ikke fordi onde, men fordi de kalkulerte med at å ende krigen tidlig, ville spare millioner av liv. De drepte derfor 300.000 uskyldige liv for å kanskje redde flere millioner mennesker. Dette var dermed gode intensjoner og motiver, altså godhet og ikke ondskap. Selv om metodene de brukte var brutale. Jeg og andre militante islamister bruker nøyaktig den samme logikken. Hvis vi kan tvinge Arbeiderpartiet til å endre innvandringspolitikk, og stoppe dekonstruksjonen og koloniseringen, hvis vi kan tvinge dem til å endre retning ved å henrette 70 folk, eller på andre måter bidra til å ødelegge den multikulturalistiske ideologi, så vil selvfølgelig dette bidra til at vi ikke mister vår etniske gruppe, vår kristendom og vår kultur. Dette vil derfor bidra til å forhindre en fremtidig borgerkrig i Norge, som kan resultere i flere hundre tusen døde nordmenn.

Jeg og andre militante nasjonalister i Europa, er 100 prosent overbevist om at hvis vi klarer å stoppe den multikulturalistiske eksperiment i Europa i tide, så vil vi bidra til å redde hundretusener, kanskje millioner, av fremtidige liv, da en stor borgerkrig vil bli avverget. Og vi har dessverre ikke den luksusen at vi kan vente lenger med konfrontasjonen. For hvis vi venter tjue, tretti, førti år til, så vil etniske nordmenn og europeere være i minoritet. Vi har derfor ikke mulighet til å vente lenger, som eksempelet ovenfor, så er intensjonene og motivene basert på godhet, og ikke ondskap. Hvis det er noen som er ondskapsfulle, så er det sosialdemokratene og andre multikulturalister som ikke bare bedriver systematisk etnisk- og kulturell dekonstruksjon.

Siden sosialdemokratene og andre partier i Norge og Vest-Europa valgte å fullstendig transformere landene våre om til multietniske og multikulturelle samfunn, uten engang å spørre folket sitt gjennom en folkeavstemning, så har det kommet tusenvis, titusenvis av trusler om at konsekvensene vil bli svært blodige. Det eneste som bør overraske Norge og Europa, er hvorfor en så stor handling ikke har skjedd tidligere. De har tilrettelagt for konflikt. Norge og Vest-Europa balkaniseres, og som Balkan så vil det hele ende i et blodbad. Og ja, jeg ville ha gjort det igjen. Fordi forbrytelse mot mitt folk og min kultur er tusen ganger så barbariske.

Gjennomføringen av et lite barbari er noen ganger nødvendig for å stoppe et mye større barbari. Distribusjonen av kompendiet 2083, dog å trigge og fremprovosere en heksejakt på moderate kulturkonservative, var nødvendig for å presse fram mer sensur. Som igjen vil øke polariseringen og som igjen vil bidra til økende radikalisering. Kortsiktig så vil det virke selvdestruktivt fordi moderate får så mye negativ oppmerksomhet. Men når disse moderate blir forfulgt, så vil mange av dem bli radikalisert. Og provosere fram en heksejakt var derfor kritisk viktig for saken vår, på lang sikt.

Kulturmarxistene og multikulturalistene har fått hundrevis, kanskje tusenvis av muligheter, til å forandre politisk kurs siden andre verdenskrig. Men de har nektet å endre kurs gang på gang. Spørsmålet er da: Gjør AUF og Arbeiderpartiet dette fordi de er ondskapsfulle, eller fordi de er naive. Og hvis de bare er naive, skal vi tilgi dem, eller straffe dem. Svaret er at de fleste av AUF-ere er naive og indoktrinerte, altså hjernevaskede. Mange har blitt indoktrinert og hjernevasket av voksne Arbeiderpartifolk, eller fra venstrevridd mediene. Alle andre har blitt indoktrinert av norsk skolepensum, eller også av sine foreldre.

Dette var allikevel ikke uskyldige sivile barn, men politiske aktivister som aktivt jobbet for multikulturalisme og kulturmarxisme. Så mange som 44 av 65 AUF-ere hadde lederposisjoner i AUF, og mange var med i andre politiske styrer, og var nominert til fylkesstyrer for Arbeiderpartiet. AUF er svært likt Hitlerjugend. Utøya er en indoktrineringsleir for politiske aktivister, og de hadde den 20. juli blitt indoktrinert i flere timer av en av de mest ekstreme kommunistene i Norge: Marte Michelet, datteren til erkekommunisten Jon Michelet. Hun hadde blitt invitert av AUF sin ledelse som foredragsholder.

Kommunistledere av dette kaliberet, Marte Michelet, til tross for at vår etniske gruppe, som er så sårbar og presset, føler et så stort hat mot vår kulturelle arv at hun valgte å konvertere til islam og få et berberarabisk avkom med en muslim. Og det er kommunistiske foredragsholdere og ledere som dette, som indoktrinerer AUF.

Arntzen: Breivik ...

Breivik: Ja.

Arntzen: Du sa innledningsvis at du hadde moderert din retorikk.

Breivik: Ja.

Arntzen: Av hensyn til de pårørende og etterlatte.

Breivik: Ja. Det blir ikke verre enn dette.

Arntzen: Kan du innrette deg etter det?

Breivik: Jeg skal gjøre det.

Breivik: Før jeg fortsetter, så ønsker jeg å lese et sitat fra John Stuart Mill, en tidligere engelsk parlamentsmedlem og filosof. «En person kan påføre ondskap mot andre, ikke bare gjennom sine handlinger, men gjennom sin uvillighet til å handle. Og i begge tilfeller så er han faktisk ansvarlig for skaden han påfører dem.»

Alle politiske aktivister som forfekter kulturmarxisme og multikulturalisme, bør forvente å bli ansvarliggjort for sine handlinger i fremtiden. Nå vet dere hva prisen for dette er, og dette vil ikke være siste gang Norge og Europa, at dette skjer. Vi militante nasjonalister vet hva som venter når vi velger å kjempe. Vi gjennomfører det ultimate offer, men blir ikke anerkjent.

Du forsøker å redde ditt folk, et folk der majoriteten er så indoktrinert at de tror at de ikke behøver å reddes. Du forsøker å redde ditt folk, men majoriteten svelger propagandaen som pumpes ut av at du er en morder og terrorist, og ikke en nasjonalhelt. Alt dette vet vi jo selvfølgelig på forhånd, så vi klager ikke. Jeg skrev i kompendiet før operasjonen, at jeg ville bli demonisert som en sinnssyk ondskapsfullt monster og terrorist. Det er ikke vanskelig å forutse, så lenge Europa blir styrt av multikulturalister.

Det er en del av prisen vi betaler, det er en del av offeret. Og bli fengslet resten av livet, eller å dø som martyr, for denne viktigste av alle saker, for sitt folks og sin kulturs overlevelse, er den største æren en mann eller kvinne kan oppleve i sitt liv. Dette er ikke bare vår rett, men også vår plikt. Vissheten om at jeg skal fengsles skremmer ikke. Og svaret på dette er enkelt. Jeg ble født i et fengsel, og har levd hele livet i et fengsel. I et fengsel der det ikke er mulig å ytre seg politisk. Et fengsel der det ikke eksisterer ytringsfrihet og der jeg har vært tvunget til å se på mens min egen etniske gruppe og kultur sakte, men sikkert blir dekonstruert av marxister og liberalister. I dette fengselet er det ikke lov å gjøre motstand, og det er til og med forventet at jeg skal applaudere mitt folks og min kulturs undergang.

I dette fengselet så har ledelsen bestemt at hvis man kritiserer, så vil man brennmerkes offentlig, demoniseres, latterliggjøres, dehumaniseres. Dette fengselet heter Norge. Det spiller ingen rolle om jeg er innelåst på en isolatcelle på Ila, eller om jeg bor på Skøyen eller Frogner. Denne ulevelige urettferdigheten er like pressende uavhengig av hvor i Norge du bor. Fordi du sitter med vissheten om at alle bygder og byer til slutt vil ende opp som det multikulturelle helvete som vi kaller Oslo.

Og du sitter der med viten om at demokratisk kamp er nytteløs, fordi de som styrer bruker udemokratiske metoder. Den siste rapporten fra Statistisk sentralbyrå som viser at innvandrere vil komme i flertall i 2040, er svært misvisende og løgnaktig. Den forteller veldig lite om forholdet mellom etniske nordmenn og ikke-norske. Grunnen til at rapporten er verdiløs, er at de bevisst har utelatt alle asiater, afrikanere og ikke-nordiske europeere som er adoptert. De har i tillegg utelatt tredje generasjons innvandrere, ulovlige innvandrere og barn der den ene av forelderen er fra Afrika, Asia eller et annet ikke-nordisk område. Rapporten er bestillingsverk fra multikulturalister, der de forsøker å skjule at etniske nordmenn vil bli gjort til en minoritet i Oslo i løpet av fem år. Dette kommer til å skje.

I tillegg så viser statistikk fra 2010 at så mye som 47 prosent av de som blir født på sykehus i Oslo, ikke er etnisk norske. En annen undersøkelse viser at etniske nordmenn allerede er en minoritet blant førsteklassinger på grunnskolen i Oslo. Dette er dagens Oslo, og ikke Oslo om 28 år. Statistisk sentralbyrå bør derfor bli omdøpt til Arbeiderpartiets sentralbyrå. Mange har hevdet at ultranasjonalister som meg, ønsker å innføre og bygge opp et terrorregime. Dette er feil. Jeg støtte den japanske og sørkoreanske kulturelle modell, ikke noe mer, ikke noe mindre. Er virkelig Japan og Sør-Korea så fryktelige regimer? Nei, de er ikke det. De er høyteknologiske, suksessfulle og monokulturalistiske nasjoner. Samtidig som de sa nei til multikulturalisme og masseinnvandring på 70-tallet.

De er levende beviser på at nasjoner kan være suksessfulle, om ikke mer suksessfulle, hvis man sier nei til masseinnvandring. Disiplin, æreskodekser og stoltheten over sin egen herkomst, og sin kultur, er essensielle i Japan og Sør-Korea. Kvinner har en sekundær rolle i yrkeslivet. Dette er det mest perfekte samfunn i verden i dag. Så det er derfor helt feil at folk som meg ønsker å innføre et ondskapsfullt terrorregime.

Dagens mest vellykkede nasjoner er Japan og Sør-Korea som har prioritert både økonomisk proteksjonisme, men også etnisk- og kulturell proteksjonisme. Denne modellen er i dag den mest perfekte av alle politiske modeller. I Europa derimot, har alliansen mellom marxister og liberalister etter andre verdenskrig, i prinsippet ødelagt Europa, ved at vi har overført hele industrien og flere titalls millioner arbeidsplasser til Asia, på grunn av manglende proteksjonisme.

I tillegg så har Europas marxister sørget for at vi har fokusert alle våre ressurser på trygd, sykepenger og fritid for europeere. På motsatt hold, har Japan og Sør-Korea fokusert i mye større grad på forskning, høyteknologi, eksport og kommersialisering av høyteknologiske produkter.

Arntzen: Breivik ...

Breivik: Ja.

Arntzen: Nærmer du deg nå en avslutning på dette skriftlige innlegget ditt?

Breivik: Jeg er på side seks. Av 13. Jeg har kommet halvveis.

Arntzen: Ja, det er veldig mye. Og nå har det gått tretti minutter, så jeg foreslår at du forbereder en avslutning av ditt skriftlige opplesning. Og så kan du komme tilbake til momentene.

Breivik: Det er ikke mulig. Dette danner rammene for hele forsvaret. Hvis jeg ikke kan få lov til å lage rammene for mitt eget forsvar (.)


Tidsrom: 10.45-10.52

Breivik: Hvis jeg ikke kan få lov til å lage rammene for mitt eget forsvar, så er det ikke vits i at jeg forklarer meg i det hele tatt. Men det er seks sider igjen, og alt er relevant. Og ...

Arntzen: Det har begrenset relevans det du sier om Japan og andre land. Kan du i det minste holde deg til din mening om norske forhold?

Breivik: Ja. Greit. (Pause). Skal bare avslutte det resonnementet. Både Japan, Sør-Korea og til dels Taiwan og Kina er levende beviser på at land som sier klart nei til multikulturalismen og masseinnvandring, på lang sikt gjør det bedre og har mer suksess. Jo Benkow, lederen i Høyre på 70- og 80-tallet, kom for noen timer siden med følgende utsagn: «Et etnisk homogent samfunn, er et harmonisk samfunn».

Jo mer kulturelt og etnisk fragmentert et samfunn blir, jo mer svekket blir den nasjonale samholdskraften.

Et kulturelt og etnisk fragmentert samfunn blir derfor et lavtillitssamfunn, der mangelen på tillit mellom innbyggerne reduseres hver eneste dag inntil man ender opp som eksempelvis Hellas, der nesten kun offentlig ansatte betaler skatt. Dette vil ikke bare påvirke samspillet mellom de ulike gruppene, men vil på sikt føre til konfrontasjon. Dette vil garantert skje, når man samtidig ser at islam allerede er så dominerende i Norge og Europa. Det er blitt hevdet at europeiske venstrevridde politikere, akademikere og journalister, at de aller fleste europeiske muslimer er fredelige og tar avstand til vold. Disse menneskene hevder at så mange som 99,9 prosent av muslimer er godt integrerte og tar kraftig avstand fra vold. Dette er selvfølgelig bare løgn og propaganda. Koranen og Hadith krever at alle muslimske menn har plikt til å støtte eller kjempe jihad. En undersøkelse fra Storbritannia viste at nesten 25 prosent av britiske muslimer sier at London-bombingen 7.7., der 52 mennesker omkom, kan rettferdiggjøres på grunn av NATOs tilstedeværelse i Afghanistan. En annen undersøkelse fra Storbritannia viser at 40 prosent av britiske muslimer - 40 prosent - mener at 9/11 kan rettferdiggjøres. Kilde: Aftenposten 2006.

Den offisielle løgnen er derfor at 99,9 prosent av muslimer ikke støtter vold. Men sannheten er at så mange som 25 til 40 prosent av muslimer støtter jihadistisk vold. Marxistiske organisasjoner som Arbeiderpartiet og andre venstrevridde og liberale politikere, akademikere, journalister og politiske kommentatorer er intelligente mennesker som kjenner til denne sannheten. Årsaken til at de lyver om dette ved å ignorere, underdekke eller manipulere relevant informasjon, er at det eksisterer en konsensus. Altså et indirekte samarbeid mellom europeiske eliter, som går på å systematisk føre det norske og europeiske folk bak lyset, med den hensikt å beskytte det flerkulturelle eksperiment. De få eksemplene som jeg nevner her, og de hundre andre eksemplene som jeg dokumenterer gjennom kompendiet, er kun toppen av isfjellet, som beviser at marxistene og liberale politikere, akademikere og journalister indirekte samarbeider om å dekonstruere norsk og europeisk kultur. Og som muliggjør videre islamisering. Men nå er altså alt snudd på hodet. Norsk presse har definisjonsmakten, og de har bestemt at de onde er de gode, og at de gode er de onde. Ifølge dem er multikulturalistene de gode, mens jeg og andre som kjemper imot, er de onde. Nasjonalister og kulturkonservative behandles like dårlig som islamister ble behandlet i Midtøsten før den arabiske vår. Ole Wilhelm Klüwer, talsmann for Foreningen av norske NS-barn, har sagt følgende: «Hvordan kan politikerne tale om flerkultur når de ikke engang kan godta kulturforskjeller innenfor egen befolkning?»

Det finnes flere hundre tusen etterkommere av medlemmer av Nasjonal Samling i Norge. Spørsmålet han stilte var: Hvor mye lenger skal europeiske nasjonalister og kulturkonservative straffes for andre verdenskrig? Norge har ikke kommet lenger enn 1945, krigsoppgjøret mot nasjonalister og kulturkonservative ble aldri avsluttet, men pågår fortsatt den dag i dag. Det er på tide at Europas liberalister og marxister slutter å straffe dagens nasjonalister og kulturkonservative for det som skjedde under andre verdenskrig. Vi aksepterer det ikke lenger. En svak og fragmentert etnisk gruppe vil resultere i en svak kultur, som igjen resulterer i en svak nasjonal samholdskraft. En etnisk gruppe er selve hjertet i en kultur, og man vil se at etter hvert som etniske gruppen blir mer og mer fragmentert, jo svakere blir kulturen. Dette ser man tydeligvis tegn på allerede i Oslo og andre europeiske storbyer. I en slik setting vil aggressive kulturer og politiske ideologier som islam dominere mer og mer. De muslimske enklavene i Europa vil vokse like aggressivt som kreft, inntil de en dag utgjør en dominant kraft. Er dette virkelig så vanskelig å forstå? Av alt vårt folk har anskaffet seg gjennom tidene, så er alltid vårt folks frihet vært direkte knyttet til integriteten og styrken til vår etniske gruppe. Dette er det mest dyrebare og samtidig det mest skjøre. Vår etiske gruppe er selve hjertet i vår kultur. Kulturen vår kan ikke overleve uten et sterkt hjerte. Å ivareta denne etniske gruppen, vår kultur, i tillegg til vår frihet og vår uavhengighet er det våre forfedre dedikerte sine liv til. Og det som hundretusener av vårt folk opp gjennom tidene har ofret livet for.

Tidsrom: 11-11.15

Breivik: .har det strømmet inn cirka 30 millioner muslimer til Vest-Europa og cirka 300 muslimer til Norge. Flere enn 90 000 av mine norske søstre har blitt voldtatt av muslimer i Norge siden 1960 og frem til i dag. Flere av disse har blitt gjengvoldtatt, eller begått selvmord som et resultat av voldtekten. Flere enn 300 000 norske gutter og jenter, menn og kvinner, har blitt fysisk og psykisk trakassert og terrorisert, banket opp og ranet av muslimer i Norge siden 1960 og frem til i dag. Flere har begått selvmord som et resultat av disse ov ergrepene. Flere hundre nordmenn har blitt drept av muslimer siden 1960 og frem til i dag, inkludert Martine Hermansen som ble voldtatt og drept av en muslim i England, og broren til statsråd Thorkildsen som ble drept på et utested av en muslim i København. Alle disse grusomhetene er forbrytelser mot det norske folk, og det er det norske Arbeiderpartiet inkludert AUF som er direkte ansvarlig for dette fordi det er disse som har invitert disse muslimene hit og som fortsetter og invitere dem hit mot folkets vilje. Og det er primært Arbeiderpartiet som vil bli holdt ansvarlig for disse handlingene begått mot mine norske brødre og søstre .

Mette Yvonne Larsen: Administrator, beklager at vi avbryter herfra, men det kommer ganske mange henvendelser nå fra fornærmede som reagerer på at Breivik får anledning til å sitte og snakke på denne måten, og det er henvendelser som vi er pliktige til å melde videre fordi vi sitter og koordinerer denne saken og kan ikke sensurere. Så da vil jeg bare be om at Breivik tar enda mer hensyn til de fornærmede og at han nå avslutter og at vi får anledning til å gjennomføre saken på den vanlige måten, nemlig ved eksaminasjon.

Breivik: Jeg skal ta hensyn.

Arntzen: Det er. Du har nå fått en klar oppfordring. Jeg har også bedt deg om å komme til en avslutning,

Breivik: Ja

Arntzen: .jeg vil be deg nå runde av, Breivik.

Breivik: Det er tre sider igjen.

Arntzen: Du må fatte deg i korthet nå.

Breivik: Ja. Jeg har selv vært offer og vitne for mye av dette selv, og det skal jeg komme senere. Som et resultat av dette ser vi at etniske nordmenn flykter.

Arntzen: Breivik, jeg foreslår at du går over på din konklusjon eller din avslutning

Breivik: Det er tre sider igjen, av tretten.

Arntzen: Du, jeg ber deg å gå til slutten.

Breivik: Eh, jeg har redusert det fra 20 sider, årsaken, grunnen til det jeg prøver å gjøre nå, er å forklare årsaken og motivene, jeg kan ikke .

Arntzen: Du vil også få anledning til å gå nærmere inn på årsak og motiv under den videre eksaminasjon.

Breivik: Jeg må, jeg må få lov til å legge rammene for forsvaret mitt, jeg må få lov til å forklare meg.

Arntzen: Du vil få lov til å legge rammene for forsvaret ditt også når du svarer på spørsmålene som kommer i det følgende.

Breivik: Det er tre sider igjen og det er integrert informasjon, altså det er veldig essensiell informasjon for å belyse saken for å forklare hvorfor og jeg synes jo at det er ganske mange mennesker som fortjener å vite hvorfor 22/7 ble gjennomført.

Arntzen: Nå har du hørt innspillet fra

Breivik: Jeg skal ta hensyn.

Arntzen: Du har hørt innspillet fra den koordinerende bistandsadvokaten om hvordan de som ble berørt av dette reagerer på hvordan du nå sitter og leser opp. Tar du hensyn til det?

Breivik: Jeg skal ta hensyn til det.

Arntzen: Er det relevant for deg?

Breivik: Det er relevant å ta hensyn.

Arntzen: Ja, og da ber jeg deg gjøre det, og avslutte så snart du kan.

Breivik: Ja.

Holden: Ærede dommer

Arntzen: Ja

Holden: I og med at forsvares stemme har blitt hørt og bistandsadvokatens stemme også har blitt fremført, så tenkte jeg bare å tilkjennegi påtalemyndighetens oppfatning om dette og vi synes det er viktig og riktig at Breivik får anledning til å avslutte sine tre sider. Takk.

Arntzen: Da er det notert. Da ber jeg deg om å avslutte, men gjør det så kort som du kan.

Breivik: Jeg skal gjøre det. Som et resultat av dette, ser vi at etniske nordmenn flykter i store strømmer fra de muslimske enklavene i dag, som for eksempel Groruddalen. Dette har blitt muslimske ghettoer, noblesones?, som ikke er trygge med mindre du er muslim. Handlingene som beskrevet er ikke noe annet enn lavintens jihad. Folk som har levd skjermet fra disse problemene, altså folk som ikke selv har vokst opp med muslimer, vet ikke hva de snakker om. Jeg er født og oppvokst i en konliktsone. Oslo er en konfliktsone og er i dag en ødelagt by. Selv om jeg har vokst opp på vestkanten, har jeg ikke sluppet unna.

Årsakene er at Arbeiderpartiet åpner Oslo vest for muslimer ved at de kjøper opp leiligheter, offentlige leiligheter, og deler dem ut til disse. Resultatene er at svært mange nordmenn blit utsatt for stor fare. Norske vrangforestilluinger som norske og europiske politikere har, er at de tror at norske og europeiske muslimer ønsker inkludering, integrering og assimilering. Svært mange muslimer ønsker ikke å bli inkludert. De forakter norske og europeisk kultur, de forakter feminisme, de forakter den seksuelle revolusjon, de forakter den dekadensen og det moralske forfallet som preger ikke bare Norge, men hele Europa. De ønsker ikke dette. Det svært mange muslimer i Norge og Europa ønsker er autonomi, altså selvstyre med sharia. Dette gjelder i Groruddalen, på Furuset, på Holmlia, i deler av Malmø, København, Luton, London, Utrecht, Berlin, Paris, Marseilles for å nevne noen få. Ekspresidenten i Algerie, Houari Boumedienne, profetiske advarsel til Europa i en tale i FN i 1974, en dag vil millioner av menn forlate de sørlige breddegrader for å slå seg ned i de nordlige breddegrader, og de vil ikke komme hit som venner, for de vil dra dit for å overvinne og bekjempe det, og de vil overvinne det gjennom sine sønner, livmorene til våre kvinner vil gi oss seier.

Svært mange muslimer ønsker ikke at dette kulturelle og moralske forfallet som marxistene og liberalistene representerer, de ønsker autonomi, selvstyre med sharia. Hvis man ser på utviklingen og andre steder i verden, så ser man akkurat det samme. Muslimer ønsker autonomi og krever uavhengighet for de regioner som de etter hvert dominerer i sine vertsland. Dette har allerede skjedd i India, Libanon, Israel, Sør-Filippinene, Sør-Thailand og Vest-Kina, og vi kommer til å se dette det neste tiårene i Europa også. Etter hvert som den muslimske befolkningen øker, det starter alltid med krav om særordning og utvikler seg til flere krav, krav. Historiske eksempler dokumenterer at det alltid ender opp med krav om autonomi og selvstyre. Det finnes ikke et land i verden der muslimer har assimilert eller levd i harmoni med vertslandet. Det finnes ikke et eneste eksempel. Men dessverre så fins det mer enn 40 eksempler på det motsatte, at islam har blitt mer og mer dominerende inntil de tar kontrollen over nasjonen. Sitting Bull er og var en helt som blir feiret av USAs urfolk, indianerne. Han var en indianerhøvding som kjempet på vegne av sitt folk mot general Armstrong Custer og amerikanske styrker. Crazy Horse og Chief Gaulle (?) var andre militante ledere for det amerikanske urfolk. Var Sitting Bull, Crazy Horse og Chief Gaulle terrorister fordi de kjempet for sine etniske gruppe, for sine urfolks rettigheter og sin kultur? Eller var de helter? Var de ondskapsfulle terrorister, eller var de helter? Amerikanske og europeiske historiebøker beskriver dem som helter og ikke som terrorister, samtidig så blir militante nasjonalister i Europa, stemplet som terrorister og mordere fordi de kjemper for nøyaktig de samme idealene. Er ikke det hyklersk og svært rasistisk? Et individ eller en gruppe som kjemper mot fremmedkolonisering og for sine urfolks rettigheter, er ikke terrorister som historien klart illustrerer. Vi er ikke noe mer terrorister enn de innfødte britene som kjempet mot sine egne forræderiske eliter, som fasilliterte den romerske invasjon, kolonisering og okkupasjon. Og så kommer spørsmålet som mange må stille seg. Har Norge en urbefolkning? Har Norge en urbefolkning? Er etniske nordmenn Norges urbefolkning? Har denne urbefolkningen levd her de siste 12.000 årene? Svaret er ja. Norge har et urfolk og etniske nordmenn er Norges ufolk. Det er ikke noen forskjell fra kampen som kjempes av urfolk i Tibet mot koloniseringen av Han-kinesere, til Bolivias urfolk som kjemper for selvstyre og til oss, de europeiske, nordiske og skandinaviske urfolk som kjemper for selvstyre og kulturell proteksjonisme.

I 2009 bestemte parlamentet i Bolivia at urfolket i landet skulle få lov til selvstyre hvis de selv ønsket dette. Det er ikke noen forskjell fra etniske nordmenn og det bolivianske urfolk. Hvorfor behandles den nordiske og europeiske urbefolkning dårligere enn andre urbefolkninger? Hvorfor er det slik at europeiske urfolks bekjempere blir stemplet som rasister eller nazister, mens urfolks forkjempere som de i Tibet, Bolivia og Amerika blir respektert og får assistanse fra det internasjonale samfunnet? Det er ekstremt urettferdig og det er uakseptabelt. Våre forfedre har bodd i dette landet i 12.000 år. Og vi som Norges urbefolkning aksepterer ikke landet vårt blir kolonisert mot vår linje, vi som alle andre urbefolkninger har særskilte rettigheter til dette landet. Og dette er noe vi kommer til å kjempe for.

Jeg vet at informasjonen som jeg presenterer er vanskelig å begripe og forstå når man har blitt indoktrinert til å tro noe helt annet. Det er vanskelig å kjempe mot strømmen, når hundre prosent av medieselskapene pumper ut flerkulturell propaganda hver eneste minutt, hver eneste time, hver eneste dag. Men flesteparten av nordmenn og europeere vil i fremtiden forstå at det jeg sier her i dag er sannheten. Snart vild et gå opp for alle at multikultilarisme er feilet. Mark Twain skrev en gang, I endringens tid er patrioten en marginalisert person. Han er mislikt og hatet, når kampen hans derimot endelig bærer frukter og lykkes så vil store deler av opinionen støtte ham for da koster ikke lenger noe å være en patriot. Denne (utydelig) om å finne sannheten, den dokumentasjonen og de påstandene som jeg har kommet med er de sannfetdgie for hvis de er sanne, hvordan kan det jeg ha gjort da være ulovlig? Jeg har dokumentert at multikulturalistiske politikere og akademikere og journalister jobber sammen, og benytters eg av udemokratiske metoder for å dekonstruere den norske etniske gruppe, norsk kutlur og tradijsoner, norsk kristendom, norsk identitet. Hvordan kan det da være ulovlig å drive væpnet motstand mot disse menneskene?

Thomas Hylland Eriksen, professor ved Universitet i Oslo og en av ideologene bak multkultiralismen i Norge har tidligere ytret: Den store hvite flekken består i å dekonstruere dem, vi skal dkonstruere dem så grundig at de aldri vil kunne kalle seg en majoritet igjen. Det han mente da han sa dette var følgende. Vår største utfordring består i å dekonstruere norske etniske gruppe. Vi skal dekonstruere den norske etniske gruppe så grundig at de aldri vil kunne kalle seg en majoritet igjen. Det er dette som er planene deres, de håper at de skal klare å gjennomføre denne etniske dekonstruksjonen uten motstand, og det er her de tar feil. De kommer til å møte motstand mot dette sinnsyke og ondskapsfulle mulikultiralistiske eksperimentet, noe som 22. juli viste, noe som lasermannen 2, Peter Mangs i Malmø i 2010 viste. Noe som NSU i Tyskland 2011 viste. Disse tre preventive angrepene vitner om at en europeisk borgerkrig er på vei, og den vitner om at enoc Powell ? fikk rett. Enoc Powell var et parlamentsmedlem i England og han advarte allerede på 70-tallet om hva som ville bli konsekvensene hvis liberalistene og kulturmarxistene gikk sammen og om å tillate den masseinnvandring fra Asia og Afrika. Han sa: Elver av blod kommer til å renne gjennom våre gater. Dessverre så var det ingen som hørte på ham eller noen av de andre Enoc Powellene i Europa.

Grunnen er at alle er blitt sensurert og ignorert. Og hva ser vi i dag? Elver av blod forårsaket av militante muslimer har rent gjennom Madrid, London, Toulose, Belgia og mange andre steder, og elver av blod forårsaket av europeiske patrioter som fosøker å redde sine land, har rent gjennom gatene i Oslo, Malmø, Tyskland og mange andre steder. Det mest frustrerende av alt er at europeiske mulikulturalister er så arrogante at de ikke en gang ønsker å gå i dialog med oss, militante nasjonalister, selv om dette kunne ha forhindret fremtidige angrep. La det bli kjent at vi har ønsket fredssamtaler med marxistene og liberalistene siden andre verdenskrig, men de ønsker ikke dialog, de har i stedet valg sensur, latterliggjøring og forfølgelse. De kommer ikke til å lykkes, mer sensur, mer latterliggjøring og mer forfølgelse av nasjonalister og kulturkonservative, vil kun resultere i økt radikalisering og flere angrep.

(tar en pause)

Arntzen: Er du da ferdig, Breivik?

Breivik: Det er en side igjen. (Pause).

Tidsrom: 11.15-11.24

Breivik: Denne handlingen har vært en tapssluk. Og det har i tillegg oppstått enorme sosiale problemer. Endelig innrømmer de tre viktigste lederne i Europa at flerkultur ikke fungerer. Og i Norge så skjer det motsatte. I stedet går vi for mer masseinnvandring fra Asia og Afrika. De nekter å endre ideologisk retning. Nå driver jeg selvsensur, bare så du vet det. De nekter å innføre etnisk- og kulturell proteksjonisme.

De har tydeligvis bestemt seg for at de skal konstruere den norske etniske gruppe, norsk kultur, koste hva det koste vil. Thomas Jefferson USAs tredje president og forfatteren av den amerikanske uavhengighetserklæringen, sa følgende: «Frihetens tre må vannes fra tid til annen. Med blodet til patrioter og tyranner.» Han skrev også: «Når nasjonale myndigheter ender opp med å bli destruktive, så har folket rett til å endre eller avskaffe dem, og deretter grunnlegge et nytt nasjonalt styre. Det er deres rett, det er deres plikt til å styrte et slikt styre. Og for deretter å etablere nye voktere for deres fremtidige sikkerhet.»

Det som er 100 prosent sikkert er at det blir en borgerkrig mellom nasjonalister og internasjonalister i Europa. Vi, de første militante nasjonalistene som ofrer oss, er de første vanndråpene som indikerer at det kommer en rensende storm. Denne borgerkrigen vil ikke komme plutselig og uventet. Det vil bli en gradvis eskalering og polarisering i samfunnet, og vi vil se hyppigere angrep fra høyreorienterte patrioter og fra islamister. De multikulturalistiske regimene i Europa blir tvunget til å kjempe en tofrontskrig mot oss, militante nasjonalister på den ene siden, og mot militante islamister på den andre siden. På det tidspunktet kommer dessverre elver av blod til å renne gjennom europeiske storbyer.

Mine europeiske nasjonalistiske brødre og søstre, kommer til å seire til slutt. Noe som vil markere slutten på et venstreekstremt styre som har vart siden aksemaktenes fall. Hvordan kan jeg være så sikker på at dette skjer? Årsaken er at multikulturalisme er en selvødeleggende ideologi. Så snart innfødte europeere holder på å bli en minoritet i egne byer og egne land, så vil den nasjonale samholdskraften bli så svekket at økonomien ikke klarer å opprettholde velferdsstaten. Og vil havne i en så gigantisk økonomisk krise, som blir så stor og lammende, at den får dagens europeiske økonomiske krise til å minne om en piknik. Økonomien vil krasjlande, og resultere i masseoppsigelser av offentlig ansatte. Folk som til da har levd med skylapper for flerkulturens ondskap og økonomisk velstand, ender opp i en situasjon der de vil miste alt. Når de så har mistet alt, vil de bli tvunget over i en tilstand der hverdagen er fylt av lidelse. Og da, først da, vil de turde å si hva de egentlig mener.

Om man mistet sin religion og sin kultur, sin identitet, og sin nasjon. På det tidspunktet i framtiden vil norske, nordiske, europeiske menn ikke lenger frykte demonisering fra de kulturelle elitene. Fordi lidelsen allerede er der. Først når man kjenner det på sin egen kropp, vil man turde å stå opp for meningene sine. Og dette vil skje innen noen tiår i Europa, og tidligst om femten år i Frankrike. I mellomtiden er det viktig at flere patrioter i Norden og Europa tar ansvar som jeg har gjort, som Peter Mangs fra Malmö har gjort og som Beate Zschäpe, Uwe Böhnhardt og Uwe Mundlos fra Tyskland har gjort. Det er viktig at nordiske og europeiske militante nasjonalister og nasjonalhelter som disse, blir feiret og får den respekten de fortjener. Disse heroiske, unge menneskene har ofret livene sine for å forsøke å forhindre at alt vi elsker, blir dekonstruert.

De er alle perfekte riddere. Altså perfekte fotsoldater, for den konservative revolusjonen. Den antikommunistiske og antiislamistiske revolusjonen. For nasjonal gjenfødelse. Europa trenger flere store helter som dem. Jeg nærmer meg slutten nå. Multikulturalisme er en sentral del av kulturmarxisme. Multikulturalisme er en antinorsk og antieuropeisk hatideologi, som er designet for å dekonstruere vår etniske gruppe, vår religion, vår kultur og våre tradisjoner. Multikulturalisme er en ondskapsfull ideologi som presses fram av enten ignorante eller ondskapsfulle mennesker.

Vi ønsker ikke at norske og europeiske liberale og marxistiske eliter misbruker asylinstituttet, familiegjenforeningsordningen, opphold på humanitært grunnlag, Schengen-direktiver relatert til arbeidsinnvandring av ikke-nordiske, adopsjonsordningen og flyktningkvoten, som verktøy for asiatisk og afrikansk og islamsk masseinnvandring. Vi ønsker ikke at vår liberale og kulturmarxistiske ledere skal bruke våre land som en dumpingplass for fødselsoverskuddet til den tredje verden. Vi ønsker en etnisk nasjon, og vi ønsker en kristen nasjon. Vi, Norges urfolk, etniske nordmenn, som tilhører den nordiske familie, nordeuropeiske familie, er nå i en situasjon hvor vi er i ferd med å miste vår hovedstad og våre store byer. For første gang i historien på 12.000 år.

Vi er innen 5-10 år en minoritet i egen hovedstad, og i mange av våre største byer. De politiske elitene i våre land er faktisk så frekke og uforskammede at de forventer at vi skal applaudere vår egen etniske, kulturelle og kristne undergang. Og de som ikke applauderer dekonstruksjonen, blir brennmerket som ondskapsfulle høyreekstremister og nazister. Det er dette som er den virkelige galskapen. De som bør bli gjenstand for en psykiatrisk evaluering og stemplet som ondskapsfulle, er ikke jeg, men Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Og alle andre sosialdemokrater i Europa. Og andre eliter som støtter multikulturalisme og masseinnvandring. Og hvorfor er dette den virkelige galskapen? Dette er den virkelige galskapen fordi det er ikke rasjonelt å jobbe for å dekonstruere sin egen etniske gruppe. Sin egen kultur og sin egen religion. Det er ikke rasjonelt å oversvømme landet sitt med hundretusener av muslimer, og hundretusener av andre asiater og afrikanere, slik at vår egen kultur går til grunne. Dette er den virkelige galskapen. Dette er den virkelige ondskapen.

De universelle menneskerettighetene og folkeretten, åpner for at urfolk som etniske nordmenn, som vi faktisk er, som er truet av systematisk etnisk og kulturell dekonstruksjon, har rett til å forsvare seg selv militært. Ansvarlig nordmenn og europeere som føler et snev av moralsk plikt, kommer ikke til å sitte stille og se på at etniske nordmenn blir gjort til en minoritet i egen hovedstad. De kommer ikke til å sitte og se på at vi blir gjort til en minoritet i eget land. Vi aksepterer det ikke. Vi kommer til å kjempe.

Vi kommer til å kjempe mot multikulturalistene i Arbeiderpartiet, og mot alle andre ondskapsfulle politiske aktivister som jobber for det samme målet. Angrepene den 22.7 var preventive angrep til forsvar for Norges urfolk, etniske nordmenn, vår kultur. Og jeg kan derfor ikke erkjenne straffskyld. Jeg handlet med nødrett på vegne av mitt folk, min kultur, min religion, min by og mitt land. Jeg krever derfor at jeg blir frifunnet for de aktuelle anklager. Dette var de tretten sidene jeg hadde. Jeg har i tillegg noen andre støttepunkter relatert til annen informasjon, men ...

Arntzen: Breivik, de støttepunktene dine, de kommer vi tilbake til under eksaminasjonen av deg. Nå foreslår jeg at vi tar en lunsjpause fram til halv ett. Dagen i dag ble litt annerledes enn det som er planen de andre dagene, men det har sammenheng med denne litt uventede åpningen. Så nå tar vi en pause til halv ett, og deretter så fortsetter eksaminasjonen av deg med konkrete spørsmål.

Tidsrom: 12.45-13.00

Engh: Har du selv bestemt at du skal forsvare det norske folk?

Breivik: Jeg kom i kontakt med militante nasjonalister i 2001, og det bidro til at jeg valgte det valget som jeg har tatt. Men ...

Engh: Bestemte du det selv, eller bestemte de det på vegne av deg?

Breivik: Jeg bestemte det selv. Det var mitt eget valg.

Engh: Det var ditt eget valg, ok.

Brevik: Jeg bestemte meg ikke, altså. Det er to datoer som er viktig å merke seg. Det er 2001 og 2006. Men det var mitt eget valg.

Engh: Ok, så du har gitt deg den retten selv, til å forsvare oss, det norske folk. Er det riktig forstått?

Breivik: Det blir feil å si det.

Engh: Ja vel.

Breivik: Utgangspunktet vårt er universelle menneskerettigheter og folkeretten. Men det sant at jeg ikke har fått mandat fra en suveren stat, det er sant.

Engh: Har du fått mandat fra noen?

Breivik: Altså, man kan jo ... Hvis man tar utgangspunkt i universelle menneskerettigheter, folkeretten, så kan man gi seg selv et mandat.

Engh: Men har du fått et sånt mandat?

Breivik: Man kan gi seg selv et mandat.

Engh: Ja, men har du ...

Breivik: Det betyr ikke at man har fått en.

Engh: Nei, det skjønner jeg, men jeg spør deg et enkelt spørsmål. Har du fått et sånt mandat?

Breivik: Jeg og andre som jeg har vært tilknyttet, har gitt oss selv det mandatet.

Engh: Ja vel, så du har gitt deg selv et mandat?

Breivik: På en måte så kan du si det.

Engh: Og hva går det mandatet ut på?

Breivik: Altså, det som jeg har forklart allerede, er jo at når man sitter og ser på at sin kultur og sitt folk blir dekonstruert, og at de som styrer i Vest-Europa tilrettelegger for en dekonstruksjon gjennom masseinnvandring for eksempel. Så er det mange som føler det som så urettferdig, og som en ulevelig urettferdighet. Spesielt for at de aldri har blitt spurt om de ønsker en multietnisk og multikulturell stat. Og derfor kan vi nå si at det er noen som velger å kjempe, og da har de to valg. Da organiserer de seg, eller så kjemper de alene. I begge tilfeller, så vil jo da, i ganske stor grad, få inspirasjon fra eksterne steder, for eksempel internett.

Engh: Men ditt mandat, da. Hvis vi skal snakke om det. Jeg har forstått at du ønsker å forsvare det norske urfolk.

Breivik: Blant annet.

Engh: Ja. I det mandatet ditt, ligger det noe rett til å drepe i den forsvarskampen du driver?

Breivik: Altså, folk som velger å bli militante nasjonalister. De støtter væpnet kamp. Og så lenge våpen er involvert i en kamp, så vil det alltid være folk som omkommer.

Engh: Men i ditt mandat, ligger det å kunne drepe for å forsvare det norske folk?

Breivik: I det mandatet som vi har gitt oss selv ...

Engh: Hvem er vi?

Breivik: Jeg og andre militante nasjonalister i Europa, så gjør det det. Det er ikke fordi vi ønsker å drepe andre folk.

Engh: Nei ...

Breivik: Men politisk motivert vold, det er for å få oppmerksomhet om en viktig sak, om en ulevelig urettferdighet. Og hvis man ønsker å fjerne politisk motivert vold, eller såkalt terror i Norge og Europa, så må man fjerne den ulevelige urettferdigheten. I stedet for å drive videre sensur.

Tidsrom: 12.30-12.45

Arntzen: Da er retten satt. Da gir jeg ordet til aktoren, til videre utspørring av tiltalte.

Engh: Ja Breivik, nå har du forklart deg litt. Og det har du skjønt, at når du er tiltalt i en straffesak, så er det meningen at du skal forklare deg litt fritt først, og så skal vi følge opp med de spørsmålene som vi eventuelt måtte ha. Og så er du også kjent med at vi har satt av ganske mange dager til forklaringen din. Jeg tenkte jeg skulle si bare litt hvordan vi har tenkt å legge det opp, sånn at du er kjent med det. Det vi er opptatt av, det er jo litt om hvordan har du blitt den du er i dag? Hvordan har veien vært fram til i dag? Det er vi litt opptatt av.

Breivik: . (Ikke hørbart)

Engh: Ja, det kan du godt gjøre:

(Kort sekvens med ikke hørbar ordveksling)

Engh: Det vi er opptatt av, er på en måte hvordan du har kommet dit du er i dag. Ikke sant, litt om ... kanskje litt fra du slutta på gymnaset, litt fram til 22. juli. Og det vi vil belyse først, og litt om da også hvorfor du gjorde det, det har du fortalt litt om nå innledningsvis. Men det kan godt være at vi også kommer litt inn på det igjen. Og så har vi tenkt å høre litt om planleggingen din, altså hvordan har du planlagt 22. juli, litt om hvordan har lagt opp det, hvor lenge du planla det? Og så har vi til etter det å snakke litt om 22. juli, og litt om hva som skjedde den dagen, både i regjeringskvartalet og på Utøya. Men før vi går til det, før vi går gjennom de bolkene som jeg da har tenkt å gå gjennom, så tenkte jeg vi skulle ta opp tråden litt fra det du har sagt nå, og kanskje litt om det som skjedde i går, i og med at vi nå har det litt friskt i minne.

Breivik: Ja.

Engh: Ja. Og da har jo jeg sittet og hørt på det du nå har lest opp for dommeren. Og så har jeg prøvd å på en måte gjøre meg en tanke om hva som er essensen i det budskapet du nå har kommet med. Og så får jo du korrigere meg hvis det er feil. Men det, sånn som jeg har forstått deg nå, de siste timene, er det det du beskriver som en ulevelig urettferdighet.

Breivik: M. m..

Engh: Det er grunnen til at du sitter her i dag?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Ja. OK. Og da er jeg, lurer jeg på om du kan si litt mer om hvor kommer din plikt til å forsvare det norske folk fra?

Breivik: Nei, altså, det er jo et resultat av tilfeldigheter, som startet kanskje da jeg var 15 år.

Engh: Hva sa du?

Breivik: Altså det er et resultat av veldig mange tilfeldigheter at jeg har blitt slik som jeg er i dag. Og det startet vel muligens når jeg var 15 år, kanskje allerede tidligere også.

Engh: Men hvor har du fått retten til å forsvare det norske folk fra? Hvor har du fått den retten fra?

Breivik: Jeg snakket jo om at de universelle menneskerettighetene tillater for forsvar av sin rettmessige gruppe og sin kultur. Så veldig mange militante nasjonalister i Europa, når de legitimerer sitt forsvar, så tar de det fra at menneskerettighetene ...

Engh: (Avbryter) Men du da?

Breivik: Folkeretten. Og jeg som de, samme (.ikke hørbart ord).

Engh: Og hvor har du fått retten din fra?

Breivik: Ja, det var det jeg nettopp sa.

Engh: Menneskerettighetene?

Breivik: Jeg mener at alle unike folk og kulturer har rett å kjempe for overlevelse, og kjempe mot sin egen utslettelse. Og utgangspunktet er det jeg nettopp nevnte.

Engh: OK, så det er

Breivik: Det er universelle menneskerettigheter.

Engh: Ja, så det er menneskerettighetene som har gitt deg den retten til å stå opp for det norske folk. Er det (ikke hørbart ord) forstått eller?

Breivik: Hvis man setter det litt på spissen, så høres det kanskje litt absurd ut. Men i utgangspunktet så er det det, ja.

Engh: Ja. Er det en rett du har gitt deg selv da, eller er den kommet fra andre?

Breivik: Nei, altså, folk som velger å kjempe, og som har kjempet etter andre verdenskrig, de har i veldig liten grad hatt muligheten til å organisere seg. Det har vel vært, tidligere før etterretningstjenesten i Europa organiserte og fikk så mye ressurser som i dag, så var det vel større organisasjoner og hierarkisk oppbygde organisasjoner. Men de siste årene så er det blitt umulig å organisere seg på en bedre måte enn enmannsceller. Man ser også det al-Qaida i Europa, etter 22. juli virker det som, omfavnet encellesystem. De forstår at det er ikke mulig å bygge hierarkiske organisasjoner, å drive, hva skal man si, konvensjonell motstandskamp. Og det har vært kjent blant militante nasjonalister også lenge.

Engh: Men nå snakker du litt om andre. Nå vil jeg tilbake til deg, jeg.

Breivik: Men folk lærer av hverandre, ikke sant.

Engh: OK

Breivik: Og jeg kan kanskje starte med å fortelle litt om politisk motivert vold i Norge.

Engh: Ja, men det skal vi komme tilbake til. Bare litt sånn, akkurat, for nå har jeg fått tak i det du sa i sta. Og så har jo jeg noen spørsmål. For det var noen ting som ble litt uklart for meg. Det som er litt uklart for meg, at . (blir avbrutt)

Breivik: For eksempel, for eksempel. Det er noe som heter The Order i USA, et høyreekstremt nettverk, på ... ja for ganske mange år siden. De ble infiltrert og 90 celler ble rullet opp. Og lederen der sa etterpå av vi gjorde en stor feil, og det var at vi skulle ha vært encellesystem. Så det har vært en konstant utvikling. Altså, vi tilpasser oss. Etterretningen i Europa, de utvikler seg. Vi utvikler oss igjen. Så det er ... jeg lærer av andre. Jeg har lært det av norske, europeiske militante nasjonalister, til og med noen fra marxistisk side også.

Engh: Men har du gitt deg denne retten selv? Eller er det noen andre som har gitt den til deg. Så enkelt er spørsmålet. Er det du som har sagt dette, at denne rettigheten har jeg? Jeg opplever urettferdigheten, denne rettigheten har jeg. Er det sånn det er, eller er det noen som har gitt deg denne rettigheten?

Breivik: Jeg ser en ulevelig urettferdighet. Jeg ser at mitt folk er offer for systematisk dekonstruksjon, som er det samme som etnisk rensing. Og jeg. det er alles plikt å kjempe mot dette. Dessverre så er det ikke så mange som er villig til å gi fra seg sine friheter. De har det for godt i dagens samfunn.

Engh: Nei, men akkurat det skjønner jeg. Jeg har skjønt det med den urettferdigheten. Men jeg lurer på hvor kommer du (blir avbrutt av Breivik).

Breivik: Det er ingen organisasjon. Det er ingen i en stat, det er ingen suveren stat som har gitt meg lov til å gjøre det jeg har gjort.

Engh: Har du bestemt dette helt og fullt selv?

Breivik: Altså, problemet er at militante nasjonalister etter andre verdenskrig har ikke hatt noen suverene stater. Det er det som er problemet. Derfor får ikke vi mandatet vårt fra en suveren stat, fordi den siste nasjonalistiske staten i Europa, som ble nedkjempet, skjedde jo under den andre verdenskrig. Derfor er militante nasjonalister etter andre verdenskrig organisert uten ... (fortsettes).

Tidsrom: 12.45-13.00

Engh: Har du selv bestemt at du skal forsvare det norske folk?

Breivik: Jeg kom i kontakt med militante nasjonalister i 2001, og det bidro til at jeg valgte det valget som jeg har tatt. Men ...

Engh: Bestemte du det selv, eller bestemte de det på vegne av deg?

Breivik: Jeg bestemte det selv. Det var mitt eget valg.

Engh: Det var ditt eget valg, ok.

Brevik: Jeg bestemte meg ikke, altså. Det er to datoer som er viktig å merke seg. Det er 2001 og 2006. Men det var mitt eget valg.

Engh: Ok, så du har gitt deg den retten selv, til å forsvare oss, det norske folk. Er det riktig forstått?

Breivik: Det blir feil å si det.

Engh: Ja vel.

Breivik: Utgangspunktet vårt er universelle menneskerettigheter og folkeretten. Men det sant at jeg ikke har fått mandat fra en suveren stat, det er sant.

Engh: Har du fått mandat fra noen?

Breivik: Altså, man kan jo. Hvis man tar utgangspunkt i universelle menneskerettigheter, folkeretten, så kan man gi seg selv et mandat.

Engh: Men har du fått et sånt mandat?

Breivik: Man kan gi seg selv et mandat.

Engh: Ja, men har du ...

Breivik: Det betyr ikke at man har fått en.

Engh: Nei, det skjønner jeg, men jeg spør deg et enkelt spørsmål. Har du fått et sånt mandat?

Breivik: Jeg og andre som jeg har vært tilknyttet, har gitt oss selv det mandatet.

Engh: Ja vel, så du har gitt deg selv et mandat?

Breivik: På en måte så kan du si det.

Engh: Og hva går det mandatet ut på?

Breivik: Altså, det som jeg har forklart allerede, er jo at når man sitter og ser på at sin kultur og sitt folk blir dekonstruert, og at de som styrer i Vest-Europa tilrettelegger for en dekonstruksjon gjennom masseinnvandring for eksempel.

Så er det mange som føler det som så urettferdig, og som en ulevelig urettferdighet. Spesielt for at de aldri har blitt spurt om de ønsker en multietnisk og multikulturell stat. Og derfor kan vi nå si at det er noen som velger å kjempe, og da har de to valg. Da organiserer de seg, eller så kjemper de alene. I begge tilfeller, så vil jo da, i ganske stor grad, få inspirasjon fra eksterne steder, for eksempel internett.

Engh: Men ditt mandat, da. Hvis vi skal snakke om det. Jeg har forstått at du ønsker å forsvare det norske urfolk.

Breivik: Blant annet.

Engh: Ja. I det mandatet ditt, ligger det noe rett til å drepe i den forsvarskampen du driver?

Breivik: Altså, folk som velger å bli militante nasjonalister. De støtter væpnet kamp. Og så lenge våpen er involvert i en kamp, så vil det alltid være folk som omkommer.

Engh: Men i ditt mandat, ligger det å kunne drepe for å forsvare det norske folk?

Breivik: I det mandatet som vi har gitt oss selv ...

Engh: Hvem er vi?

Breivik: Jeg og andre militante nasjonalister i Europa, så gjør det det. Det er ikke fordi vi ønsker å drepe andre folk.

Engh: Nei ...

Breivik: Men politisk motivert vold, det er for å få oppmerksomhet om en viktig sak, om en ulevelig urettferdighet. Og hvis man ønsker å fjerne politisk motivert vold, eller såkalt terror i Norge og Europa, så må man fjerne den ulevelige urettferdigheten. I stedet for å drive videre sensur.

Engh: Men den adgangen til å bruke vold, i den kampen, er det en adgang du har gitt deg selv, eller er det noen andre som har gitt deg adgang til å bruke vold i den kampen?

Breivik: Altså, når man velger å kjempe, og bli en militant nasjonalist. Så, hvis man er en gruppe, så er det jo gruppen kollektivt som gir seg selv det mandatet. Hvis man er en person, så er det den ene personen som gir seg selv det mandatet.

Engh: Ja, og hva er tilfelle for deg?

Breivik: Tilfelle for meg er at jeg har vært med i en gruppe. Jeg kom i kontakt med andre militante nasjonalister i 2001, den gruppen som jeg er en del av, ønsker å lage et system som bygger på selvdrevne og uavhengige celler. Så det er veldig begrenset kontakt, og jeg har hatt veldig lite kontakt med denne gruppen siden 2001-2002. Men det har vært kontakt.

Engh: Men er det gruppen som har gitt deg adgang til å bruke vold i denne kampen, eller er det noe som du selv har bestemt at det er en rettighet jeg har?

Breivik: Jeg vil påstå at. I hovedsak så er det jeg selv som har gitt meg selv det mandatet. I utgangspunktet er den gruppen, når jeg var i kontakt med de i 2001, bestemte ikke jeg meg da, at nå skal jeg sprenge regjeringskvartalet. Den avgjørelsen kom mye senere.

Engh: Men har den gruppen som du snakker om, som vi skal komme tilbake til, har de hatt noen påvirkning på mandatet du hadde 22. juli?

Breivik: I den grad at de legitimerer det. Altså de legitimerer forutsetningene for motstand.

Engh: Hvordan da?

Breivik: Nei, altså. Hvis du ser på de 40 forskjellige politisk motiverte voldsangrepene i Norge, utført av militante nasjonalister, etter andre verdenskrig, så ser du at det går en rød tråd gjennom hele motstandskampen. Og når jeg snakker om den norske motstandsbevegelse, så referer jeg til alle de norske nasjonalistene som kjempet, alt fra Erik Blücher til Johnny Olsen til Arne Myrdal.

Engh: Men nå, litt konkret. Nå snakker vi jo litt generelt. Men den gruppen som du referer til, som du sier at du kom i kontakt med, militante nasjonalister, som du kaller det. Har de hatt noen innvirkning på din utøvelse av vold. Altså at du i ditt mandat hadde adgang til å bruke vold, eller er det noe du helt har sugd fra eget bryst?

Breivik: Jeg har blitt påvirket av det.

Engh: Jaha, og hvordan har du blitt påvirket av de?

Breivik: Nei, altså ... De var ...

Engh: Har de inspirert deg?

Breivik: De var militante nasjonalister før jeg var det. Så man kan jo si at de har vært med i radikaliseringsprosessen av meg.

Engh: Har de styrt deg på noe vis?

Breivik: Nei, jeg vil ikke påstå det. Men kanskje på en indirekte måte.

Engh: Hvordan da?

Breivik: Nei, ved å påvirke noen gjennom dialog, så er man jo med å forme en person. Men i veldig liten grad.

Engh: Har de formet deg?

Breivik: Ja, i liten grad kanskje. Men hovedsakelig så har jeg hentet inspirasjon fra andre steder.

Engh: Hvis du skulle si noe da, om hva disse militante nasjonalistene du møtte i 2001. Kan du beskrive noe som de har påvirket deg til den du er i dag?

Breivik: Altså, det var mitt første møte med militante nasjonalister, og de påvirket meg til en viss grad. Men det var jo fordi jeg søkte den løsningen, og det som de representerte.

Engh: Hva representerte de?

Breivik: Nei, det er snakk om flere individer og ... Man kan ikke legge de i en ensartet gruppe, men noen var veldig, ønsket konfrontasjon.

Engh: Var de opptatt av urettferdighet, de og?

Breivik: Mens andre ønsket kanskje å bygge opp en gressrotorganisasjon, som kjempet på gateplan. Altså som offisielt var ikkevoldelig og demokratisk.

Engh: Men når du kom i kontakt med de, var det noe snakk om å bruke vold i denne motstandskampen, da?

Breivik: Altså, det var snakk om det, ja.

Engh: Hvorfor skulle man bruke vold?

Breivik: Fordi man ikke fikk ytre seg. Man var utestengt fra demokratiet. Slik det har vært for alle kulturkonservative og nasjonalister etter andre verdenskrig. Og når man er utestengt fra demokratiet, og man blir utestengt av liberalisme og kulturmarxisme, så er det bare en løsning igjen. Og ...

Engh: Men hadde disse menneskene som du da møtte i 2001, hadde de opplevd samme urettferdighet som deg?

Breivik: De hadde opplevd en ulevelig urettferdighet, men ikke nødvendigvis knyttet til akkurat det jeg hadde opplevd. Det er en stor skala. Altså ...

Engh: Men hadde dere samme mål?

Breivik: Ikke helt.

Engh: Nei ... Kan du utdype det?

Breivik: Jeg ønsker ikke å fortelle så mye om de personene.

Engh: Nei ...

Breivik: Men det jeg kan si, er at i utgangspunktet så er alt jeg har skrevet i kompendiet riktig, men det er jo et glansbilde av det som var. Og for eksempel ...

Engh: Men når du sier glansbilde, hva mener du med glansbilde?

Breivik: Jeg vet at Holden.

Engh: Holden, altså min kollega?

Breivik: Ja.

Engh: Ja ...

Breivik: Understrekte den uniformen i veldig stor grad, som om den skulle være veldig viktig. Men den uniformen er jo ikke viktig i det hele tatt. Det er bare et av hundre momenter. Selvfølgelig, hvis man skal latterliggjøre en person, så er det jo viktig å holde fram den som veldig viktig, men den er overhodet ikke noe viktig i det hele tatt.

Det er bare et forslag fra min side, sammen med titlene og et par andre ting. For å bidra til å lage et fundament. For vi ser på denne kampen som en kamp som kommer til å vare i mange tiår, og da er det viktig med et grundig fundament. Men det er ikke et eksisterende system. Det som derimot er et eksisterende, det er det nettverket (ikke hørbart) ja, en del av det jeg har beskrevet.

Engh: Ja, ok, så det nettverket som når du snakker om når du kom i kontakt med andre militante nasjonalister, det er reelt?

Breivik: Det er KT-nettverket.

Engh: Det er KT-nettverket, ja. Ok. Og KT står for Knights Templar.

Breivik: Det stemmer.

Engh: Ja. Men så sier du at manifestet er et glansbilde, sier du. Men du har beskrevet at KT-nettverket, det er reelt.

Breivik: Det stemmer.

Engh: Men når du sier glansbilde, hva mener du med glansbilde?

Breivik: Nei, det er en pompøs fremstilling av de faktiske realiteter.

Engh: Jaha, det tror jeg du må forklare meg litt nærmere, er det løgn?

Breivik: Det er ikke løgn, men det er en pompøs fremstilling av de faktiske realiteter.

Engh: Vil du si at du har pyntet på ting, eller?

Breivik: Det er et glansbilde av virkeligheten.

Engh: Jaha.

Breivik: Det har jeg sagt i avhør mange ganger.

Engh: Ja, ja, jeg har sett det.

Breivik: Og hvis jeg skal definere det ytterligere, så. Det er en pompøs fremstilling. Men, ja.

Engh: Men du sa at denne uniformen ikke var så viktig ...

Breivik: Jeg synes uniformen er viktig, men ...

Engh: Jeg har forstått deg sånn at du egentlig ønsker ...

Breivik: Men sammenlignet med alt det andre, så er det ikke viktig.

Engh: Nei, men, fordi det jeg lurte på, når du sier at det ikke er viktig, da tenker jo jeg litt hvorfor har du da i det hele tatt tatt bilde av deg selv i den uniformen og beskrevet den uniformen.

Breivik: Det svarte jeg jo allerede på nå. Før du spurte.

Engh: Ja, den er viktig, men er ikke den viktigste, er det riktig forstått?

Breivik: Den er viktig, men den er langt fra det viktigste. Altså, jeg mener at ... Det at jeg og noen andre har forsøkt å introdusere nye, hva skal man si, nye tradisjoner for militante nasjonalister i Europa, og da har vi hentet en del fra al-Qaida og militante islamister, deriblant glorifiseringen av martydom og jeg skrev selv om martyrdomsgave i kompendiet.

Og det er en direkte inspirasjon fra al-Qaida for eksempel. Det er veldig mye ... Man kan jo se på al-Qaida som den mest suksessfulle revolusjonære organisasjonen i verden. Og jeg mener at militante nasjonalister i Europa har mye å lære av dem. Dessverre, til nå, så synes jeg personlig at motstandskampen etter andre verdenskrig i Europa, har vært helt patetisk. Derfor representerer jeg en linje som ønsker å endre det, og introdusere nye tradisjoner, blant de såkalte høyreradikale militante i Europa.

Engh: Men nå noterte jeg meg at du sa «jeg og noen andre ønsker», altså komme med et forslag, forstår jeg. Hvem er de andre, er det Knights Templar?

Breivik: Ja.

Engh: Ja, ok ...

Breivik: Men det er jo selvfølgelig også noen andre enn det, men spesifikt så er det jo det nettverket jeg snakker om, ja.

Engh: Ja, fordi jeg har for så vidt forstått at du egentlig ønsket at du kunne ha på den uniformen i retten?

Breivik: Det var planen, ja.

Engh: Ja, hvorfor smiler du?

Breivik: Nei, altså. I utgangspunktet, altså når jeg snakket med de to første rettssakkyndige, så hadde jeg ikke tilgang til mediene, ante ikke hva folk diskuterte og snakket om. Så jeg måtte bare velge en linje for hvordan jeg ville presentere.

Engh: Når var det du måtte velge en linje?

Breivik: Nei, altså etter at jeg ble pågrepet av politiet, og startet avhørene og skulle igjennom min første evaluering, så hva jeg faktisk mener (.)

13.00-13.15

Engh: Men hvis vi aldri kommer til å forstå det. Hva var da vitsen med å gjøre det?

Breivik: Jo, altså det er jo, man kan jo ved (uklart) for å ta et eksempel for å illustrere akkurat det poenget, etter 9.11 i USA, så ble selv militante islamister, de ble sjokkert, de synes det var hel drøyt, de synes det var barbarisk. 3.000 uskyldige mennesker, de var ikke politiske aktivister, de var ikke militærpersonell, de var uskyldige mennesker, og i begynnelsen så var det veldig mange som tok avstand fra det. Men etter hvert så ble det en mentalitetsendring, det ble (uklart) i utviklingen, syvmilssteg for å bruke et slikt ord. Og etter hvert så begynte andre militante islamistiske grupper å faktisk bli mye mer radikalisert selv, som resultat av det. Man kan vel si at 9.11 skapte al-Qaida, og det ble et metodehopp som faktisk ble litt mer anerkjent etter noen år. I begynnelsen så ble folk sjokkert. Hvis du ser på 22. juli så ble alle sjokkert i begynnelsen, selv militante nasjonalister, de visste ikke hva de skulle mene,

Engh: Nei.

Breivik: Men man ser etter hvert at det har også blitt en mentalitetsendring.

Engh: Ja. Hva slags da?

Breivik: Blant militante nasjonalister i Europa. Jeg tror at terskelen for grove voldshandlinger har senket, blitt senket, etterpå. Så jeg tror faktisk at ...

Engh: Men det, men det er jo som du sier påvirkning på dem som eventuelt har samme meninger som deg. Men så lurer jeg på litt. Hva tenker du om dette samfunnet som er urettferdig? Tror du handlingene dine 22. juli på sikt kommer til å rette opp i den urettferdigheten?

Breivik: Absolutt ikke. Hvis du ser på meg som en nasjonalist så tar du helt feil.

Engh: Ja vel.

Breivik: Jeg er ikke en nasjonalist. Jeg er en ultranasjonalist, og motivene til en nasjonalist er helt ulike motivene til en ultranasjonalist. Og jeg og de som er som meg, vi ønsker å fremskynde en konflikt fordi vi er redde for å havne som en minoritet i mellomtiden, for at vi skal klare det, så følte i hvert fall jeg at jeg måtte fremprovosere en heksejakt av moderate kulturkonservative og nasjonalister.

Engh: Men vil du kunne endre ...

Breivik: Jeg mener at 22. juli klarte å fremprovosere en heksejakt av moderate kulturkonservative og nasjonalister. De ser man også. Det er bare å se på Stoltenbergs nyttårstale hvor han i prinsippet kalte alle som var kritiske til innvandring for ekstremister. Så det er absolutt blitt nøyaktig som jeg håpet på. Så jeg, jeg, så er det mange nasjonalister som har skrevet brev til meg og som tror at hva er det du driver med, vi får jo ikke noe mer oppslutning av det her, kampen vår blir jo svekket, men da har de jo helt misforstått motivene, målet er ikke at vi skal få en umiddelbar boost, det vil bli en krise rett etterpå, men på veldig, veldig lang sikt så vil det jo være en fordel fordi at man bidrar til å øke sensuren i Europa, som igjen på veldig lang sikt bidrar til radikalisering av kulturkonservative og nasjonalister, og bidrar til økt polarisering, så de nasjonalistene som tror at jeg gjorde dette her for å få et kortsiktig boost, de har misforstått helt.

Engh: Men hva er det egentlig?

Breivik: Jeg tenker veldig langsiktig.

Engh: Ja, det skjønner jeg. Men nå snakker vi om to ting. Fordi du sier at på sikt kommer det til å øke radikalisering, altså øke de trosfellene dine, ikke sant,

Breivik: Jeg tror det resulterer sånn,

Engh: Men så lurer jeg på, jeg har oppfattet deg slik at du ønsker å endre noe med det norske samfunn som du beskriver som en urettferdighet. Da lurer jeg på, vil dine handlinger 22. juli på sikt kunne endre den urettferdigheten?

Breivik: Absolutt.

Engh: Ja vel.

Breivik: Fordi at den vil bidra til en heksejakt, den vil bidra til mer sensur, som igjen vil resultere i polarisering,

Engh: Med mer, og så?

Breivik: som igjen vil resultere i radikalisering.

Engh: Ja, og så?

Breivik: Ja, altså,

Engh: Men hvordan skal vi

Breivik: Med mer radikalisering så vil flere velge. Altså, jo flere som mister håpet på fredelig kamp, altså demokratiet, jo flere velger å bli revolusjonære.

Engh: Så ditt mål er da at flest mulig skal bli revolusjonære?

Breivik: Mitt mål er konflikt før etniske europeere kommer i mindretall.

Engh: Sånn sett. Ok.

Breivik: For når vi er i mindretall, så vil det være for sent.

Engh: For å oppsummere da litt. Vil det da si at du ser på dine handlinger 22. juli som lovlige handlinger? Innenfor de rammene som du nå har skissert?

Breivik: Ja, jeg gjør faktisk det.

Engh: Ja, ok.

Breivik: Men jeg forventer ikke at noen forstår det. Og jeg har stor forståelse for at veldig få forstår det. Altså de eneste som forstår det, der er jo de som selv er ultranasjonalister,

Engh: Men kommer vi til å forstå det på sikt, vi andre?

Breivik: Jeg vet ikke, altså det er, kanskje, kanskje ikke. Altså, man må jo se det som, hvis du tar et eksempel da, hvis du tar et eksempel da, for eksempel de frigjørings (uklart) i Amerika, som jeg snakket om i sted, Tyrkia og de andre, de forsøkte å kjempe, men de klarte ikke, de endte opp, de fikk et lite jordstykke i reservatene sine, men de ble faktisk anerkjent etterpå. De feires i dag av.

Engh: Hva håper du da?

Breivik: Nei, hvordan folk ser på meg det er ikke så viktig.

Engh: Hva er viktig for deg da?

Breivik: Det som er viktig for meg det er å gjøre et bidrag, altså du kan tenke deg at en person som ønsker å ofre livet sitt for denne saken, som vet, jeg visste jo selvfølgelig at jeg ville bli sett på som et monster og ondskapsfull, så selvfølgelig er det ikke for min egen skyld eller mitt eget image at jeg gjør dette her. Det er jo karakterdrap av seg selv hvis man gjør noe sånt, så det er et offer og jeg forventer at de fleste aldri vil forstå det, at det kommer jo på an utfallet da for eksempel. Altså hvis det blir igjen et høyreradikalt styre i Europa, så kanskje flere forstår det? Jeg vet ikke. Det er vanskelig å spå om fremtiden. Men jeg har ikke gjort disse handlingene for å sette meg selv i et godt lys, det er jo helt sykt å påstå noe sånn, jeg har heller havnet i, det er ikke mulig å havne i et dårligere lys enn det jeg har havnet i. Jeg forventer ikke at folk, altså i hvert fall ikke de fleste forstår hva jeg har gjort, men jeg har prøvd å forklare så godt jeg kan.

Engh: Du, flere ganger i stad når du leste, gikk gjennom det innlegget ditt, så brukte du betegnelsen vi og våre. Er det, hva er det da?

Breivik: Nei, da snakker jeg om andre militante nasjonalister.

Engh: Kan du konkretisere det litt nærmere?

Breivik: Andre militante nasjonalister i Europa, som, som lasermannen 2, Peter Mangs, eh - (pause), NSU i Tyskland, eller som Erik Blücher, eller som Johnny Olsen eller som Arne Myrdahl.

Engh: Så når du da sier vi, så er det referanse til disse gruppene?

Breivik: Jeg snakker på vegne av alle som jeg representerer og det er blant annet veldig mange militante nasjonalister i Europa.

Engh: Men du vi hørte i går at du ringte inn fra Utøya, den andre samtalen.

Breivik: Mm.

Engh: Husker du det? Der sa du noe om at du presenterte deg som kommandør, så spør hun damen som du snakket med, hva du var kommandør i. Så svarer du Knights Temple, Norge og Europa og at du handlet på vegne av de.

Breivik: Mm

Engh: Har du noen kommentarer til det? (kort pause). Når du sier vi da, tenker du også på Knights Temple, eller er det bare på andre

Breivik: Det som var utgangspunktet for den uttalelsen det var det faktum at jeg er tilknyttet to andre i Norge som er tilknyttet KT. Og slik jeg har beskrevet en cellekommandør i kompendiet, så er det i tråd med det som jeg sa.

Engh: Men da du ringte inn og sa at du handlet på vegne av Knights Temple i Norge og Europa, var det reelt?

Breivik: Ja, det stemmer det.

Engh: Så sier du at du er tilknyttet to andre i Norge?

Breivik: Ja

Engh: Men stemmer det at du er kommandør, som du sa i den samtalen?

Breivik: Jeg har beskrevet en person som har et overordnet ansvar for altså, som er tilknyttet to andre, som kanskje er i en overordnet posisjon, som en cellekommandør, det er korrekt, så jeg refererte til det som jeg har beskrevet i kompendiet som er en cellekommandør, det stemmer.

Engh: Så er kommandør det samme som en celle ...

Breivik: Ja.

Engh: Ok, og det er deg?

Breivik: Ja.

Arntzen: Må jeg be om å få skyte inn der. Cellen, er det en enmannscelle eller består cellen av flere?

Breivik: Altså, jeg er en selvdreven og uavhengig celle, og jeg er tilknyttet to andre som også er selvdrevne og uavhengige celler. Så det er i utgangspunktet tre celler.

Engh: Tre enmannsceller?

Breivik: Mm.

Engh: Så når du i den samtalen sier at du handler på vegne av Knights Templar i Europa/Norge så er det riktig oppfattet?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: I retten i går, så fikk vi jo se denne filmen du har laget, har lagt ut. Hva tenkte du når du så den filmen?

Breivik: Eh, nei, jeg tenkte på Norge og Europa som styres av politikere og journalister som dreper landet vårt. Så jeg altså, det var en veldig rørende film.

Engh: Hvorfor var det rørende?

Breivik: Jo, for jeg tenkte på at landet mitt holder på å dø og at min etniske gruppe holder på å dø.

Engh: Var det derfor du ble beveget?

Breivik: Ja, det var det.

Engh: Er det en viktig ting for deg?

Breivik: Nei, det er lagd som en, hva skal man si, en ideologisk film, men altså, den, den musikken og filmen i seg selv er jo helt enkel, hva skal man si, det er en amatørfilm, det er min første You Tube-video, men jeg er fornøyd med den.

Engh: Hvorfor er du fornøyd med den?

Breivik: Fordi det er min første You Tube-video. Hadde det vært min tiende hadde jeg sikkert ikke vært fornøyd med den, men til å være den første You Tube-video så er jeg fornøyd med den. Jeg har aldri lagd en film før i hele mitt, så det er en, altså det viktigste er, det er bare en trailer til kompendiet som skal fortelle litt om hva kompendiet dreier seg om.

Engh: Men ble du rørt over at det er din første film, eller innholdet i den?

Breivik: Jeg tror nok at det er spesielt de sangene, kombinert med budskapet,

Engh: Ja,

Breivik: og vissheten om at det er veldig mye internasjonal presse som ser på filmen og får med seg budskapet,

Engh: Hva tenkte du rundt det, at det var så mange som fikk det med seg?

Breivik: Nei, altså, jeg synes det er tragisk at ikke internasjonal presse har tatt ansvar for det som skjer i Norge og Europa, altså, jeg ser på dem som politiske aktivister, de er for multikulturalisme, og jeg synes at det er utrolig trist å se kulturen min og folket mitt bli dekonstruert.

Engh: Var det derfor du ble beveget?

Breivik: Den sorgen jeg følte i går, det var derfor jeg gråt.

Engh: Var det sorgen over Norge?

Breivik: Men det er sorgen over å se sitt folk og se sin kultur bli dekonstruert, altså den filmen minnet meg veldig mye på det,

Engh: Ja, ok,

Breivik: for det er de tre sangene som jeg bruker når jeg mediterer daglig.

Engh: Mm. Du sa på spørsmål fra administrator i dag at du hadde valgt å tone deg ned litt, og da lurer jeg litt på, hva er det du har tonet ned?

Breivik: Det er vel bare fremstillingen av det som jeg har beskrevet i kompendiet,

Engh: Mm, men kan du gi noen eksempler på hva du har tonet ned?

Breivik: Jeg har valgt å ikke velge en pompøs fremstilling, det i prinsippet betyr å tone seg ned.

Engh: Ok, men hva er grunnen til at du har valgt å tone deg ned?

Breivik: Nei, det er fordi jeg holdt på å bli sendt på galehus, så jeg hadde jo ikke noe valg, det ble jo så feil oppfattet at jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte tone det ned ...

Tidsrom: 13.30-13.37

Breivik: Absolutt.

Engh: Ja.

Breivik: Jeg tror det. Men det innledningsforedraget i dag, det var jo ikke så.., altså jeg tror det setter en del svar på spørsmål som har vært tidligere. Fordi jeg er fullstendig klar over at disse småtalene som jeg har kommet med under fengslingsmøter, at de har vært så komprimerte at de gir nesten ikke mening. Med unntak for veldig få mennesker, da. Jeg har vært fullstendig klar over det hele tiden, og det er bare et taktisk valg. Jeg visste jeg ville kunne forklare meg under rettssaken, og jeg visste at da ville jeg få anledning til å forklare meg. Det var såpass mange spørsmål om hva jeg egentlig sto for. Så det var et taktisk valg.

Engh: Men jeg oppfattet deg innledningsvis i dag at du på spørsmål fra dommeren, så sa du at du hadde tonet deg ned på grunn av de fornærmede. Nå sier du at du har tonet deg ned på bakgrunn av at du er blitt oppfattet som syk. Hva er riktig?

Breivik: Altså, jeg har aldri hatt noe hens.., aldri hatt noen intensjon om å oppføre meg på en uakseptabel måte mot fornærmede og de som har lidd som et resultat av det jeg har gjort. Jeg faktisk prøver å ta ganske mye hensyn, og det er derfor jeg ikke har referert direkte til de fornærmede og brukt andre betegnelser, som AUF eller Arbeiderpartiet. Jeg har ingen intensjon om å legge last til den byrden de allerede sitter med. Jeg vet at det er grusomt, det som jeg har gjort, og jeg vet at jeg har forårsaket ufattelig mye lidelse for tusen mennesker. Jeg kan bare ikke begynne å begripe den lidelsen jeg har forårsaket, men jeg ønsker ikke å bidra til den. Det er derfor jeg refererer til Arbeiderpartiet og AUF og ikke til de fornærmede. Men det er jo.., hvis jeg skal unnlate å bruke Arbeiderpartiet og AUF, blir det veldig vanskelig. Spesielt når de har så ..., har vært så sentrale i styringen av Norge siden andre verdenskrig. Så det er ikke mulig.

Engh: Men opplever du nå, i den situasjonen du er i nå, at du tar hensyn til de fornærmede og de etterlatte?

Breivik: I den forstand at jeg ikke har til intensjon å referere direkte til de.

Engh: Og ved å ikke referere til de, så tar du hensyn til de? Er det riktig forstått?

Breivik: Nei, altså jeg kunne brukt helt annen retorikk hvis jeg ville. Hvis jeg ville legge last til den lidelsen de allerede har. Det er ikke hensiktsmessig fordi at målet mitt er å bidra til å belyse det som foregår i Norge og Europa. Og det ikke hensiktsmessig å utsette de for noe mer. Det er derfor jeg kommer til å referere til politiske partiet, Arbeiderpartiet og AUF.

Engh: Ja, hva var alternativet?

Breivik: Nei, altså hvis jeg hadde vært ondskapsfull, så kunne jeg jo begynt å snakke om hva som skjedde på MS Thorbjørn og en del andre ting, men jeg har ikke tenkt til å gjøre det. Jeg kunne også ha prøvd å bruke en helt annen retorikk, rettet mot de som allerede har lidd mye. Men jeg har ikke noe ønske om det. Jeg syns at det var utrolig grusomt det som skjedde 22. juli, men nødvendig.

Engh: Administrator, jeg tenkte at (...ikke hørbart) Breivik, til deg, nå tenkte jeg at vi, nå har vi jo oppsummert litt fra dagen i går og litt fra det du fortalte i dag. Og så har vi tenkt nå å gå igjennom de bolkene som jeg har snakket med deg om, så bare høre da om min kollega har noen spørsmål til deg før vi går videre på det.

Breivik: Ja.

Holden: Breivik, må bare ta opp et par ting som du var inne på. Du sa at du var med i en gruppe som du kalte Knights Templar-nettverket, og så fortalte du oss at innenfor dette nettverket, så var det delte meninger. Noen ønsker konfrontasjon, noen ønsket å bygge grasrotbevegelse. Er det riktig oppfattet?

Breivik: Det jeg sa i sted, stemte, ja.

Holden: Kan du utdype det litt for meg?

Breivik: Nei, jeg ønsker ikke å fortelle noe mer enn det jeg allerede har gjort i avhør. Jeg har mistet helt oversikten over det jeg har sagt i avhør.

Holden: Ok, ja, men. I alle fall de som sitter bak bordet der oppe, de har hvert fall ikke oversikt over hva du har sagt i avhør.

Breivik: Nei, altså jeg kan godt fortelle generelt om hva det er, og det kan jeg gjøre nå.

Holden: Ja, nei, vi skal litt tilbake til det senere, så sånn i første omgang så tenkte jeg bare å. Denne uenigheten, at det var noen som ønsket konfrontasjon og andre som ...

Breivik: Jeg har ikke tenkt til å belyse ...

Holden: ... ønsket grasrotbevegelse. Der hører jeg stemmen min selv bedre og. Fortell meg litt om det.

Breivik: Jeg ønsker ikke å fortelle om andre i det hele tatt.

Holden: Nei, ja, men du trenger ikke å fortelle så mye om andre, bare fortell om hvordan du opplevde den uenigheten der.

Breivik: Jeg ønsker ikke å fortelle om andre. Jeg har fortalt det jeg ønsker å si om det nettverket og de individene.

Holden: Men hva er bakgrunnen for at du ikke kan si noen ord om det til meg?

Breivik: Jeg kan godt fortelle det jeg har sagt til nå.

Holden: Og hva tenker du på da?

Breivik: Altså, man kan jo tenke at ... I 2001 så kom jeg i kontakt med noen militante nasjonalister. Det var et møte i London 20.., 2002. Jeg dro til Liberia på forhånd og møtte en person der. Jeg dro til London på tilbakeveien. Jeg møtte tre andre i London. Og det var et, for å bruke en pompøs fremstilling, det var et etableringsmøte for KT-nettverket. Og det som er diskutert her, det står i kompendiet, det ..., jeg fikk ..., jeg var kanskje den yngste der, og jeg fikk formidlet ganske mye informasjon på det møtet, som blant annet er utgangspunktet for kompendiet.

Holden: Var det der denne uenigheten om at noen ønsket konfrontasjon og noen ønsket grasrotbevegelse kom til uttrykk?

Breivik: Jeg ønsker ikke å fortelle noe om det.

Tidsrom: 13.37-13.41

Holden: Okay. Nå bet jeg meg merke i at du brukte ordet pompøs igjen. Tror det er en 15-20 ganger du har brukt det så langt i dag.

Breivik: Jeg kommer nok til å bruke det hundre ganger til.

Holden: Det aner meg, skjønner du, for jeg har lest avhørene dine.

Breivik: Ja.

Holden: Så da lurer jeg på, hva legger du i ordet pompøs?

Breivik: Nei ...

Holden: Hva betyr det for noe?

Breivik: Hvis du representerer, la oss si en gruppe, og du ønsker å formidle det på en måte som optimaliserer propagandaeffekten, så formidler du på en pompøs måte. Så i stedet for å fortelle om fire svette karer i en kjeller, eller i et annet lokale, så bruker du andre beskrivelsesmåter.

Holden: Pynte litt på situasjonen?

Breivik: Ja, altså, man kan bruke det ordet også.

Holden: Ja. Ikler de fire svette kara en dress og hvite hansker, for eksempel?

Breivik: Nei, jeg har fortalt det som jeg ønsker å si om akkurat det. Men dette var for å understreke et poeng, og du spurte om hva jeg mente med pompøs. Men det er snakk om noen få militante nasjonalister, og alt som jeg har skrevet i kompendiet, stemmer. Men jeg malte en pompøs fremstillingsmåte.

Holden: Og så til slutt. Du holdt et innlegg på 73 minutter, var det en journalist som fortalte meg i sted.

Breivik: Ok.

Holden: Hva slags tilbakemeldinger forventer du på det innlegget?

Breivik: Jeg forventer ikke å få noen tilbakemeldinger overhodet, for jeg tror at absolutt alle medieselskaper i hele Europa kommer til å sensurere det i sin helhet. Det er det jeg tror.

Holden: Ja. Tror du ingen kommer til å omtale det?

Breivik: Jeg ... De kommer sikkert til å plukke ut svakhetene i det, og formidle det på en måte som latterliggjør meg eller saken min. Det tror jeg. Men jeg tror ikke det kommer noe meningsfylt ut av det innledningsforedraget.

Holden: Nei. Hva slags tilbakemeldinger ønsker du deg?

Breivik: Altså, det går ikke på meg. Altså, 22. juli handler ikke om meg i det hele tatt. Det ..., 22. juli var et såkalt selvmordsangrep. Jeg forventet ikke å overleve den dagen. Og folk snakker om at jeg er en narsissist. En narsissist ville aldri ofret livet sitt for noen eller noe. Så det gir ikke mening det, alle de påstandene som kommer.

Holden: Men, i og med at du nå har sittet og snakka da i en drøy time, og forberedt det, har vi skjønt, så regner jeg med at du gjorde det ut ifra et mål, et ønske. Hva ..., hva var ønsket og målet ditt med det innlegget du holdt?

Breivik: Målet er å prøve å formidle sannheten til Europa ... om hva som foregår. Rundt dekonstruksjonen av europeiske etniske grupper og europeisk kultur i forskjellige land. Spesifikt i Norge, for min del.

Holden: Greit. Da går ballen tilbake til Engh.

Engh: Får vi ta en pause da?

Arntzen: Ja, jeg tenker vi tar en, hvis vi kan ta en pause nå, så tar vi en tyve minutters pause frem til klokken to, og så fortsetter vi etter det. Retten hevet.

Tidsrom: 14.00-14.15

Arntzen: Da fortsetter forhandlingene. Bejer Eng, jeg lurer på om du bare kort kunne redegjøre for dagsorden ut dagen i dag, og morgendagen. Og da tenker jeg i relasjon til disse ulike temaene som du har bebudet, slik at vi også setter av nok tid for de andre til å stille sine spørsmål i tilknytning til de enkelte tema, ikke sant.

Engh: Ja, ja.

Arntzen: Hvor mye har du igjen av ditt første tema,

Engh: Ganske mye.

Arntzen: Ja.

Engh: Ja. Nå har jo dere fulgt opp det som Breivik har kommet med i dag. Og nå skal jeg, som jeg skisserte innledningsvis, nå skal jeg starte med å få stilt noen spørsmål til Breivik om hvordan veien har vært fra han sluttet på gymnaset og til han da flytte hjem til mor i 2006. Så det er den bolken som vi skal gjennom nå.

Arntzen: Ja. Er det mulig å si hvor lang tid du tror du kommer til å trenge til den bolken?

Engh: Ja, det vil gå resten av dagen i dag, og kanskje langt ut i morgendagen, kanskje hele morgendagen også. Dette har vi snakket med forsvarerne om. Dette er vel kanskje det som vil ta mest tid. Det er litt vanskelig for meg å spå egentlig hvor lang tid det tar. Det kommer helt an på hvor mye tiltalte ønsker å svare på, hvor mye han svarer. Slik at .

Arntzen: Jeg forstår at det er vanskelig å forutsi. Men det er satt av fem dager til forklaringen, Slik at vi må passe på at vi holder oss innenfor den tidsrammen.

Engh: Ja, jada, jada, det har jeg i bakhodet.

Arntzen: Ja, det er kjempefint. Slik at vi porsjonerer og legger vinn det vi mener er mest relevant. Og så får vi (ikke hørbare ord) hvis vi mener at det blir (ikke hørbare ord, dommer og aktor snakker delvis i munnen på hverandre).

Engh: Mens jeg først har ordet, så tenkte jeg at jeg kunne si at jeg har lagt fram en tidslinje på rettens bord, og til forsvarerne. Og det er bare en tidslinje som skisserer noen viktige hendelser i tiltaltes liv, da som vi nå kanskje kommer innom. Det er noen datoer. Jeg tenkte jeg også kunne gi den til deg, Breivik, så kan du ha den. Det er ment som et hjelpedokument. Vi ser om vi vil ha behov for det. Når det gjelder den bolken vi skal gjennom nå, er det to permer i faktisk utdrag som det kan bli aktuelt å se i for retten. Og det er perm én og perm fem, bare så det er klart. I perm én så er det tatt inn en bolk som heter tiltalte, og i perm fem så er det en del som heter fra etterforskningen, som særlig da er inntatt dette manifestet. Men dette er da når det blir aktuelt eventuelt å henvise fra det. Som jeg sa til deg i sta, Breivik, så skal vi tilbake senere til Knights Templar-nettverket, hvordan det var i 2001 og eventuelt hvordan det er i dag. Men før det, så vil jeg gå litt tilbake i tid. Jeg ønsker å få hare litt om litt hvordan det var da du gikk på gymnaset. Vi vet at du sluttet på gymnaset på Oslo Handelsgym i tredje gym. Stemmer det?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Ja. Og da bor du hos moren din?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Kan du forklare meg om årsaken til at du valgte å slutte på gymnaset hvor du gikk det siste året?

Breivik: Det er vel ikke helt relevant til denne saken, er det det, å gå så langt tilbake.

Engh: Jeg bare lurer på . (blir avbrutt, de snakker delvis i munnen på hverandre)

Breivik: Det eneste som er relevant er å dekke den perioden første gang jeg kom i kontakt med militante nasjonalister, og kanskje politisk aktivitet før det. Jeg ser det er veldig mye som tydeligvis dere ønsker å snakke om, som jeg ikke forstår relevansen av.

Engh: Nei.

Breivik: Og selvfølgelig, jeg har jo lagt merke til at media har gjort et stort poeng ut av min oppvekst, altså det er ikke relevant i det hele tatt. Jeg hadde en bra oppvekst. Jeg valgte å bli militant nasjonalist.

Engh: Nei, men jeg har ikke tenkt å gå inn på oppveksten din nå jeg. Jeg har bare tenkt å få høre hva du valgte å gjøre når du sluttet på gymnaset. Og da lurer jeg på hvorfor du sluttet på gymnaset?

Breivik: Det var fordi jeg startet et selskap, Behring og Herning Marketing, sammen med en annen person, (ikke hørbart navn). Og det var et telefonselskap, som jeg skaffet en franchiseavtale med et amerikansk telekomselskap. Jeg skulle selge utenlandsk telefoni til minoriteter i Norge. Og sluttet jeg fra handelsgym i desember, drev det selskapet, og på grunn av, hva skal man si, samarbeidsproblemer mellom meg og (navn ikke hørbart), valgte jeg å avslutte det engasjementet et halvt år senere eller trekvart år senere.

Engh: OK. Men sluttet du på gymnaset fordi du ville begynne med noe annet enn å gå på skole. Eller var det et, et .

Breivik: Ja, altså, jeg sluttet på handelsgym fordi jeg ønsket å drive det selskapet. Og på det tidspunktet så hadde jeg gjennomgått pensumet for tredje klasse. I hvert fall hadde jeg lest gjennom alle bøkene også for neste halvår. Så jeg følge at det ikke ville i meg så veldig mye. Og på det tidspunktet så følge jeg at, som en gründer så ville jeg ha 100 prosent eierskap i det selskapet jeg kom til å starte. Derfor er det ikke så kritisk viktig å formalisere utdanningen min, fordi man må være daglig leder i et eget selskap. Derfor følge jeg at det ikke var så kritisk viktig å fullføre.

Engh: Vil det si at du hadde lest gjennom tredjeklassepensum på forhånd, men at du så nødvendigheten av å ta artium.

Breivik: Jeg fikk ikke . jeg så ikke relevansen i å ta ... formalisere det, nei.

Engh: Nei, OK. Det vil si at du da per i dag ikke har artium. Er det korrekt?

Breivik: Ja, et stemmer det.

Engh: I saken, så ligger det en del dokumentasjon på at du hadde mye fravær på gymnaset det siste året. Hva var grunnen til det?

Breivik: Det er jo i sammenheng med, når jeg jobbet opp startkapital til det selskapet, så jobbet jeg deltid i et salgsselskap, primært telefonsalg. Da jobbet jeg veldig mange kvelder, som det gikk ut over skolen.

Engh: OK.

Breivik: Så det er årsaken.

Engh: Men var det et bevisst valg fra din side, da?

Breivik: Det var et bevisst valg, ja.

Engh: Når du . har du da skaffet deg noe utdanning utover dette?

Breivik: Ikke en formell utdanning, det har jeg ikke. Men jeg har gjennomgått . jeg syns jo studier er viktig for å tilegne seg kunnskap. Derfor har jeg studert veldig mye, mange temaer. Og jeg vet at for en person som ikke har formalisert utdanning, så er det viktig å i hvert fall kunne beskrive kompetansen sin på en måte slik at det reflekterer kunnskapsnivået mitt. Og det var derfor jeg startet med dette å prøvde å lage en oversikt rett og slett over hvor mange timer jeg hadde studert hvert tema. Og det er derfor jeg har dette systemet som jeg har beskrevet overfor politiet, med totalt 15.000 studietimer. Her kommer det frem at jeg har uformell utdanning innenfor en rekke felt.

Engh: 15.000?

Breivik: Totalt 15.000 studietimer innenfor en del felt.

Engh: Ja, OK. Fra når da? Hvilken periode snakker vi om?

Breivik: Det er fra egentlig videregående og frem til i dag.

Engh: OK. Så da sier vi .

Breivik: Kanskje ikke i dag, men frem til 2010.

Engh: Da sier vi 97 da, som du slutta på handelsgym.

Breivik: Fra cirka 98 til 2010.

Engh: Ja. Og da sier du 15.000 timer?

Breivik: Studietimer.

Engh: Ja. OK. Hvorfor har du regnet ut det?

Breivik: Jo, det er akkurat den årsaken som jeg oppga i sted. At for personer som ikke har formell utdanning, som veldig mange gründer i Norge ikke har, er det viktig å prøve å formidle sitt kompetansenivå ved å bruke, hva skal man si, spesifikke markører. Og da er jo studietimer som er det mest naturlige å bruke. Det (ikke hørbart ord) kanskje veldig rart for en person for en person som har en organisert grad. Men blant gründere så er det ikke så unormalt. Det er noen som gjør det på den måten, for i hvert fall å prøve å gi et ... å formidle den kunnskap som man har fått.

Engh: Hvordan klarte du å . (blir avbrutt)

Breivik: Men derimot altså . man kan jo selvfølgelig ikke bruke det når man søker på en jobb. Det er det store drawbacket. Så . (fortsettes)

14.15-14.30

Breivik: men derimot, det blir jo, man kan jo selvfølgelig ikke bruke den når man søker på en jobb.

Engh: Nei,

Breivik: Det er det store drawbacket.

Engh: Ja.

Breivik: Så det er jo store drawbacks selvfølgelig.

Engh: Men hvis man ikke skal bruke det når man skal søke på en jobb. Hva skal man bruke det til da?

Breivik: Nei, man kan bruke det i forbindelse med engasjement hvor det er viktig å påpeke at man har et kunnskapsnivå som reflekterer de timene man har studert. Altså for eksempel, hvis man, la oss si da har studert 15.000 studietimer innenfor en rekke felt, man formidler et inntrykk der man har kun to år på videregående, da vil det gi et feil inntrykk til den personen du prøver å kommunisere med. Så det er den sammenhengen.

Engh: Men hvordan klarte du å komme fram til dette tallet?

Breivik: Det er, det er veldig generelt og rundt tall, jeg nevner i en oversikt for 2010 tror jeg, eller 2009, nettopp med tanke på å prøve å formidle det kunnskapsnivået jeg har, fordi jeg visste at (pause) i noen sammenhenger så ville det bli brukt mot meg at jeg ikke hadde formalisert utdanningen min. Så

Engh: Hvem skulle du bruke disse 12? (uklart) millionene for?

Breivik: Det var vel blant annet kompendiet.

Engh: Skrev du om dette i kompendiet, hvor mange studietimer du hadde?

Breivik: Jeg tror det. Mm, ja.

Engh: Men hvorfor er det viktig å få med i kompendiet?

Breivik: Fordi det gjør det vanskelig for pressen å karaktermyrde deg etter at du har gjennomført et såkalt selvmordsangrep. Jeg ville gjøre det vanskeligst mulig for pressen å karaktermyrde meg på unødvendig mange måter i hvert fall.

Engh: Men du, når du snakker om 15.000 timer. Hva regner du inn der da? Hva slags type lesning eller informasjonsinnhenting er det du trekker inn?

Breivik: For eksempel, for å ta et veldig isolert felt som går på teknisk analyse innenfor aksje så er det for eksempel candlestick (?) og spesifikk teknisk analyse knyttet til det spesifikke feltet, det er eksempelvis har gjennomgått ti forskjellige bøker og jeg har mye kunnskap på det feltet, og da føler jeg at alle de studietimene jeg har lagt ned i det feltet bør, bør formidles for i hvert fall å gi en indikasjon på at jeg kan noe innenfor det feltet da i hvert fall, selv om det ikke er formalisert, men jeg forstår jo at det ikke er noen legal måte å gjøre det på, men for folk som ikke har formalisert utdanningen sin så er det det eneste alternativet egentlig.

Engh: Men hvor er det du henter kunnskapen din fra primært?

Breivik: Nei, i det konkrete tilfellet så har jeg jo gjennomgått ti bøker på det feltet.

Engh: Kan du nevne navn på noen av de bøkene?

Breivik: Det husker jeg ikke. Det er veldig mange, du dekker i hvert fall et bredt felt innenfor teknisk analyse.

Engh: Er det andre felt du har vært opptatt av?

Breivik: Ja, altså, de feltene som jeg har vært mest interessert i er religionshistorie, religion, historie,

Engh: Hvor har du fått den kunnskapen fra, hvor har du hentet den fra?

Breivik: Det er ifra historiebøker, alt fra historiebøker til Wikipedia.

Engh: Hva har du brukt mest?

Breivik: Jeg har vel brukt Wikipedia mest. De engelske artiklene er ufattelig innholdsrike og..

Engh: Så når du nå har, du har jo i dag fortalt en del om historie, du har jo fortalt en del om historiske hendelser, er det hentet fra Wikipedia?

Breivik: Det er vanskelig å si, altså jeg har nok hentet de fra mange forskjellige kilder.

Engh: Kan du nevne noen av disse kildene?

Breivik: Nei, altså, om USA så atombombingen i Japan for eksempel, det lærer man jo på skolen, men i en politisk kontekst så finner man kanskje informasjon om det fra annet hold, hvor det er brukt i propagandaformål, altså det er viktig å se på meg som, hva skal jeg si, en selger, altså jeg selger et budskap, jeg selger en ideologi, og et syn, og det er viktig å se på meg i den konteksten, at intensjonen min er ikke nødvendigvis å komme med konkrete hendelser, men å bruke konkrete hendelser. Men det er alt fra andre forfattere, andre kulturkonservative forfattere eller, altså internett, det er..

Engh: Men hvor stor del av disse studietimene er ting du har lest på internett? Kan du, har du noen prosenter på det?

Breivik: Eh, jeg har lest, jeg har ganske mange bøker om økonomi, jeg kjøpte jo en del på engelsk, så, så det er jo en kombinasjon av vanlige bøker til internettbøker (utydelig), til fagrapporter som man finner på internett, til Wikipedia-artikler. Kanskje 70/30. Altså 70 digitalt, 30 fysisk.

Engh: Men i disse 15.000 timene, medregner du noen informasjonsinnhenting i forbindelse med det arbeidet du la ned i kompendiet?

Breivik: Det er inkludert ganske mange av de timene som jeg la ned i kompendiet, ja. For eksempel hvis jeg skulle gjøre reaschers på et felt jeg ønsket å dekke så måtte jeg lese ufattelig mye om det feltet, før jeg enten valgte den mest egnede artikkel eller essay, eller hvis det ikke var dekket fra før så måtte jeg jo skrive det selv. Men

Engh: Er det noe du ikke regner med i disse timene?

Breivik: Det som man ikke regner med er avislesning og lese fagblader og sånne ting. Hvis du søker opp et felt for å studere det feltet, så, så regner jeg det som en studietime. Men jeg har stor forståelse for at den måten å presentere kunnskap på høres jo helt absurd ut, men det gir i hvert fall et inntrykk av at man har litt kunnskap om visse felt.

Engh: Er det viktig for deg å få signalisert?

Breivik: Nei, altså det er viktig å få signalisert at man ikke er kunnskapsløs, det er viktig å signalisere at man ikke er det.

Engh: Ja, ok. Men du i disse timene har du ført en logg i løpet av noen uker/dager, eller er dette

Breivik: Det er bare en grov oversikt, bare. Det er ikke en nøyaktig oversikt.

Engh: Men hvordan har du klart å komme til en sånn grov oversikt?

Breivik: Jeg har resonnert meg fram til hvor mange timer det kunne være fra 1998 til 2010.

Engh: Husker du når du begynte å resonnere over disse timene?

Breivik: Jeg tror jeg har tenkt på det hele tiden fordi jeg har nok vært i den situasjonen hvor jeg har ønsket å forsvare min måte å tilegne meg kunnskap på. I gamle dager så var det jo to måter å tilegne seg kunnskap på, det var biblioteket og det andre var på en høyskole, mens når internett kom så ble det min måte å tilegne seg kunnskap på, fordi at man kunne gjøre studier, altså selvstudier, men selv i dag så er ikke det spesielt anerkjent og man må bare ta høyde for det, men

Engh: Vurderte du på noe tidspunkt å få noe bevis for alle den, all den studietiden du hadde nedlagt?

Breivik: Nei, altså jeg kunne jo alltids vært interessert i en diplom for meg selv, neida, men eh, jeg ønsket ikke å prøve å lyve om det. Jeg sa at jeg har 15.000 studietimer, og det er ikke formalisert, så jeg hadde ikke planer om å formalisere det, jeg vurderte det før 2002, men når jeg kom i kontakt med de militante nasjonalistene i 2001 så er jeg ikke, jeg har ikke vurdert det i ettertid i stor grad.

Engh: Nei, for jeg ser at vi fant jo CV-en din på PC-en din når du ble pågrepet, og den har du også inntatt i manifestet, og der har du et eget punkt som heter utdannelse og der skriver du at fra 1998 til 2002 så skriver du bachelor business administration, hovedfag small business management, kveldsstudium/deltidsstudium, blanding av sertifisering fra American Intercontinental University, internettbasert kurs, fag og selvstudium deri fordypning i administrasjon, ledelse og forretningsutvikling, ikke akkreditert. Hva var grunnen til at du satte opp det i CV-en din?

Breivik: Årsaken var at jeg baserte informasjonsinnhenting på pensumlisten fra AIU, og i tillegg så hadde jeg ganske mange kurs, markedsføringskurs, salgskurs gjennom selskaper som jeg hadde jobbet i, i tillegg så hadde jeg studert de feltene som jeg referer til der på egen hånd, enten gjennom fysiske bøker eller gjennom i-boks eller informasjon som jeg hadde funnet på internett. Så jeg mener at det er ekvivalent med det pensumet.

Engh: Så når du da skriver at du har en bachelor, så mener du det på bakgrunn av at du har brukt mange timer på ...

(Breivik avbryter.)

Breivik: Jeg skrev jo der, jeg skrev jo der at den ikke var akkreditert, det vil jo i prinsippet si at man ikke har eksamen fra den graden, så det var ikke ukorrekt måte å si det på. Det var med utgangspunktet i listen fra, som jeg hadde tilegnet meg kunnskaper.

Engh: Ok, så da hadde du innhentet da den listen?

Breivik: Ja.

Engh: Men så lurer jeg på litt, hva, ser du på deg selv som en protestant eller hvor står du sånn i forhold til kirken?

Breivik: Jeg har ikke vært en veldig religiøs person, men det er ordtak som heter det fins ikke ateister i skyttergraver, og det er ordtak som er veldig korrekt. Hvis du vet at du skal gjennomføre en, en såkalt selvmordsoperasjon så blir man nok mer religiøs, men jeg har vært teknisk sett religiøs siden jeg var 15 år, men ikke noe spesielt.

Engh: Hvordan ser du på deg selv i dag?

Breivik: Jeg er registrert i statskirken, men jeg har vel større dragning mot den katolske kirken egentlig.

Engh: Ja, akkurat,

Breivik: Men jeg er fortsatt medlem i statskirken.

Engh: Ja, du skriver litt om dette i manifestet så vi kan jo komme tilbake til det etterpå. Har du hatt militærtjeneste?

Breivik: Nei, det har jeg ikke.

Engh: Hva var bakgrunnen for det?

Breivik: Eh, jeg fikk innkalling ved Behring (uklart) marketing, og da skrev jeg en søknad til militæret om jeg kunne få slippe sånn at jeg slapp å legge ned selskapet mitt, og så fikk jeg svar om at det ikke var mulig, så av hensyn til selskapet mitt, å slippe og legge ned det, så måtte jeg finne på en annen plan, for å slippe. Og da brukte jeg begrunnelsen eneomsorg for syk mor som begrunnelse, og da fikk jeg utsettelse fram til jeg ble 25, og da ble kravet frafalt.

Engh: Ok.

Breivik: Men i ettertid så angrer jeg på at jeg ikke gjorde det.

Engh: Hvorfor det?

Breivik: Nei, det er jo nyttig kunnskap i militæret. Spesielt for en som senere velger å bli militant.

Engh: Mm. Ja. Da har vi vært igjennom skolegangen din, utdannelsen din og så har vi sagt litt om religion, og så lurte jeg litt på da når du snakket om disse selskapene, og da forstår jeg deg slik at når du sluttet på Handelsgym så var det da et ønske om at du skulle starte egne firmaer og jobbe?

Breivik: Mm

Engh: Som du ser på det skjemaet vi har der, eller i hvert fall det som vi har fått opplyst da, er at du jobbet i noe som het Direkteresponsservice, stemmer det? Er det riktig betegnelse eller?

Breivik: Eh, direkte responssenteret, ja.

Engh: Og ja, senter ja, det er jeg som har skrevet feil. Og da forstår jeg at der jobbet du fra rett før du sluttet på gymnaset?

Breivik: Ja, stemmer det.

Engh: Og det vi har fått opplysninger om er at der jobbet du fra 1997 som er det året du slutter, og fram til 2003.

Breivik: Ja, før det så jobbet jeg også for Acta Dialog Markedsføring..

Engh: Ja, det var ved siden av gymnaset det da.

Breivik:..som møtebooker, ja det var ved siden av gymnaset.

Engh: Men du, den jobben du hadde da i skal vi da kalle det DRS, det skiftet navn på et eller annet tidspunkt har jeg hørt, men hvis vi bruker den betegnelsen nå, var det en fulltidsstilling du da hadde fra 1997 til 2003?

Breivik: Jeg jobbet vel deltid, tror jeg, fram til DRK marketing ble lagt ned. Så tror jeg at jeg begynte fulltid der.

Engh: Ok. Kan du si litt om hva slags type stilling du hadde der og hva du gjorde i det selskapet i den perioden?

Breivik: Jeg tror at det, altså når jeg jobbet på Acta Dialog Markedsføring så var jobben min å booke møter for de selgerne som var, altså økonomene, men det var en salgsjobb, jeg jobbet med forskjellige salgsprosjekter mens jeg gikk på videregående.

Engh: Og etter at du sluttet på videregående da, når du da, fikk du noen andre oppgaver i firmaet da?

Breivik: Jeg tror jeg begynte på kundeserviceavdelingen.

Engh: Hadde du lederansvar?

Breivik: Eh, jeg ble teamleder, men jeg er ikke helt sikker på når jeg ble det.

Engh: Men det var en gang før du sluttet i 2003?

Breivik: Det var i hvert fall etter, ja det var før altså.

Engh: Ja, ikke sant, når du sluttet.

Tidsrom: 14.30-14.45

Breivik: De fikk også et nytt navn, de kalte seg selv etter hvert SNT. Så i den perioden, i det selskapet i hvert fall, så jobbet jeg på teknisk supportavdelingen, og kundeserviceavdelingen for bedrift og privat, og i kanskje største delen av engasjementet mitt der, så var jeg teamleder.

Engh: Jeg tenker tilbake, hadde du følelsen av at du gjorde en god jobb i dette selskapet?

Breivik: Ja, jeg hadde følelsen av det. Ellers så hadde jeg jo ikke fått forfremmelse.

Engh: Nei. Og så fortalte du i stad at du startet et selskap som het Behring og Herning, er det riktig?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Ja, og det har vi notater på her fra politiet, at det ble startet i 1998. Så det var da altså mens du jobbet i DRS, da. Hva var det firmaet du snakket om tellerskritt, hva var på en måte innholdet i dette selskapet?

Breivik: Det er en franchiseavtale man gjorde med et amerikansk selskap, som, det var et call back-system som det originalt startet med, men så ble det noe som heter direct dial, ved at man rett og slett bruker en alternativ plattform til Telenor. Og hensikten er rimelig tellerskritt, og det var da utlendinger i Oslo som ville ringe til andre land, som var hovedgruppen. På det tidspunktet så var de tellerskrittene veldig dyre hos Telenor.

Engh: Og da startet du den med (ikke lydhørt) Herning ...

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Hvor hadde dere lokaler hen?

Breivik: Det var i kjelleren min, i Konventveien.

Engh: Var det hos moren din?

Breivik: Ja.

Engh: Og husker du hvor lenge dere holdt på med det firma?

Breivik: Jeg vet ikke. Under ett halvt år, kanskje.

Engh: Og hvordan synes du det gikk?

Breivik: Det var ganske bra i utgangspunktet, men det skar seg fordi forutsetningen for at jeg skulle samarbeid med (ikke hørbart), var at han skulle hente inn en halv million kroner, og han klarte ikke å hente inn det beløpet. Samtidig så gjorde han ganske lite i selskapet. Følte jeg i alle fall.

Engh: Men når du avsluttet, hadde du noe fortjeneste, da, eller gikk du i null?

Breivik: Jeg hadde ingen fortjeneste. Jeg tror vi tapte kanskje 5.000, så ... Det var veldig lærerikt i hvert fall.

Engh: Og så startet du et nytt firma, det var jo Holden inne på i går når vi gikk gjennom innledningsforedraget. Og der var det noe som heter Media Group AS. Den ble opprettet i september 1999.

Breivik: Ja.

Engh: Kan du si litt om hva slags firma det var? Og hva dere, eller du, drev med der?

Breivik: Media Group. Jeg var daglig leder og styreformann. Det var et aksjeselskap. Jeg hadde jobbet med utvikling, jeg og en som heter (navn, utelates), utviklet prospektet for det selskapet med tanke på å hente inn, jeg tror det var tre millioner kroner. Og det baserte seg på anskaffelse av gavleveggsplasser rundt omkring i Oslo, og å distribuere billboardsreklame på disse plassene. Så målsettingen var enten å egenhendig selge inn den reklamekampanjen direkte til annonsører, eller så var strategi nummer to og prøve å selge det til Morr Group, eller Media Max. Som var de to utendørsreklameaktørene på det tidspunktet. Så jeg ansatte en person som jobbet for meg, og vi jobbet sammen vi to.

Engh: Hvor hadde dere lokaler hen?

Breivik: Jeg leide lokaler i Nedre slottsgate, tror jeg.

Engh: Var det her du møtte Lippestad første gangen?

Breivik: Ja, stemmer. Det var i samme kontorfellesskap.

Engh: Husker du hvor lenge du holdt på med det selskapet, når du solgte det?

Breivik: Det var under ett år.

Engh: Under ett år, ja ...

Breivik: Men i den perioden så ble jeg tilknyttet en som heter (navn, utelates) personer som også skulle hjelpe til i denne kapitaliseringsperioden.

Målet var jo i første omgang å hente inn tre millioner, men det viste seg å være vanskeligere enn de trodde i hvert fall. De forsøkte, og jeg forsøkte også.

Engh: Da solgte du til slutt, var sånn å forstå?

Breivik: Ja, det resulterte i at jeg havnet i en likviditetsskvis, fordi jeg bar hele dette prosjektet på mine egne skuldre. Så jeg hadde egentlig ikke noe valg, enn at jeg måtte selge innholdet i selskapet til en konkurrent. Og så tror jeg gikk i brake even. Så jeg tror jeg fikk totalt 100.000 for det.

Engh: Ja, nå skjedde det et eller annet her. Jeg vet ikke, er det ...

Arntzen: (ikke hørbart) Det tror jeg er air condition

Engh: Ja, bare at vi ser det litt an. Fordi det er fryktelig kaldt her nede.

Arntzen: Blir det kaldt?

Engh: Ja, men kan vi ikke se litt hvordan det går.

Arntzen: Jeg tror vi har det på litt, så skal vi være oppmerksomme på (ikke hørbart).

Engh: Men vi har nå noen notater i saken som sier at du solgte det sånn rundt 2001. Stemmer det med hva du husker?

Breivik: Det kan stemme.

Engh: Ja, ok. Og at du da gikk brake even, du satt ikke igjen med noe da det var over?

Breivik: Stemmer.

Engh: Og når du har solgt det, da er du fortsatt i DRS og jobber der, forstår jeg?

Breivik: Jeg tror jeg gikk tilbake der i etterkant, ja.

Engh: Og så har vi hørt at du startet et nytt selskap igjen, som var et enmannsforetak som het City Group.

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Og det ble etablert i 2001, så det var samtidig som at du solgte det Media Group.

Breivik: Ja.

Engh: Hva slags, City Group, hva var formålet med det?

Breivik: Jeg tror utgangspunktet for at jeg gikk tilbake til DRS-senteret, var egentlig bare for å falle tilbake på en plattform hvor jeg kunne spare opp ny startkapital. Det var den eneste intensjonen med å jobbe der. Så snart jeg hadde ny startkapital, så gikk jeg i gang med et nytt prosjekt.

Engh: Og det nye prosjektet, det var da City Group?

Breivik: Jeg tror at jeg, altså, etablerte en, hva skal man si, en juridisk identitet. Som et selskap er. Uten å ha noe klar forretningsplan i begynnelsen. Jeg tror jeg eksperimenterte litt med et par prosjekter.

Engh: Også forstår jeg at det er her du ender opp med dette med diplomene ...

Breivik: Ja, stemmer. Etter hvert, det var jo da på høsten 2002, så eksperimenterer jeg med tre forskjellige forretningsmodeller. Og det viser seg at inntjeningen er klart best på det ene, og det er dette prosjektet som er selvfølgelig moralsk forkastelig prosjekt, men ...

Engh: Hvorfor er det det?

Breivik: Nei, altså, i utgangspunktet, juridisk sett, så er det faktisk ikke ulovlig. Det er i gråsonen, fordi at man har ganske klare klausuler for dem som bestiller, at man ikke har lov til å bruke det ulovlig også videre. Så det ble solgt som pyntediplomer.

Engh: Hva skulle de menneskene som kjøpte det, hva skulle de bruke de pyntediplomene til?

Breivik: Det kunne for eksempel, la oss si, filmselskaper som ønsket diplomer i bakgrunnen, i kulissammenheng, til at man har faktisk mistet sine diplomer i brann, så det var mange lovlige måter å bruke det på. Men så var det jo selvfølgelig mange da som hadde anledning til å misbruke det, hvis de selv følte for det. Så det var moralsk veldig dårlig prosjekt. Men juridisk så var det ikke ulovlig.

Engh: Hva tenkte du om lovligheten av det når du holdt på med det?

Breivik: På det tidspunktet så hadde jeg allerede kommet i kontakt med militante nasjonalister, og da forandret hele mitt fokus seg på at man da havnet i en situasjon hvor man faktisk ikke ønsket å bidra med skatteinntekter til et regime som støttet multikulturalisme og at man derfor følte faktisk nesten en plikt for å betale så lite skatt som mulig.

Engh: Ok, jeg forstår ...

Breivik: Det var som et resultat av det.

Engh: Ja, nei for sånn som ...

Breivik: Hvis jeg derimot hadde aldri havnet i det miljøet, og kommet i kontakt med de personene, så ville jeg nok ikke ha valgt det prosjektet. Fordi at hvis det hadde blitt kjent, jeg var livredd for at mediene skulle få vite om det, så er jo alle mulige karrieremuligheter over, fordi det er såpass, hva skal man si, moralsk betenkelig.

Engh: Skrev mediene noe om dette?

Breivik: Jeg tror det var en konkurrent av meg, faktisk, som tipset Aftenposten om det i 2004 eller 2005. Og ...

Engh: Hva skrev Aftenposten, da?

Breivik: Nei, de hadde fått navnet på en av mine ansatte (navn utelates). Og de skrev at det var noen som drev med dette i Norge, og at det var en amerikaner som hadde bedt norske myndigheter om å stoppe det selskapet, og så var visstnok den saken oversendt til Tor-Aksel Busch for en vurdering av lovligheten. Og på det tidspunktet så la jeg ned selskapet.

Engh: Hvorfor la du ned selskapet?

Breivik: Det var for å hindre at jeg ble eksponert i mediene, det var det som var marerittet. For det var ikke juridisk sett ulovlig, men det hadde jo vært ufattelig flaut. Hvis alle ...

Engh: Så du nedla selskapet fordi du var redd for at det ville bli fokus på at dette var ulovlig og at du ville bli fremstilt i mediene, er det det du tenker på, eller?

Breivik: Jeg hadde fått veldig stor eksponering relatert til det, ja. Negativ eksponering.

Engh: Men så fortalte Holden i går at dette salget av disse diplomene genererte en del inntekter. Hvor gjorde du av de pengene?

Breivik: Nei, intensjonen var jo å sørge for at så mye som mulig av de pengene ble unntatt beskatning, og for å kunne klare det, så måtte man gjennomføre et, hva skal man si, gjennomført en strategi for hvitevasking. Og det var derfor jeg begynte å opprette konto i skatteparadiser, i Bahamas og i Latvia, jeg tror det var like før Latvia ble med i EU, ja, det var vel kanskje syv land.

Engh: Var det andre baltiske land, enn Latvia?

Breivik: Det var to land i Baltikum, og kanskje en tre fire land i Bahamas, og intensjonen med det, var å sørge for at så lite som mulig av det ble beskattet. Ok de fleste av disse bankene i disse landene tilbyr pakker, hvor de gir deg et anonymt debetkort. Slik at du kan ta ut penger fra minibanker i Europa uten at det blir registrert. Så de har lagd pakker for folk som ønsker å hvitevaske, rett og slett. Så jeg tjente den første millionen når jeg var 24 år, og ja, jeg veit ikke jeg, fire millioner kanskje når jeg var 26.

Engh: Men når var det du innstilte dette salget av diplomet her, da?

Breivik: Det var i 2005, tror jeg, eller 2006.

Engh: Så når du flytter til moren din, så har du avsluttet denne virksomheten, er det riktig?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Men da, når du avsluttet dette da en gang i 2005 eller 2006, har du noe tanker om hvor mye du da satt igjen med? Hvor mye penger du da hadde?

Breivik: Det er jeg ikke helt sikker på, men det er vel et par millioner.

Engh: Du har tidligere snakket om seks millioner, er det riktig?

Breivik: Ja, jeg har også sagt at jeg var veldig usikker på det. Jeg har prøvd å lage en oversikt over det tidligere. Men jeg har alltid sagt at jeg har vært veldig usikker på det beløpet.

Engh: Men er det riktig forstått at de pengene, uansett hvor mye det var, så var de da, mesteparten, på utenlandske kontoer?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Hvis du i dag skal fortelle oss noe om hvordan, hva slags suksess du hadde med disse firmaene dine, hva vil du si da?

Breivik: Nei, jeg vil omtale det som at det var en læringskurve. BK Marketing det gikk jo veldig dårlig. Men jeg lærte ufattelig mye, derfor er jeg veldig takknemlig for å ha gått igjennom den læringskurven. Jeg tror det er en nødvendig kurve for alle forretningsmenn. Det er nyttig å gå på noen smeller, for du lærer ufattelig mye av det. Så jeg tror at for å få suksess, så må man ha gått på et par smeller.

Engh: Gjorde du til slutt suksess, synes du?

Breivik: Absolutt.

Engh: Kan du beskrive ...

Breivik: Jeg tror at, hvis du ser for deg hva som er realiteten i Norge. Det er ikke mange nordmenn som klarer å tjene sin første million når de er 24 år. Hvis du ser på Røkke, så tjente han det når han var 26 år, og Stordalen også når han var 26. Jeg sammenligner meg selvfølgelig ikke med de, men det å få illustrere at det er ekstremt vanskelig å gjøre finansiell suksess når man (.).

Tidsrom: 14.45-15.00

Breivik: Absolutt. Mm.

Engh: Kan du beskrive..

Breivik: Altså, hvis du ser for deg hva som er realiteten i Norge, det er ikke mange nordmenn som klarer å tjene sin første million når du er 24 år. Hvis du ser på Røkke så tjente han det når han var 26 år, og Stordalen også når han var 26, jeg sammenligner meg selvfølgelig ikke med de, men for å illustrere at det er ekstremt vanskelig å gjøre finansiell suksess når man er så ung, og jeg klarte det. På et selskap som var lovlig faktisk selv om det var moralsk betenkelig.

Engh: Ok, men er det riktig oppsummert at du har prøvd ut en rekke ulike, hva det nå heter, ulike konstellasjoner, ulike firmaer eller ulike prosjekter som du ikke ender opp med noen særlig gevinst på, og så er det når du da starter med de diplomene i 2001 da sjenerer det store inntekter.

Breivik: Altså slik det blir fremstilt i media, som

Engh: Men jeg er ikke så opptatt av media jeg nå, jeg er opptatt av hva du synes jeg,

Breivik: Det var du som sa det nå, hva sa du nå?

Breivik: At, hvis man legger til grunn hva som er beskrevet i media, at jeg så på det som en fiasko de to første firmaene, men hvis du kommer ut av et prosjekt i break-even, med masse kunnskap og kontakter, da er ikke, jeg ser i hvert fall ikke på det som fiasko selv om det økonomisk sett nådde break-even. Så jeg ser på det som en nyttig fase som var helt kritisk viktig for å kunne tjene penger i et fremtidig selskap. Så, men det var en læringskurve som var forutsetningen for å lykkes senere.

Engh: Så oppsummert i dag så tenker du at du gjorde suksess innenfor forretnings (uklart).

Breivik: Nei, jeg har alltid sagt at enten så gjør man finansiell suksess eller ikke suksess, men suksess baserer seg ikke bare på det finansielle, det går også på kompetanse og opparbeidelse av kontakter, venner, og så videre, så finansiell suksess, absolutt ikke. Men de to første selskapene var en nyttig læring.

Engh: Eh, ja, nå har vi snakket om skole, så har snakket om firmaene dine og da har jeg lyst til å spørre deg litt om ditt politiske engasjement. Du har vært aktiv, eller i hvert fall vært medlem av et politisk parti. Eh, kan du nå ser du på den tidslinjen som du har foran her. Den her ikke sant?

Larsen: Unnskyld administrator, før vi går videre med den tidslinjen, så er det sånn at de bistandsadvokatene som sitter i overføringsdomstolen de har ikke den, så spørsmål, går det an å legge den opp på skjermen, for da ser vi den, for ellers er det litt vanskelig å følge med.

Engh: Ja, nå har ikke jeg tenkt å bruke det, jeg tror nok at vi kan se..

(en del snakk mellom partene)

Engh: Men det er jo ikke sikkert at det kommer til å bli noe, det er jo spørsmål om Breivik er enig i disse datoene da, så får vi se.

Larsen: Men i og med at de ikke kan følge den på datoene, så ...

Berntzen: Da får dere være tydelige på datoene verbalt.

Engh: Ja, husker du når du engasjerte deg i politikken?

Breivik: Eh, ja, jeg snakket med politiet en del om det, mente å huske at jeg var 15, kanskje 16 år, men så har det vist seg, altså ifølge dem, at det har vært litt senere, var 17 år.

Engh: Altså den informasjonen vi har, var at du meldte deg inn i FpU i 1997, og da var du 18 år. Så skal du ha meldt deg inn i Frp i januar 1999, og da var du 20 år. Det er det vi har fått fra partiet.

Breivik: Ja.

Engh: Men husker du (uklart) hvorfor du valgte å melde deg inn i et politisk parti?

Breivik: Ja, altså utgangspunktet var vel bakgrunnen som jeg hadde, og de erfaringene som jeg hadde, som former deg som person og dine politiske meninger, og det var vel et resultat av oppveksten min og mine erfaringer fra Ris skole som var avgjørende for at jeg ønsket å melde meg inn i det partiet.

Engh: Husker da da hvordan du var som 15-16-åring? Hvordan, hva slags tanker du hadde om samfunnet og hvordan ting burde være da?

Breivik: Jeg var ikke veldig politisk aktiv når jeg var 15 år, det var jeg ikke. Men jeg husker at jeg hadde noen politiske synspunkter som lå helt klart på høyresiden.

Engh: Du har i manifestet ditt, der er bok tre som Holden var inne på i går, der har du et intervju med en, nå må du korrigere meg hvis det er feil, men altså et intervju med en anonym tempelridder, og i det intervjuet så framgår det jo rimelig klart at det er deg selv. Er det korrekt?

Breivik: Ja, det er jeg som blir intervjuet.

Engh: Du som blir intervjuet ja, ikke sant. Mm. Da har du nemlig et spørsmål som du da stiller til deg selv, om hvordan du da var og hvordan du tenkte da du var litt yngre. Så ønsker jeg bare å foreholde deg det. Skal vi se.

En annen aktør: Er dette noe vi også skal slå opp i?

Engh: Jeg tenker egentlig ikke, jeg tenker at det er greid å høre tiltaltes kommentar. Da er det på side 1644 i manifestet ditt, så er det et spørsmål som du da stiller til deg selv. «How do you view your own current political standpoint 15 years ago»? Og så svarer du: «I would most likely think I was a complete nut (uklart) due to the fact that I was ignorant about most issues then? Og da lurer jeg på, når du da snakker om 15 år tilbake I tid, når er det du refererer til da? Husker du det jeg har beskrevet sånn?

Breivik: Jeg tror det jeg forsøker å si der er at hvis jeg hadde sett meg selv for 15 år siden så hadde jeg tenkt at den karen der må være helt gal. Fordi at, det er vanskelig å vurdere hva som er radikalt, altså radikalitet går ofte over i en på en slik skillelinje at man kan begynne å mistenke det for irrasjonalitet. Det var i den settingen jeg skrev det.

Engh: Men når du referer til noe som var for 15 år siden, hvor gammel var du da, altså for det første når skrev du dette her?

Breivik: Jeg var vel 14-15 år fra det eksempelet.

Engh: Så du referer til deg selv som 14-15-åring?

Breivik: Jeg tror det var det som var ment ja.

Engh: Ja, ok. Men når du var 14- 15 år, eller før du meldte deg inn i politiske partier da, så du det hele bildet sånn som du gjør i dag?

Breivik: Nei, ikke i det hele tatt.

Engh: Nei.

Breivik: Men det som jeg har beskrevet i den delen, det er jo det faktum at jeg hadde en muslimsk bestekamerat i veldig mange år, og han kjente mange i B-gjengen og i A-gjengen. Ja, det har vel kanskje kommet fram at det kun v ar A-gjengen, men. På det tidspunktet var jeg i en hiphop-subkultur, eller i en gjeng, en hiphopgjeng, det var vel ved noen anledninger Blitz også fordi det var, ja hva skal man si, klare kontakter med hiphopere og Blitz-kulturen, og jeg så veldig mye, og som et resultat av de opplevelsene så ble jeg helt klart veldig høyredreid. Og det er vel det jeg har beskrevet akkurat i den seksjonen.

Engh: Så da velger du å melde deg inn som vi da har sett når du da var 18 år i FpU som er ungdomspartiet til Frp. Er det riktig?

Breivik: Ja, stemmer. Det som skjedde, altså det har jo skjedd masse før det, jeg har vært i, hva skal man si da, jeg har vært i fysisk, jeg har blitt utsatt fra voldsangrep fra muslimer og venner av meg også i Oslo.

Engh: Det skal vi komme, vi skal komme tilbake til de, det kommer tilbake etterpå, det er en del av de tingene jeg skal spørre deg om. Men når du da meldte deg inn i partiet, så ser vi jo også her at du hadde en del verv, blant annet i FpU som er ungdomspartiet, så står det her at i januar 2002 så var du nestformann i Oslo vest FpU. Og så var du etter hvert styremedlem i Frogner FpU og så hadde du da verv fram til november 04 i FpU. Og i Fremskrittspartiet så står det at du var styremedlem i Frp lokallag Majorstuen, det er litt uklart kanskje hvor det var, men jeg tror at det var Majorstua, der starter du oktober 2001 og så fratrer du styreverv i Frogner november 2003.

Breivik: Mm.

Engh: Så det vil si at du har verv både i ungdomspartiet og i moderpartiet.

Breivik: Ja.

Engh: Ja. Hva var grunnen til at du valgte å engasjere deg på den måten?

Breivik: Nei, grunnen til at jeg fortsatt var medlem i ungdomspartiet var vel at det kostet kun 50 kroner i året, og at det var en kostnad som ikke var nevneverdig, og at man derfor kunne betale kontingenten. Det var vel årsaken.

Engh: Men disse vervene du tok? Var det?

Breivik: Man kan vel si at engasjementet mitt i FpU og Frp er ikke noe nevneverdig, eh jeg hadde de vervene og i tillegg så var jeg medlem i kontrollutvalget for Majorstuen sykehjem i ett eller to år, og så var jeg varamedlem for Uranienborg skole på vegne av Frp, utenom det så har jeg ikke hatt noe engasjement, men jeg vil ikke omtale det som noe spesielt engasjement totalt sett. Det egner seg veldig bra som CV-fyll da.

Engh: Ja. Det står jo her at du har gått på noe som heter Politikerskolen i regi av Frp i mars og april 1999?

Breivik: Ja.

Engh: Hva lærte dere på denne politikerskolen?

Breivik: Det er bare generiske kurs som er knyttet opp mot partiprogrammet til Frp.

Engh: Generiske kurs? Hva er det?

Breivik: Ja, man kan vel kanskje si at det er alt fra debatteknikk til prosesser relatert til bydelsutvalg, alt som kan tenkes å ha relevans for politikere som jobber på bydelsutvalgnivå.

Engh: Når du da i denne perioden fra du meldte deg inn og til du da ikke ble noe, hvor du sluttet i disse vervene i 2004, hva var du opptatt av når du var med i politikken? Husker du noe om det?

Breivik: Nei, jeg tror at fram til 2001 så var jeg opptatt av å tjene penger, det var det eneste som interesserte meg. Men i tillegg til det så var jeg veldig også, jeg var veldig opptatt av innvandringspolitikk og kulturpolitikk, og det har jeg vært siden jeg var 15 år. Men, altså, karrieremessig så var jeg nok mest interessert i å tjene penger før 2001.

Engh: Før 2001?

Breivik: Mm.

Engh: Så da fra -99 til 2001 så var du opptatt av å tjene penger og det var da du..

Breivik: Ja, du kan vel si til 2002 kanskje da.

Engh: Til 2002. Ja. Du, politiet har jo sett litt på hvor aktiv du har vært blant annet på nettet i den perioden hvor du var politisk aktiv. Og da har de gått gjennom og sett på noe som heter FpU-forum.

Breivik: Mm.

Engh: Da for perioden 2002 til 2003. Og i perioden 2002 til 2003 så skal du ha hatt totalt cirka 231 innlegg på dette nettstedet. Husker du noe om innholdet i den aktiviteten din? Hva du var opptatt av da?

Breivik: Jeg tror at det i hvert fall på et tidspunkt så var jeg opptatt av å avansere i partiet.

Engh: Hva sa du nå?

Breivik: På et eller annet tidspunkt så var jeg opptatt av å prøve å avansere i partiet, så da forholdt jeg meg innenfor rammene av politisk korrekthet for det partiet. Og det var etter de punktene, som, jeg hadde vel skrevet en eller annen gang at jeg synes islam var bra eller noe sånt, jeg tror jeg tok meg selv i det og tenkte at det er ikke mulig å være så hyklersk for jeg mener jo det stikk motsatte, men poenget mitt er at jeg var veldig forsiktig med å si hva jeg egentlig mente. På det (uklart). Og det har jeg egentlig, jeg har holdt en ganske moderat linje etterd et også.

Engh: Når var det? Hva var det du var forsiktig med å si hva du mente?

Breivik: Nei, de innleggene som du refererte til der, d var fra 2002 til 2003 kanskje.

Engh: Da prøvde du å holde en litt lav linje, er det du sier, eller

Breivik: Ja, altså, jeg formidlet i hvert fall ikke det jeg mente.

Engh: Nei.

Breivik: Men jeg formidlet det som kanskje var gunstig for en person som ønsket å avansere i et parti.

Engh: Så på det tidspunktet så ønsket du å avansere i Frp.

Breivik: Nei, altså jeg har snakket med politiet en del om datoene her fordi i utgangspunktet så kjørte jeg to løp, jeg hadde investert en del i politikken så jeg ville se hvor det førte hen og tenkte at greit jeg skal ...

15.00-15.15

Breivik: ... Jeg slapp ikke alt jeg hadde i hendene på det tidspunktet for det. Så jeg ville fortsatt se hvor lagt, eller hva som skjedde med de andre den andre veien.

Engh: Gjorde du en innsats, følte du?

Breivik: Veldig lite, egentlig. Men ...

Engh: Og hva med alle disse innleggene?

Breivik: Ja, det kan jo sees på som en innsats. Og det ble jo lagt merke til, selvfølgelig. Men, jeg kom ikke så veldig høyt på den endelige bystyrelisten, jeg kom vel på 37. plass eller noe sånn. Men det var jo interessant å se.

Engh: Og når du først er inne på den kommunevalget i 2003.., hadde du noen rolle da?

Breivik: Altså for å bli nominert for et parti i et kommunevalg, så må du bli for det første nominert av ditt lokallag, som for min del var Frogner. Og så, for å kunne ha en sjanse til å få en bra plassering på den listen, så må du få støtte fra flere bydelslag, og du trenger i hvert fall støtte fra kanskje tre bydelslag for å komme høyt nok opp. Og så i tillegg så blir det ganske mange andre kriterier du velges ut ifra. Så det som er normalt, er at du blir innkalt til et nominasjonsmøte, hvor de vurderer deg som person, sjekker CV-en din, om du er egnet, hvor mye støtte du har og så videre.

Engh: Ble du nominert til kommunestyret i 2003?

Breivik: Jeg ble innkalt til nominasjonsmøte ...

Engh: Ja.

Breivik: ... og så havnet jeg, altså den listen, jeg trodde at det var, når jeg skrev det i kompendiet, så tok jeg utgangspunkt i at det var 20 navn på den kommunelisten.

Engh: Men hva var det du skrev i kompendiet?

Breivik: Nei, jeg skrev at jeg hadde kommet tre plasser over den listen som kom, som ble publisert. Jeg hadde kommet litt over den, sånn at jeg ikke kom inn på selve listen. Og jeg tok utgangspunkt i da, for da på det tidspunktet hadde jeg glemt det, at det var 20 navn på den listen. Og derfor skrev jeg på 23. plass. Men så har det vist seg senere at det faktisk var 33 navn på den listen. Og det vil si at jeg kom på en 37. plass eller noe der omkring. Så det var en feil fra min side, det var en slurvefeil.

Engh: Ja. Nei, for det jeg lurer litt på, er at i den CV-en din som vi refererte til i stad når vi snakket om utdanningen din, som da lå på PC-en din og som da også du har inntatt i manifestet, så skriver du at du var nominert til Oslo bystyre i 2003.

Breivik: Ja.

Engh: Det skriver du da. Og så har du gjentatt det i manifestet. Og så har du, jeg har i hvert fall notert meg at du fem ganger har sagt til politiet at du ble nominert til bystyret, kom på 23. plass.

Breivik: Ja, jeg ble sikkert spurt om det først.

Engh: Ja.

Breivik: Men ...

Engh: Ja, men jeg bare ...

Breivik: ... jeg har jo egentlig forklart det i sted, at på det tidspunktet, så tok jeg utgangspunkt i at det var 20 navn på den listen. Men jeg tok feil, det var visstnok 33 navn på den listen. Men basert på den logikken, så gjorde jeg et resonnement om at jeg da måtte være tre plasser over, altså 23. plass. Men tre plasser over plass nummer 33, det er jo da 36 eller 37 da.

Engh: Så når du skriver da i CV-en din og i manifestet at du var nominert til Oslo bystyre i 2003, så er det feil?

Breivik: Så var det en slurvefeil, ja.

Engh: Slurvefeil. Ok.

Breivik: For jeg var mye, jeg var tre plasser over den listen.

Engh: Ja. Men vurderte du å undersøke hvorvidt du var nominert, før du skrev det på CV-en din?

Breivik: Nei, jeg syns ikke det er veldig viktig moment. Jeg skrev, det var en tid hvor jeg skrev om meg selv i kompendiet, for å bidra også til å gjøre det vanskeligere for journalister å sykeliggjøre meg og latterliggjøre meg etter en aksjon. Det er intensjonen med CV-en.

Engh: Ja. I det første avhøret som ble tatt av deg på Utøya, så er det en av de første tingene du sier, at du har vært nominert til bystyret for Frp.

Breivik: Ja.

Engh: Hva var grunnen for at du sa det da?

Breivik: Jo, altså alle på den listen, altså ..., nominasjonslisten til et parti den består av den listen som du faktisk finner i skolelokaler. Det er en forkortet liste, på 33 navn. Og så er det den ... resten av listen, for FrPs del på det tidspunktet så var det vel totalt 70 navn, tror jeg. Og av de 70 så havnet jeg på 37. plass. Altså tre plasser over den listen som faktisk var, som du finner på skoler. Så, det er ikke teknisk feil å si at man er på listen, for det er snakk om, det er en utvidet liste, og så er det en begrenset liste.

Engh: Men du har flere ganger sagt at du kom på 23. plass, det er derfor jeg lurer på hvorfor du sa det.

Breivik: (...Ikke hørbart). Ja, ja. Og det har jeg forklart to ganger nå.

Engh: Greit. Nå har jo vi innhentet den listen, den nominasjonslisten til kommunevalget i 2003.

Breivik: Ja.

Engh: Og nummer 23. på listen det er en som heter Lene Langemyr.

Breivik: Ja, det har jeg snakket med politiet om allerede, og ...

Engh: Ja, men du, ja, det skjønner jeg. Men du vet at retten kjenner ikke til ...

Breivik: Ja, jeg skjønner. Ok, men ...

Engh: Så hvem er, kjenner du Lene Langemyr?

Breivik: Jeg kjenner mange i FpU, og ...

Engh: Men kjenner du henne?

Breivik: Ja, jeg kjenner henne. Eller jeg har kjent henne for mange år siden.

Engh: Var det derfor du har sagt at sto på 23. plass?

Breivik: Nei, det tror jeg ikke.

Engh: Nei, ok.

Breivik: Jeg tror det er, jeg husket at jeg var tre plasser over listen, og så da var jeg på 37. plass da i stedet for 23. plass. Det er forskjell.

Engh: Greit. Vi har innhentet da noen av disse innleggene, dem snakket jeg i stad om at du hadde cirka 231 innlegg på dette forumet til FpU. Og da har vi innhentet noen av de. Og da lurer jeg på, jeg skal bare kort referere til noe av det, og så høre om det, om du mener det er representativt for hva du var opptatt av i den perioden. Da har du en melding der i mai, 20. ...

Breivik: Jeg kan godt fortelle deg hva jeg var opptatt av, eller hva jeg skrev.

Engh: Ja.

Breivik: Fordi jeg, som jeg sa allerede, så skrev jeg veldig lite om hva jeg faktisk mente. Og jeg skrev om alt fra boligpolitikk, og spesielt økonomisk politikk.

Engh: Ja.

Breivik: Og veldig lite om innvandring. Årsaken til det er at Frp er et moderat parti, det er, altså, hvis man ønsker å gjøre karriere der, så er det forventet at man ikke har innvandring som sin kjernesak. Fordi at innvandring det er et bakteppe i Frp, de ønsker ikke noe engasjement rundt akkurat det området.

Engh: Nei. Men du, altså, 23. mai da, det kan god være at du husker det, da. 23. mai 2002 så har du et innlegg hvor du skriver at du vil prøve å lage en ungdomspolitisk borgerlig plattform, med eksempelvis to årlige møter. Representanter fra FpU, Unge Høyre og KrF, og Unge Venstre, at dere skal lage en plattform. Husker du noen av de tankene?

Breivik: Ja, det stemmer det, jeg husker det var en idé.

Engh: Hvorfor var du opptatt av å lage en felles plattform?

Breivik: Nei, altså, man kan jo si at utgangspunktet for kanskje det vi snakker om nå, er at jeg på et eller annet tidspunkt trodde på demokratisk kamp. Og når jeg trodde på demokratisk kamp, så levde jeg i den forvissning om at vårt system kunne endres ved bruk av demokratiske midler. Og i den settingen der så er det et forslag for å tilrettelegge for et samarbeid blant ungdomspartier. Som på det tidspunktet ikke eksisterte. Og som på det tidspunktet ikke eksisterte.

Engh: Ja, og så er det et innlegg senere, 5. juni (ikke hørbart) hvor du mener at folk må bidra i nominasjonsprosessen til kommunevalget. Husker du om du var aktiv med i å få folk med på nominasjonsprosessen?

Breivik: Kan du repetere det?

Engh: Ja, du har en melding på denne nettsiden 5. juni 2002, hvor du skriver at: Det er utrolig viktig at vi blir flinkere til å engasjere oss i Frp. Alle unge, ambisiøse Fpu-ere bør også være medlem av Frp. Jeg har forsøkt å lage en oversikt som jeg håper vil være til hjelp og inspirasjon. Kom gjerne med kommentarer. Ta på deg så mange verv som mulig, skriver du. Hvorfor ønsker du å oppfordre andre til å bli medlem av Frp?

Breivik: Hvilken dato var det, sa du?

Engh: Det er 2002, det er juni 2002.

Breivik: Ok. Som jeg sa i sted, så på det tidspunktet kjørte jeg to linjer. Selv om jeg hadde kontakt med noen andre, så ville jeg se hvor det politiske sporet førte. Og en del av mitt engasjement knyttet til forumet, det er for egentlig å fremføre en fugledans i forbindelse med nominasjonsprosessen. Bare for å formidle det som blir forventet at du skal formidle.

Engh: Akkurat. Også har du et innlegg også i juni, 22. juni 2002, hvor overskriften er: «Ja til et sterkt og handlekraftig Europa». Hvor du sier at vi glemmer ofte igjen ting, det som er til fordel for USA også veldig ofte er til fordel for Europa. Så snakker du litt om at vi bør søke mot USA. Husker du noe om hvilke tanker du hadde rundt det?

Breivik: Jeg tror, i den settingen som jeg har skrevet det, så mente jeg angående utbytting av oljeressurser fra Midtøsten, og at Europa ikke egentlig har slåss for sine interesser på veldig mange år.

Engh: Her skriver du at rike land som Norge i større grad burde tilnærme seg USAs politikk, både utenriks og innenriks. Selvfølgelig kan denne oppfattes som kynisk. Her oppfordrer du til ...

Breivik: Alt som jeg har skrevet om på det tidspunktet, det er innenfor det som kalles FpU politiske rammer. Så med tanke på at jeg ønsket å se hvor langt jeg kom. I den nomineringsprosessen, så var jeg ganske aktiv i den perioden. Og da går jeg selvfølgelig ikke utover de politisk korrekte rammene.

Engh: Men følte du at du gjorde en innsats i partiet i denne perioden?

Breivik: Egentlig ikke.

Engh: Nei, hvordan beskriver du den aktiviteten jeg har redegjort for nå, da?

Breivik: Altså, forumaktivitet, det er ikke noe som er spesielt nevneverdig.

Engh: Nei, ok. Følte du at du gjorde suksess i politikken når du var med der?

Breivik: Nei, jeg følte ikke at jeg hadde noe engasjement i politikken. Engasjementet mitt var marginalt. Så det blir jo helt feil å ...

Engh: Men tenker du at det jeg har beskrevet nå med de vervene dine og disse innleggene i 2002-2003, synes du det er marginalt, er det det du tenker?

Breivik: Nei, altså, i utgangspunktet så er det jo meningsløse verv. Man bruker det nesten som CV-fyll. Jeg føler at jeg har lært mye i den fasen, og lært mye av det engasjementet, men for organisasjonen så er det betydningsløst.

Engh: Men følte du at du fikk noe gehør for forslag du kom med mens du var i politikken?

Breivik: Jeg har formidlet en del forslag i Frp. Og jeg lærte jo veldig raskt at man måtte holde seg innenfor rammene av politisk korrekthet. Og de var veldig rigide på det punktet.

Engh: Kom du dit du håpet at du skulle komme?

Breivik: Nei, altså, de forslagene ble jo slaktet som bare det. De som jeg kom med.

Engh: Hva tenkte du om det, da?

Breivik: Jeg tenkte at det er et rigid parti på mange måter. Det har solgt så mange prinsipper for å prøve å komme til makten at de har kastet ut babyen med badevannet. Tenkte jeg.

Engh: Greit. Du, nå skal jeg gå over på litt det du var inne på før i dag, litt om hva som har vært grunnen til at du ble det du kaller radikal, og så at du valgte den veien du nå har gjort. Før det skal jeg bare høre om Holden har noen oppfølgingsspørsmål på de temaene.

Holden: Nei.

Engh: Da går vi over på et tema som, hvor jeg lurer litt på hva er det som gjorde at du ga opp demokratiet.

Breivik: Jeg lagde en bra oppsummering innledningsvis i dag.

Engh: Ja, men var det noe spesielt ...

Breivik: Har du noen ytterligere spørsmål til den?

Engh: Hva sa du?

Breivik: Har du noen ytterligere spørsmål til den?

Engh: Ja, jeg har det. Du snakket noe om personlige opplevelser, noe med voldsepisoder snakket du om, og hva du har hørt om andre har vært utsatt for. Men så lurer jeg på, er det noen politiske hendelser som har vært avgjørende for deg?

Breivik: Altså, jeg summerte jo det veldig godt opp i det innledningsforedraget.

Engh: Ja, men er det en spesiell politisk hendelse som har vært avgjørende for deg?

Breivik: Det er vel en kombinasjon av personlige hendelser, altså personlig erfaringer. Det faktum at jeg har kanskje vært, ja, jeg veit ikke, hva skal man si, i sum rundt tjue konfrontasjonene med muslimer i Norge som jeg personlig har hatt. Kombinert med konfrontasjoner som mine venner har hatt, og som andre ungdommer, norske ungdommer har hatt med muslimer. Det har betydd en stor del, det vil jeg si. I tillegg så er det jo sensuren fra pressen. Jeg kan vel si at det som påvirket meg mest, det var vel når jeg var 15, 16, 17 år og det var veldig mange på Oslo vest som (.)

Tidsrom: 15.15-15.18

Breivik: . og som andre ungdommer, norske ungdommer har hatt med muslimer. Det har betydd en stor del. Det vil jeg si. I tillegg så er det jo sensuren fra pressen, altså, jeg kan jo si at det som påvirket meg mest, det var vel når jeg var 16-17 år og det var veldig mange på Oslo vest som oppfattet . altså det kom muslimske vennegjenger til Vestkanten og ranet og banket opp og voldtok. Og det ble ikke noe konsekvenser av det. Og de som forsøkte å organisere seg mot disse, de ble stemplet som rasister og nynazister med en gang. Det var en veldig stor urettferdighet, da, som jeg tror veldig mange føler den dag i dag. Altså, hvis det var akseptert at muslimer og minoriteter opprettet gjenger fordi vi måtte beskytte dem, og fordi de var en minoritet, mens hvis nordmenn gjorde det samme, forsøkte å lage en gjeng basert på etnisitet eller religion, så ble man stemplet som nazist med en gang. Og den ulevelige urettferdigheten er knyttet til pressens dekning av dette, ved at de formidlet nordmenn, som prøvde å gjøre motstand, som rasister og nazister.

Engh: I manifestet ditt, og for så vidt også i politiavhør, så har du gått gjennom en del voldsepisoder som du mener har vært avgjørende for din, hvis vi da kaller det radikalisering, da, ikke sant. Men er dette episoder du selv har opplevd. Eller er det noe du har hørt fra andre?

Breivik: I noen tilfeller så har jeg hørt fra andre. Andre tilfeller har jeg opplevd selv.

Engh: Når du har hørt fra andre, har du gjort deg noen tanker om det var riktig det du fikk høre?

Breivik: Før vi fortsetter nå, nå er klokken kvart over tre, ønsker du å fortsette fram til fire uten pause, eller.

Arntzen: Har du behov for en pause?

Breivik: Jeg begynner å bli ganske sliten.

Arntzen: Ja. Da er det spørsmål om kan holde på for eksempel til halv fire, og så avslutte dagen halv fire? Eller om vi skal ta en 20 minutters pause nå og fortsette til litt over fire? Er det synspunkter på det?

Breivik: Er det mulig å ta en timinutters pause kanskje.

Arntzen: Ja, du ønsker en pause nå. Da tar vi en pause nå. Vi kan ta en kvarters pause nå, til halv fire.

(Pausen viser seg å vare til 15.36)

15.36-15.45

Arntzen: Bejer Engh, Vi satser på å avslutte ved firetiden i dag. Så hvis du finner et naturlig punkt ved rundt klokken fire, så er det fint.

Engh: (kort informasjon om datateknisk løsning for å vise tidslinje på skjermen), så da kan også de følge med på den, hvis det er behov for det. Breivik, det vi snakket om nå, det var episoder som du har opplevd, som har vært avgjørende for din radikalisering.

Breivik: Ja, sorry.

Engh: Jeg oppfattet deg tidligere i dag slik at det var blant annet denne urettferdigheten som du her beskriver, har vært avgjørende for deg i forhold til den du er i dag.

Breivik: Ja.

Engh: Ja. Så sier du at du har opplevd noe selv, voldsepisoder personlig. Men så skriver du også at andre, eller fått beskrevet at andre har hatt tilsvarende episoder. Har du gjort noe for å undersøke hvorvidt det har vært sant det du har hørt fra andre?

Breivik: Jeg har vel hørt ganske som jeg ikke har inkludert. Så de punktene som er inkludert, har jeg hatt stor tiltro til at har stemt.

Engh: Men har du gjort noen undersøkelser rundt det?

Breivik: Jeg har vurdert de vitneskildringene. Om de er kredible eller ikke. Hvis jeg har ansett de som kredible, så har jeg inkludert de i kompendiet.

Engh: Ja vel.

Breivik: Hvis ikke, så har jeg ikke inkludert det.

Engh: Så dette er mennesker du har snakket direkte med, som har gitt deg disse skildringene?

Breivik: Ja, i noen tilfeller. Ved ett tilfelle et rykte, som har sirkulert blant flere. Men i de fleste tilfeller, så er det jo selvopplevde erfaringer.

Engh: Men nå tenker jeg først, før vi går til selvopplevde, det du har hørt fra andre. Så jeg forstår at det har vært viktig for deg. Og du har også beskrevet i manifestet, og da lurer jeg litt på hvor grundig har du gått til verks for å finne ut om dette har stemt eller ikke?

Breivik: Jeg har ikke gjort mye research knyttet til de vitneskildringene som jeg har ansett som kredible, av den grunn at jeg har ansett dem som kredible nok.

Engh: Måtte du ta de med da i beskrivelsen i manifestet?

Breivik: For eksempel, hvis det har vært gode venner som har fortalt noe om en erfaring, så har ikke jeg hatt grunn til å tvile på det.

Engh: Nei. Men de episodene du selv har opplevd, de har jo redegjort for blant annet i manifestet ditt på side 1658. Og de har du også blitt avhørt om en rekke ganger. Disse episodene som du der refererer til, er det venner av deg som da har vært til stede?

Breivik: Ved noen tilfeller så har jeg vært alene. Ved andre tilfeller så har jeg vært sammen med andre.

Engh: Ja. Er du kjent med hva slags oppfatning vennene dine har om disse episodene?

Breivik: Jeg har lest avhørene deres.

Engh: Ja, hva sier de?

Breivik: Det kommer an på hvilke tilfeller du refererer til.

Engh: Ja, men sånn generelt, hva er ditt inntrykk av vennene dine sine uttalelser om disse episodene?

Breivik: Jeg tror nok de fleste av dem har fortalt at jeg har beskrevet det, at jeg har prøvd å hype det litt opp, for å underbygge det som et radikalt standpunkt. Det har nok vært et gjennomgående moment.

Engh: Er det sant?

Breivik: Nei, jeg har opplevd de som så sentrale punkter at de er verdt å nevne.

Engh: Men har du hypet dem opp, som du kaller det?

Breivik: Jeg har nok, jeg har nok formidlet det som litt pompøst.

Engh: Hva legger du i pompøst i denne sammenheng.

Breivik: Men alle tilfellene har skjedd. Og jeg har opplevd at det har relevans. Derfor har jeg tatt det med.

Engh: Men når du sier pompøst, har du overdrevet episodene?

Breivik: Nei, det tror jeg ikke. Jeg kan ikke huske at jeg har overdrevet noen av episodene.

Engh: Nei. Nå kommer jo noen av vennene dine inn og skal vitne. Så vi kan jo høre litt hva de har å si. Men jeg tenkte at du kunne få mulighet til å kommentere det nå.

Breivik: Ja. Av de 20 episodene så var det én som skjedde på Bohemen, hvor jeg ble forsøkt ranet av en muslim. Og da gikk jeg ned og fortalte det til to andre. Jeg husker ikke nøyaktig hvem det var. Jeg tror det var to kamerater av meg, som jeg har fortalt om i avhør. Og de mener at de husker ikke det. I hvert fall, ifølge vitneavhørene, så husker de ikke det. Og så er det to episoder med (navn utelates), som han hevder at han ikke husker. Utenom det, så tror jeg alt er dokumentert eller dokumenterbart.

Engh: Men i én av disse beskrivelsene dine i manifestet, så beskriver du at resultatet var at du brakk nesen?

Breivik: Ved én konfrontasjon, så ble jeg angrepet av en gjeng med muslimer, fordi jeg prøvde å dra ... det var en kamerat av meg faktisk som ble angrepet, (navn utelates). Så prøvde jeg å dra han unna. Og så ble jeg også angrepet. Og da var det ... da fikk jeg et slag i ansiktet. Og da brakk jeg neseryggen.

Engh: Hva gjorde du med det?

Breivik: Nei, altså, det var et brudd. Men det syns ikke så veldig godt. Det syns ikke i det hele tatt. Men jeg merket at det var et brudd.

Engh: Nei. Men politiet har jo innhentet en legeerklæring fra der du fikk operert nesen din. Der står det ingen ting om noe brudd.

Breivik: Det de har hentet inn, er inngrep, et plastisk inngrep som jeg gjorde da jeg var 20 år, hvor intensjonen med det inngrepet var å meisle bort noe på nesen. Og det ble ikke gjort en undersøkelse av det bruddet på det tidspunktet. Altså, et inngrep ... forskjellen fra et inngrep og en operasjon det er at man velger en vinkel som gjør at man nødvendigvis ikke får oversikt over hele nesen. Og jeg har registrert at han ikke registrerte om det var brudd. Men jeg sitter jo fortsatt i dag med en knekt nese. Og hvilken som helst allmennpraktiker kan verifisere det. Så selv om ikke (navn utelatt) har tatt det med i rapporten sin, så betyr det ikke at det ikke stemmer.

Engh: Nei da. Så din oppfatning er at du knakk nesen denne voldsepisoden.

Mann: Må jeg bare få stille aktor et spørsmål? Jeg oppfatter at spørsmålet ditt dit hen at det ikke er synlig brudd. Men han har foretatt denne operasjonen, som jeg har oppfattet ligger noe senere i tid. Er det medisinsk korrekt at dette vil synes at han har hatt brudd på et tidligere stadium.

Engh: Det er stilt et spørsmål til denne (navu utelates), som har operert nesen. Og han beskriver at det ikke er foretatt ... at han ikke kan se at det har vært noe brudd i den nesen.

(Kort sekvens der flere snakker i munnen på hverandre).

Breivik: Han har ikke gjort en undersøkelse om det har vært et brudd i den. Det eneste som kom fram i denne rapporten hans, er at han ikke har lagt merke til noe. Men det er jo fordi han hadde et helt annet oppdrag enn å undersøke en skade.

Engh: Det vi kan gjøre, er at vi kan finne fram til disse dokumentene, og så kan vi fremlegge det eventuelt i morgen hvis du ...

Mann: Men mitt spørsmål til aktor, er om aktor mener at et gammelt brudd vil vises når han fore ...

15.45-16

Engh: ... og så kan vi fremlegge det i morgen, hvis du?

Mann: Men mitt spørsmål til aktor er om aktor mener at et gammelt brudd vil vises når han foretar denne neseoperasjonen. Er det slik du oppfatter det?

Engh: Ja, slik oppfatter jeg det.

Engh: Med de episodene som du hadde opplevd selv, var du sikker på at de var muslimer?

Breivik: I de tilfellene som jeg har nevnt, så er jeg sikker på det.

Engh: Ja, ok. Snakket du med de?

Breivik: Jeg er vel ikke, jeg kan vel ikke, det er kanskje to av tilfellene hvor jeg ikke er 100 prosent, men jeg var ganske sikker. Det har vist seg i ett av tilfellene at jeg har sagt at, det er den episoden ved Egertorget/Burger King, at jeg trodde at han var en kristen afrikaner han som var sammen med oss, fra Kongo tror jeg sa, men så viste det seg at det var en muslim fra Uganda, ikke så veldig langt unna, men det var en antakelse jeg gjorde rett og slett, og det har vist seg å ikke stemte, fra Kongo, men fra Uganda.

Engh: Men kan det ha vært andre grunner til voldsbruken, annet enn at de var muslimer?

Breivik: Ja, altså. Et argument fra politiet er at dette er kriminelle mennesker som har angrepet på bakgrunn av kriminelle hensikter, mens jeg mener at en majoritet av kriminelle handlinger begått av muslimer i Europa og Norge de har direkte tilknytninger til at de er muslimer, og de kulturene som de representerer som er et resultat av islam. Man kan, man kan jo godt skille islamsk kultur og islam for det fins jo faktisk noen kristne i Pakistan også, men den, de kulturene som er vokst frem i muslimske land de er så integrert, de er en integrert del av islam eller de er et resultat av islam. Så jeg mener at majoriteten av kriminelle handlinger begått av muslimer i Europa, kan direkte knyttes til islam og ikke på grunn at de er kriminelle.

Engh: Ok. Nå har vi gått igjennom det du personlig har opplevd og som har vært en viktig faktor for deg i forhold til radikalisering, men da vil jeg stille deg et spørsmål om ...

Breivik: Får jeg bare lov til å bare understreke (uklart- høres ut som politisk øvelse), det er at grunnlaget for den påstanden min er at i islam, islam er en veldig, hva skal man si, de ser ned på andre kulturer og det er et grunnleggende forakt for andre kulturer i islam fordi innenfor den islamske verden så er utgangspunktet at det er derav-islam? og derav-harb? som ennå ikke er en del av islam.

Engh: Men vi er ikke - ikke dine tanker om islam og sånn, det skal vi komme tilbake til, at vi liksom holder oss til det tema vi har nå, hvis det er greit.

Breivik: Beklager at jeg avbrøt.

Engh: Neimen, det går greit. Eh. Men det nå har vi snakket om dine opplevelser eller ting du har hørt fra andre. Men da vil jeg stille deg samme spørsmål som jeg stilte deg i stad, er det noen andre hendelser i politikken, enten i Norge eller i utlandet som har vært avgjørende for deg?

Breivik: Hvis jeg får muligheten så skal jeg gå igjennom de 20 konfrontasjonene jeg har hatt med muslimer tidligere.

Engh: Ja, men nå tror jeg vi har.

Breivik: Kanskje ikke i dag, men (Engh snakker i munnen på ham) kanskje i morgen eller.

Engh: Ja, du skal få lov til det. Men nå er jeg litt opptatt av. Nå har du snakket om dine personlige opplevelser, men er det noen andre politiske hendelser enten i Norge eller i Europa som har vært avgjørende for at du ble radikal?

Breivik: Jeg husker at jeg var veldig imot Palestina når jeg var 15 år. Jeg kan ikke huske hvorfor jeg var det. Men jeg husker at jeg var det.

Engh: Er det konflikter i noen andre land du tenker på?

Breivik: Jeg tror nok jeg har nevnt Serbia-konflikten som en konflikt, men jeg tror ikke jeg var så personlig engasjert i den konflikten som jeg kanskje burde ha vært.

Engh: Hva var det med den Serbia-konflikten?

Breivik: Slik det fremkom i mediene på det tidspunktet så kunne det tolkes som at de kristne i veldig stor grad utøvde maktmisbruk mot muslimene, men det som har fremkommet i ettertid er at dekningen av Serbia-krigen var ekstremt buyest, altså subjektiv. Det er vel noe man har lært i ettertid om akkurat det, men jeg tror at jeg opplevde det som ganske urettferdig at Serbia ble invadert av NATO fordi de prøvde å deportere sine muslimer.

Engh: Var det av betydning for deg og den prosessen du var i?

Breivik: Ikke så veldig, det var ikke det. Det har jeg vel kanskje vektlagt mer i retrospekt.

Engh: Hva mener du med det?

Breivik: At på det tidspunktet så tror jeg det var ukjent for mange europeere hva som egentlig foregikk.

Engh: Men grunnen til at jeg spør deg, Breivik, er at det i dette manifestet ditt på side 1641, i dette samme intervjuet som vi snakket om i stad, så er det et spørsmål som du da stiller. «What tipped the scale for you? What single event made you decided you wanto continue planing and movin on with the assault.

Breivik: mm, jeg vet hva jeg har skrevet, og jeg skrev at Serbia-krigen var avgjørende for opprettelsen av KT-nettverket. Men det er veldig viktig å skille avgjørende i form av at det var en essensiell historiske hendelse eller den dråpen som fikk begeret til å renne over, det er to helt forskjellige ting og det er veldig viktig å skille det. Men den konflikten betydde mye mer for andre i det nettverket enn for meg. Og det kompendiet er ikke bare på mine vegne, det er også for andre.

Engh: Men betydde det.

Breivik: Det er noe av grunnen til at jeg skrev det

Engh: Ja, men betydde det noe for deg? Var det dråpen for deg?

Breivik: Eh. Kanskje. Jeg husker ikke så veldig godt. Det er veldig mange år siden.

Engh: Ja, men du, en av de siste avhørene dine nå i mars, så er du blitt spurt om dette. Og det er i dok. 03, nei 0831, forsvarer, på side 22, det er et avhør som ble foretatt i mars, der blir du spurt om hva som er årsaken til at du valgte å bli radikal. Og da skriver du, eller det er tatt inn noen kommentarer som du har etter at du har lest avhøret. Og der står det: «Under gjennomlesning ønsker siktede å gjenta at det er feil å si at bombingen av Serbia var årsaken til hans revolusjonære retning/valg, han gjentok at dette kun var dråpen som fikk begeret til å renne over. Siktede mener at man således kan si at bombingen var den avgjørende saken uten at den nødvendigvis var og er den viktigste for mitt personlige engasjement». Er det dekkende?

Breivik: Det er jo en måte å si, å komme med et intetsigende svar på, akkurat det, men det var dråpen for mange. For å være ærlig så husker jeg ikke så veldig godt for det var mange år siden. Jeg husker at det var en faktor for meg da. Det var jo like etter 9.11 og 9.11 var nok også en faktor som var kanskje viktigere for meg enn noen andre. Hvis man er en nasjonalist fra Serbia så bryr man seg kanskje litt mindre om 9.11 og litt mer om NATO-invasjonen og okkupasjonen.

Engh: Men hadde denne konflikten i Kosovo betydning for opprettelsen av Knights Templeri 2001?

Breivik: Ja, det var vel, det kan vel sies at det var dråpen som fikk det til å renne over for ganske mange nasjonalister i Europa.

Engh: Og det var som følge av Natos bombing. Er det riktig forstått?

Breivik: Blant annet. Det var spesielt det med bombingen og påfølgende okkupasjonen eller invasjonen og okkupasjonen av Kosovo som skjedde i april 1999. Det var en svært viktig historisk evenement.

Engh: Hvordan ser du på denne bombingen?

Breivik: Jeg så på, altså det var, eh Kjell Magne Bondevik og eh utenriksminister Vollebæk som er ansvarlig, det var de som underskrev dokumentet som ga NATO mulighet til å bombe Serbia. De to er ansvarlig for det. Og jeg syntes det var grovt urettferdig at NATO gikk på muslimenes side mot kristne europeere, som kun ønsket å deportere muslimene fra området som igjen var et resultat som invasjonen fra det ottomanske riket, noen år tidligere.

Engh: Når ble du klar over dette?

Breivik: Hva da?

Engh: Ja, at, altså når ble du bevisst..

Breivik: Jeg var ikke så bevisst på det tidspunktet.

Engh: Nei. Bombingen var i -99. Hva tenkte du da?

Breivik: Jeg var ikke så veldig engasjert på det tidspunktet. Altså i -99 så var jeg med i det partiet, men det var først to år senere at jeg kom i kontakt med militante nasjonalister, så

Engh: Var du da?

Breivik: Jeg tror det betydde mer etter hvert, jeg tror ikke det betydde så mye i -99.

Engh: Nei, men når du kom i kontakt med de militante nasjonalistene i 2001 betydde det noe for deg da?

Breivik: Det betydde nok mer for meg da.

Engh: Mm. Hva var Frps standpunkt i denne konflikten?

Breivik: Ifølge det jeg har hørt så var de tilhengere av bombingen og invasjonen.

Engh: Men hva syntes du om det når du var ...

Breivik: Jeg har hatt en samtale med politiet om det og de mener at jeg burde visst det og det burde jeg sikkert.

Engh: Hva var det du ikke visste?

Breivik: Nei, jeg var faktisk ikke klar over, jeg har kanskje glemt det.

Engh: Hva var det du ikke var klar over?

Breivik: Det vi snakket om var hvorfor jeg var med i et parti som støttet bombingen av Serbia? (Engh avbryter) Svaret mitt var at du kommer ikke lenger til høyre i Norge enn det partiet uansett, så det er ikke noe alternativ.

Engh: Men stilte politiet deg spørsmål om du visste hva slags standpunkt Frp hadde i denne konflikten?

Breivik: Ja, de spurte det.

Engh: Ja, hva svarte du da?

Breivik: Jeg var usikker, jeg trodde de var mot, men

Engh: Men har du noen gang opplevd at Frp har vært mot NATO?

Breivik: Ehm, det har jeg vel ikke, men jeg har vel heller ikke opplevd at de har vært imot et kristent land på et muslimsk lands parti.

Engh: Nei.

Breivik: Så, men det er sant det du sier.

Engh: Mm. For det jeg lurer litt på nå, vi har jo skissert at du var politisk aktiv, eller du mener jo at du ikke var politisk aktiv da, men at du i hvert fall var med i Frp fram til 2004, og denne bombingen skjer i -99, og så får du kontakt med disse militante nasjonalistene i 2001, og da var det ifølge deg dråpen som fikk det til å renne over når den bombingen, og da lurer jeg på.

Breivik: Altså.

Engh: Hvorfor var du ikke da klar over?

Breivik: Jeg vet ikke om jeg var med i det partiet helt til 2004, det kan bli i 2003,

Engh: Jada, men du var i hvert fall med og hadde verv i Frp fra -99 og i hvert fall til og med 2003, og vi har sett også i 2004, og dette er jo i 2001.

Breivik: Har vi sett 2004?

Engh: Ja, vi gikk gjennom det i stad. Men det kan vi jo se på etterpå. Men i 2001 da, som er da du møter disse militante nasjonalistene, og du sier at dette er dråpen?

Breivik: Jeg har sagt at det er dråpen for mange.

Engh: Og da lurer jeg på.

Breivik: I Europa.

Engh: Og det jeg lurer på, hvorfor visste ikke du da hva slags standpunkt det partiet du tross alt var medlem av hadde til den konflikten?

Breivik: Jeg tror at for meg så er den konflikten blitt brukt mest i retrospekt,

Engh: Ehm

Breivik: Mens for andre så har den vært veldig viktig, for eksempel hvis du er en nasjonalist fra Serbia så betyr den konflikten ufattelig mye, mens vesteuropeiske nasjonalister bryr seg egentlig ikke så veldig mye om urettferdigheten i Serbia, når det er så mye urettferdighet som foregår her. Så jeg synes man skal være ærlig og sid et, at selv om man liker å bruke Serbia-krigen i propagandasammenheng, så må man være ærlig og innrømme at det er vel en del andre ting som vesteuropeiske militante nasjonalister er mer opptatt av.

Engh: Men er det, hvis jeg oppsummerer er det da riktig forstått at du i 2001 fikk kontakt med militante nasjonalister, og for noen av de så var Kosovo-konflikten dråpen, altså bombingen som NATO foretok, og for deg var det også, om ikke det viktigste, men dråpen?

Breivik: Det er nok litt viktig for min del når man blir kjent med hva som egentlig skjedde, så er det vel viktig i retrospekt.

Engh: Men prøvde du på noe tidspunkt å finne ut av hva slags holdning som Frp hadde til NATO og deres invadering i Balkan i den perioden?

Breivik: Jeg tror vel at på akkurat det tidspunktet så brydde jeg meg ikke så veldig mye om Serbia, jeg så at det var mer, det var andre ting som skjedde i Europa, som var viktigere for meg, 9.11 hadde nettopp skjedd, og det var en, hva skal man si en oppvåkning på ytre høyre i Europa på grunn av 9.11.

Engh: Men for de du møtte så har jeg skjønt at dette var av stor betydning?

Breivik: For noen så var Serbia viktig. For andre var det ikke fullt så viktig.

Engh: Var dine opptatt av hvordan ditt land så på denne bombingen i -99?

Breivik: Ja, altså.

Engh: Spurte de deg?

Breivik: Folk vet jo at Norge er et NATO-land. Jeg har snakket med politiet om det tidligere. Jeg ønsker ikke å snakke om hva jeg har snakket med de om.

Engh: Men var de skeptiske til deg fordi du var medlem av Frp?

Breivik: Jeg vil slippe å kommentere ...

16.00-16.02

Breivik: Jeg har snakket med politiet om det tidligere. Jeg ønsker ikke å snakke om hva jeg har snakket med de om.

Engh: Var de skeptiske til deg fordi du var medlem av Frp?

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det i det hele tatt.

Engh: Nei, nei. Nå har vi vært flere ganger innom at du fikk kontakt med militante nasjonalister, og at det da var i 2001. Husker du hvordan og hvorfor, nei nå starter jeg litt feil, men prøver du å få kontakt med noen i Norge først, før du søkte til utlandet?

Breivik: Jeg hørte ikke om politiet har spurt meg om det en gang jeg,

Engh: Vi er ikke så opptatte av hva politiet har spurt deg om. Nå starter vi litt på skratsj og så

Breivik: Jeg tror jeg tenkte, på det tidspunktet, at det var tilfeldigheter at jeg kom i kontakt med en person gjennom internett.

Engh: Vurderte du i den perioden hvor du.

Breivik: Grunnen til at jeg kom i kontakt med de som jeg refererte til, ja kun tilfeldigheter. Hadde jeg kanskje møtt en person i Norge, så kanskje det hadde blitt en helt annen vei.

Engh: Men på det tidspunktet da i 2001, hvor jeg da skjønner at du sier at du sier at nå begynte du å søke mot ytterliggående krefter, er det riktig forstått?

Breivik: Det var mange tilfeldigheter.

Engh: Jammen er det i 2001 du begynner å si at nå må jeg prøve å finne på noe annet?

Breivik: Altså, jeg tror at jeg var på søken på det tidspunktet, men jeg visste vel ikke hva jeg søkte etter på en måte. Men på en annen måte var det tilfeldigheter. Men det var vel fordi jeg ønsket, søkte opp akkurat det, at jeg fant det.

Engh: Men søkte du etter noen meningsfeller i Norge da først?

Breivik: Det ønsker jeg ikke å kommentere.

Engh: Nei. Hvorfor ikke det? Hvorfor vil du ikke kommentere det?

Breivik: Nei, jeg har ikke kommentert det til politiet og jeg ønsker ikke å kommentere det her.

Engh: Jeg vet ikke om vi kan avslutte det, så tar vi..

Arntzen: Klokken er fire. Og da slutter vi for i dag. Og så må vi snakke litt om tid i morgen tidlig. Og så hvor lang tid de andre trenger på bruke på sin eksaminasjon og det tar vi opp her.

Engh: I åpen rett?

Arntzen: Ja, jeg tenker i åpen rett ja. Da er retten hevet.

(ANB-NTB)

På forsiden nå


...

Advarer mot russeterging

Politiet har fått flere klager på at unge terger russen, som gir farlige trafikksituasjoner.

...

Stor skogbrannfare

I Oppdal er det nå ekstrem stor brannfare.

...

Barna feirer varmebølgen

Både barn og voksne feirer sommerlige temperaturer i dag, og mer skal det bli.

Jordras traff trailer

Sent i går kveld gikk det et jord og steinras som traff en trailer som fikk skader ved Innset.