Vi gikk om bord i Tromsø. Det ser ikke så ille ut der vi smyger oss fra kai og passerer under Tromsøybrua om bord i «MS Nordlys». Sjøen er smul, og himmelen klar. En flau, men isende kald bris, er alt Nordishavet sender sørover mellom fjellene.

Nordlyset

Det er mørkt som i en sekk. Et forsiktig slør av nordlys forsøker seg på nordhimmelen, men gir snart opp. Er det noe turistene på skipet gjerne vil oppleve, er det nordlyset. Så intenst er ønsket at mange bestiller nordlysvekking før de går til sengs. Da ringes de opp på lugaren når mannskapet på brua ser nordlyset, og piler opp på dekk for å bivåne et av naturens vakreste og mest mystiske fenomener.

Vi går til sengs uten nordlysvarsel, men med håp om at et annet varsel slår til – for meteorologene har lovt oss drømmevær på ferden til Hammerfest, Honningsvåg, Nordkapp, Mehamn og Kirkenes.

Blekt og vakkert

Vi våkner ved havn i Hammerfest. Fjellene rundt byen er dekket av snø, og det forsiktige polarlyset omhyller oss i pastell. Dagens første solstråler krabber nedover fjellsidene, og sjøen ligger der flat og innbydende.

Det er god plass på Hurtigruten utenfor turistsesongen, men vi er på langt nær alene. Vel ligger soldekket øde, og det er god plass rundt bordene i restauranten, men Hurtigruten er en viktig ferdselsåre langs kysten. Skipene frakter folk og gods, og er langt mer enn et cruiseskip.

Ekstremturister

Selv om Hurtigruten kan garantere fine skip med varme lugarer og bugnende matbord, kan de ikke gjøre noe med vær og vind. Naturen vi seiler forbi avslører at det er tøffe forhold er oppe. Det er som om fjellene, med sine avrundede topper og kammer, er formet av en evig nordavind. Vegetasjonen har gitt opp for lenge siden, bare litt fjellbjørk synes så vidt på de mest skjermede plassene.

Men likevel viser det seg at det slett ikke er unge, barske globetrottere som oppsøker Europas ytterkant på denne tiden av året. Det er velfødde og bereiste tyskere og engelskmenn. Turister som tydeligvis har fått sin del av sol, sommer og strender og som nå vil oppleve noe helt annet. Og de blir til de grader belønnet. For Finnmarkskysten viser seg fra sin aller beste side. Vel slenger Nordishavet noen snøbyger i fjeset på oss, men sola og finværet vinner i det lange løp. Sluddbygene er bare med på å sette en ekstra spiss på naturopplevelsene.

Nordkapp

For mange er nok utflukten i buss fra Honningsvåg, over Magerøya og ut til Nordkapp, ett av høydepunktene på turen. Ut til platået som noe feilaktig blir betegnet som Europas nordligste punkt. Feilaktig fordi Knivskjellodden, like vest for platået, strekker seg enda lenger mot nord, og feilaktig fordi Nordkapp ligger på en øy. Så hva da med Svalbard, Bjørnøya og andre øyer uti havet?

På Nordkapp møtes turistene av utstillinger, filmer, suvenirbutikk og kafé – den vanlige turistfellen. Opplevelsen? Tja, vi var heldige med været og hadde fin utsikt, men for de fleste som drar til Europas utkant forsvinner det hele i tåke. Nordkapp ligger der to værsystemer har for vane å møtes, og det skaper sjelden finvær.

Hvite vidder

I fiskeværet Mehamn mønstrer vi av for et døgn for å oppleve litt av det Finnmark har å by på. Etter en natts søvn i Mehamn Rorbuer, der sjøen skvulper innunder senga, våkner vi til gnistrende vær: Seks-sju kuldegrader og en begeistret sol som gjør sitt beste for å overbevise oss om landsdelens fortreffelighet.

Vi pakker oss inn i varmedresser, hansker og hjelm og vender nesa mot endeløse vidder pudret med kritthvit nysnø. Etter en innføring i snøscooterens hemmeligheter bærer det innover fjellet. Vi legger kysten og sivilisasjonen bak oss og følger telefonledningen over Nordkynhavløya mot Gamvik i øst.

Oppe på vidda er det flatt, hvitt og vakkert. Det føles nesten som helligbrøde å rase over landskapet med en hissig motor mellom beina, men samtidig er frihetsfølelsen enorm. Innbyggerne i Finnmark har dispensasjon til å ferdes i utmark med snøscooter, en dispensasjon de setter stor pris på.

– Vi bruker snøscooteren som dere sørpå bruker fritidsbåten, sier Vidar Karlstad, turistverten som tar oss med på tur.

Flere ganger møter vi scootere med hele familier på tur, godt innpakket og med isfiskeutstyret surret bakpå, på vei mellom de mange fiskevannene oppe på vidda.

Utlendinger

Karlstad har gjort det til en levevei å ta med seg turister ut i Finnmarks-naturen. Hver kveld møter han turister fra Hurtigruten og tar dem med på en to timers tur i stummende mørke over fjellet. Han arrangerer også lengre turer – noen over flere dager.

Det er stort sett utlendinger som kommer hit på ferie. Over 95 prosent av gjestene ved Mehamn Rorbuer kommer fra utlandet. Søringer flest synes tydeligvis ikke Finnmark er eksotisk nok. Hvor feil er det mulig å ta?

Smakebit

Etter døgnet i land er det et gnistrende nordlys som følger oss ut fjorden fra Mehamn. Om bord i «MS Richard With» lar vi båten sette tempoet og blir med på den siste etappen østover mot Kirkenes. På morgenkvisten knaser det rundt båten når nattens fjordis splintres på vei inn Bøkfjorden. Det relativt milde kystklimaet er avløst av et friskere innlandsklima når vi hutrende står på kaia i Kirkenes og venter på flybussen som skal ta oss til flyplassen og tilbake til Østlandet.

Drøye tre døgn i Finnmark er over – en uendelig liten smakebit av et digert fylke gir definitivt mersmak. Finnmark er like stort som Danmark, med like mange innbyggere som Drammen. De har plass, opplevelser og gjestfrihet som flere nordmenn burde oppleve. (ANB)