Tradisjonelle tømmerhus med småglas er vel det vi helst forbinder med gamle seterbygninger. Selv om det har vært seterdrift her siden tidlig 50-tall, er det lite smårutete vindu å se på setra til Randi og Håvard Nordbø i Granslette. I stedet er det reist ei seterstuggu som helst får oss til å tenke på funkisbygg ved sjøen.

I ett med terrenget

Sammenligningen er ikke helt feil, for det var etter et besøk på Stokkøya, at Håvard fant inspirasjonen til å sette opp noe helt spesielt på det gamle setertunet. En sublugar er definert som rom der alt annet enn fronten er dekket av gress, og bygningen i Granslettet er da også lagt slik at den er en direkte forlengelse av terrenget.

– Jeg tok med ideen hjem, og far likte også tanken. Du kan godt si at det er etter samarbeid med gamlingene at dette kom i gang, sier Håvard.

Foreldrene til Håvard er nå borte, men prosjektet lever videre. Grunnet ulike krav som måtte oppfylles, ble det foretatt noen justeringer på de opprinnelige tegningene, tegninger som Håvard stort sett har stått for selv.

– Familien har vært involvert hele tiden, så det er et familieprosjekt, presiserer han, og sier samtidig at det blir litt gi og ta, med kone og svigerdøtre rundt forhandlingsbordet.

– Innvendig ville jeg ha det så enkelt som mulig, men der tapte jeg kampen mot damene, innrømmer han.

Seterbudeia Sigrid Sugaren kan, mellom fjøsstell og andre gjøremål, boltre seg i et hus som inneholder flere soverom, ei kjøkkenavdeling med en lang arbeidsbenk, direkte tilknyttet ei romslig stue med store vindusflater, peis, TV, sofa, lenestoler og spisemøblement, og et baderom med dusj. Alle rommene med et moderne preg, og der alle har innlagt gulvvarme.

Erfaren setertaus

Nevnte budeie volder for øvrig bonden en viss bekymring. Og det er vel og merke ikke på grunn av slett arbeid. Snarere tvert imot.

– Hun har vært budeie her i tre somre, og er helt fantastisk. Men nå ser det ut til at jeg må på leting etter en erstatter, sier Håvard.

Sigrid studerer nemlig medisin i Bergen, og får lisensen sin neste sommer. Hvilket betyr at hun da må se seg om etter arbeid, relatert til utdannelsen sin.

De to første somrene på Granslette jobbet Sigrid helt alene, men i år har hun hatt selskap av lillesøster Ingrid. På setra har de ansvaret for 24 melkekyr, og søstrene har stålkontroll på drifta.

– De fikser det meste, og det er derfor ytterst sjelden de ringer frem i bygda til sjølfolket. Nei, det blir ikke lett å erstatte disse damene, sukker gårdbrukeren.