Massøren David Packouz (Miles Teller) er missfornøyd med livet sitt, og blir gitt en ny sjanse da han støtter på barndomskameraten Efraim Diveroli (Jonah Hill) som tilfeldigvis er våpenhandler. Packouz blir med i businessen, og sammen selger de våpen til det amerikanske militæret. Dessverre går ikke alt helt feilfritt.

Gode Prestasjoner

“War Dogs” er først og fremst drevet av de to ledende skuespillerne. Både Miles Teller og Jonah Hill leverer gode prestasjoner og har god kjemi seg i mellom, samtidig som de klarer å være morsomme. Jonah Hill treffer spesielt godt med sin komediske presisjon, noe han også har vist tidligere at han mestrer godt.

I de to første aktene av filmen kommer vitsene titt og ofte og gjør at filmen sjelden føles kjedelig. Det er også morsomt å se hvilke helsprøe situasjoner de to klarer å rote seg inni. Actionnivået sank noe midt i, men jeg syntes likevel ikke det gikk utover filmens kvalitet. Den avsluttende delen er nok derimot den svakeste delen. Det er lenger mellom humoren, og det er deler av plottet som blir oppløst på en måte som ikke er tilfredsstillende.

Kjent farvann

Når det kommer til plottet er det hele ganske rett fram. To unge menn snapper opp våpenkontraker, og prøver å flippe våpnene til militæret med så mye profitt som mulig. Samtidig prøver også Packouz å opprettholde sitt private liv. Det er enkelt å henge med, og det er en fascinerende historie med flere konflikter på veien.

Filmen er også en parodi på krigsøkonomien. Det må selvfølgelig taes med en klype salt, ettersom den sanne historien nok har blitt overdrevet til det absurde i denne sammenhengen. Det er hint av en mer seriøs undertone i måten vi får se hvordan systemer kan utnyttes og penger tjenes, med en morsom vri.

Flere ganger i “War Dogs” minnet filmen meg om Martin Scorseses “Wolf of Wall Street”. Plottet er ganske likt, men det samme er også måten filmen er laget på. Introduksjonsscenene er nesten identiske, og store deler av filmen virker tungt inspirert av Scorseses verk. Det blir dessverre så man føler man har sett det før.

“War Dogs” er nok ikke den mest originale komedien, og om du er på utkikk etter den mest hysteriske latteren så er det nok ikke filmen for deg. Men ledet av to likbare skuespillere og med greit tempo er det fortsatt mye å like. Situasjonene er sprøe og følges av et godt soundtrack. Siste del av filmen kommer med en litt sur ettersmak, men “War Dogs” et fortsatt en grei måte å tilbringe to timer på.

Terningkast 4.