Oppfølgeren til Børning er her, og det blir mer kjøring, flere vitser, og kanskje et par sveler attpåtil.

Det har gått to år siden den første filmen og Roy (Anders Baasmo Christiansen) er nettopp blitt ferdig med å sone fengselstraffa han fikk etter etter billøpet til Nordkapp. Nå tenker han å legge bilkjøringa på hylla, og starte et straight liv med å selge pølser på Shell. Slik går det da ikke.

Det utvikler seg et nytt billøp til Murmansk, og Roy ender opp med å jage datteren Nina (Ida Husøy) for å prøve å få henne med seg hjem. Nina er betatt av kjæresten sin Charlie (Jonas Oftebro), som er en av førerene som er på turen til Murmansk. Det hele utvikler seg til litt av et rot når eks-kona Ingrid (Marie Blokhus) også blir involvert.

Plottet er ikke fokuset i filmen, og det merkes, ettersom det nesten er akkurat det samme som i forgjengeren, likevel er det akkurat nok forskjeller til at det føles ferskt nok.

Børning 2 er til tider en god lapskaus av god norsk humor og imponerende bilstunt på vinterføre. Dessverre er plottet i filmen tynt, og karakterene enda tynnere. Det er ikke hele tiden humoren treffer heller, og noen ganger går det hakket for langt, men likevel er det vanskelig å ikke sitte med et smil gjennom mesteparten av Børning 2 sin spilletid.

Bilstuntene er som i forgjengeren heseblesende og fartsfylte og store deler av filmen er filmet i fine Norske omgivelser, Oppdal selvfølgelig inkludert.

Plottet beveger seg i grei fart fram framover drevet av en solid prestasjon fra Anders Baasmo Christiansen som virkelig har vist seg å være en av de beste norske skuespillerene for tiden. Birollene er noe blandet, hvor Henrike Mestad i rollen som politibetjent Philip Mørk og Dag Otto Jesperensen som “Nybakken” er de som skiller seg ut som de beste. Det er når en av disse to er på kinolerettet at de fleste av filmens mange gullkorn og latterbølger kommer.

Dessverre er ikke alle rollefigurene like fylt med intrige. “Skurken” i filmen, Kayser (Vegard Hoel) er nok noe av den tynneste karakteriseringen jeg har noen sinne har sett, og Roys eks-kone, Ingrid (Marie Blokhus) opplevde jeg som bare irriterende og masende.

Filmen har også flere morsomme gjesteopptredener fra folkekjære skuespillere, som f.eks. Klaus Sonstad i rollen som Opdaling.

Børning 2 føles fryktelig beleilig til tider, og gir egentlig bare mening når den føler for det, som ikke er alltid. Men samtidig trenger egentlig ikke filmen alltid å gi mening, for det er kanskje akkurat det som gjør det hele såpass artig til tider.

Det er ikke tørr asfalt hele veien, innimellom blir det litt humpete, men Børning 2 kommer seg likevel over målstreken og viser at  Børning-serien har potensialet til å bli Norges svar på “Fast & Furious”.