Train to Busan

Filmen handler om analytikeren Seok-woo som må ta med datteren sin Su-an på en togreise fra Seoul til Busan midt i et zombieutbrudd. Det hele går ikke helt “på skinner”, og mer enn det trenger man vel egentlig ikke å si?

“Train to Busan”s to første akter er preget av en høyenergisk vri på zombie-sjangeren. Publikum og figurene i filmen er hele tiden inne i toget, som gjør at ting føles nærmere og mer tett på seeren. Filmen har samtidig et mer lettsinnet preg, og er ofte humoristisk. Tempoet er også et høyt, uten perioder som føles som “filler”.

Filmens tredje akt er derimot mye mer seriøs og dramatisk enn de to første, med lange seriøse scener, og ikke like mye action og humor. Her velger filmen også å ta et blikk på den mennesklige naturen, og fokuserer på overlevelse. Selv om det er vel gjennomført må jeg innrømme at denne delen av filmen ikke føltes like fengslendende som den første.

“Train to Busan” har fengende dynamiske karakterer som er godt skrevet, og veldig godt spilt av skuespillerne. Kjemien er god, og bikarakterene overgår flere ganger hovedkarakteren selv. Visuelt ser filmen også slående ut, med godt filmede actionscener på nært hold inne i toget.

Selv om filmens høye tempo sakker litt av mot slutten, er “Train to Busan” fortsatt en fascinerende og solid film om både zombier og mennesker som er godt spilt og filmet. Som åpningsfilm er den virkelig Ramaskrik verdig.