Christian Wolff er velfungerende autist, noe som gjør han meget godt egnet i jobben sin som regnskapsfører, ettersom tall er noe han har full kontroll på. Han blir ansatt av et stort firma til å se over regnskapet deres, da en ansatt mistenker at det har blitt gjennomført noe fusk. Det han finner gjør han til et mål for snikmordere, og Christian må bruke sine egne ferdigheter som snikmorder til å finne ut hva som er på ferde. Samtidig er han også ettersøkt av myndighetene for sin virksomhet med kriminelle rundt om i hele verden.

Ben Affleck har i det siste vist at han absolutt er i stand til å lede filmer, om det så er i en mystisk thriller ala «Gone Girl» eller som «Batman» selv i en superheltstorfilm. Her igjen viser Affleck hva han han er god for, og skinner i den ledende rollen som regnskapsfører skråstrek snikmorder med autisme. Flere av de andre skuespillerne gjør det også skarpt, både Jon Bernthal, J.K. Simmons og Anna Kendrick gjør en god jobb med det de er gitt.

Det er når du begynner å sette sammene brikkene i puslespillet det virker som noe mangler og du har biter til overs. Dette gjelder også flere av karakterene i filmen, som ikke alltid føltes som om de hadde noen hensikt i historien filmen prøver å fortelle, selv om de var godt spilt av skuespillerne. Avsløringer i filmens siste akt kom ut av det blå og føltes ut som de var lagt inn for sjokkverdi, og ikke fordi de faktisk var gjennomtenkte historieelementer. Flere ganger følte jeg også at karakterer tok avgjørseler jeg slet med å finne noe logikk bak.

En visuell perle

Regissør Gavin O’Connor og filmfotograf Seamus McGarvey viser at de har absolutt stålkontroll med filmingen av filmens flere actionsekvenser. Både lyd, stuntkordinasjon og bilde er på plass, og jeg vil ikke nøle med å kalle actionsekvensene for rett og slett brilliante. Lyden i filmen fortjener spesielt ros for kraftige og realistiske våpenlyder, noe som er overraskende sjeldent i flere filmer.

Ben Afflecks karakter Christian Wollf er den drivende faktoren bak «The Accounant» og også den som til slutt redder filmen. Karakterens bakhistorie er interressant og fylt med intrige, selv om mye av det også her må taes med en klype salt. Det er kreativt gjort å skape en actionhelt som i tillegg er autist. Filmskaperne klarer også å utnytte dette til å virkelig gi Wollfs karakter dybde. Å se hvordan autismen påvirket hovedkarakteren både positivt og negativt er noe av det jeg virkelig satte pris på underveis i filmen.

«The Accounant» er en artig vri på actionhelter som «Jason Bourne» og «James Bond». Selv om den overambisiøse og alt for komplekse historiefortellingen ødelegger for helhetsbildet, er fortsatt store deler av filmen underholdende og forfriskende. Den kommer nok ikke til å sette seg i hukommelsen som en av de beste filmene i år, men om man klarer å skru av hjernen sin og nyte de fantastiske actionsekvensene er «The Accountant» verdt en tur på kino.

Terningkast 4