Det finnes flere filmer som omhandler menneskers kamp mot romvesener, ta f.eks. «Independence Day», eller mer nylig «Edge of Tomorrow». Der filmer som disse fokuserer på krigføring og en kamp for overlevelse, fokuserer «Arrival» på intrikate spørsmål om kommunikasjon med de fremmede romvesenene som plutselig dukker opp på jorden. Det er en historie fortalt på et meget fascinerende vis, og som skiller seg ut fra mye vi har sett tidligere.

Tolv mystiske romskip dukker opp på jorden. Ingen vet hvor de kommer fra, eller hva deres hensikt er. Språkforsker og tolk Louise Banks (Amy Adams) får i oppgave å oversette språket til de mystiske romvesenene og blir tatt med til landingsstedet i Montana. Det å oversette språket til romvesenene blir en hard oppgave som også viser seg å ha svaret på flere av de store spørsmålene. Hvem er de, og hva er hensikten deres på jorda?

«Arrival» er foran alt et veldig fascinerende og engasjerende mysterie. Filmen fanger inn seeren tidlig og slipper ikke taket før slutten. Oppgaven med å oversette det fremmede språket og å lære mer om romvesenene er nok den mest interessante delen av filmen, men «Arrival» prøver også å sette spørsmål bak menneskelige handlinger i den noe uvanlige situasjonen. Dette er som resten av historien gjort med intrige, og hjelper til med å gjøre hele filmen så fascinerende som den er.

Amy Adams er utmerket i rollen som språkprofessoren Louise. Hun er solid i alle scenene hun er med i og bærer flere av dem. Resten av karakterene i filmen fungerer også godt, selv om jeg  skulle gjerne ha likt å sett dem få litt mer å rutte med. Jeremy Renner som vitenskapsmann får en del tid på lerrett, men til og med hans karakter er for det meste overfladisk når det kommer til utspillingen av plottet.

I filmens siste akt dras fokuset enda mer over på Amy Adams’ karakter Louise. Filmen bruker store deler av avslutningen på å oppsummere Louises karakter, heller enn å vie tiden til å konkludere historien.  Filmen hinter til flere ting som aldri blir tatt opp igjen, og avslutningen er i sin helhet veldig vag. Jeg opplevde det som mer irriterende enn tilfredsstillende, spesielt da jeg føler filmen kunne ha løst dette ved å vie mer tid til å avrunde plottet i den tredje akten.

“Arrival” fortjener mye skryt for sin originale vri på en film om romvesener som kommer til jorda. Filmen har et høyt tempo og det skal noe til for å ikke bli sugd inn i filmmagien. En sjelden gang blir kanskje tempoet noe for høyt, da små detaljer blir hoppet over, og visse ting ikke blir forklart så godt som de kanskje burde ha blitt. Dette er likevel et lite problem, da filmen for det meste gjør en god jobb i få handling og motivasjoner til å virke naturlige.

Regissør Denis Villenuve kan gjøre lite feil for tiden. Etter store suksesser som “Prisoners” og “Sicario” er “Arrival” hans neste fulltreffer. Hans bruk av mystikk og subtile virkemidler fungerer overraskende godt i en science-fiction film. “Arrival” er en av de mest engasjerende filmene på lenge, med et originalt og fascinerende konsept som for det meste er utført fantastisk godt.

Terningkast 5.