Regissør M. Night Shyamalan har vært i hardt vær de siste ti årene etter å ha gått fra å regissere klasikkere som "The Sixt Sense" til søppelsekker som "The Last Airbender". Etter noe suksess med sin siste film "The Visit" er M. Night Shyamalan tilbake for fullt med thrilleren "Split". For Split er nemlig en heidundrandes film som holder kortene tett til brystet fram til slutten, selv om det kan virke forvirrende underveis. Trekket viser seg å være vel verdt det når avsløringene kommer fram i lyset mot slutten av filmen.
Flere personligheter – en kropp
Tenåringsjenta Emily (Anya Taylor-Joy) og to veninner blir bortført av en mann under et bursdagsselskap. Kidnapperen viser seg å være en mystisk mann med navn Dennis (James McAvoy) som lider av tvangslidelse.
Lite gir mening når samme person kommer inn på rommet de tre jentene er innelåst i, utkledd som dame mens han snakker med "Dennis", som om det er en helt annen person. Dennis, eller Patricia, eller Hedwig, lider nemlig av en forstyrrelse som gir han hele tjuetre forskjellige persoligheter, alle innad i samme hode.
Emily og de to andre jentene må så lære mer om de forskjellige personlighetene, for å prøve å kunne utnytte dem for å komme seg vekk fra situasjonen de er i.
"Split" er filmen hvor James McAvoy virkelig får vist hva han er i stand til skuespillermessig. McAvoy spiller én person med flere forskjellige personligher og klarer samtidig og skille dem alle fra hverandre i form av forskjellig kroppsspråk og måter å uttrykke seg på.
Det er aldri noen tvil om hvilken av de forskjellige personlighetene som er på lerrettet, mye på grunn av McAvoys innlevelse i rollen. Any Taylor-Joy fortjener også skryt for sin rolle som Emily. Hennes prestasjon er langt i fra like ekstrem som McAvoys, men passer veldig godt til situasjonene som oppstår i filmen.
Mye av handlingen og thriller-elementene i "Split" kommer fra Dennis’ flere personligheter og mysteriet om samhandlingen mellom dem. En slik karakter er et unikt tilskudd i en film, og er en veldig engasjerende antagonist.
Karakteren Emily har som Dennis en bakgrunn som blir fortalt gjennom filmen. Hennes bakgrunn er vel fortalt, men jeg må innrømme at her ble litt for mye tid investert uten at det føltes så særlig relevant til filmens helhet.
Fersk tvist
Filmens to første akter er bunnsolide med et bra tempo. Filmen gir hele tiden seeren små biter informasjon om hva som er på ferde, nok til å pirre nysgjerrigheten, men heller ikke nok til at mystikken forsvinner. Dette gjør "Split" til en av de mest fengslende filmene jeg har sett på lenge.
Filmens avslutning er likevel hvor det virkelig går unna og filmen tar en retning som jeg der og da syntes var noe absurd. Det var etter rulleteksten sank over lerettet og jeg klarte å se helheten i filmen at jeg innså hvor smart fortellerstilen til M. Night Shyamalan faktisk er.
Shyamalan tar et valg ved å drive filmen i en retning mange ikke vil forvente, og kanskje ikke vil like, men uansett kommer det uforventet. Det er ikke helt perfekt utført, men jeg må innrømme at det er virkelig er noe positivt når en film klarer å overraske så godt som "Split" gjør.
"Split" lykkes i overraske på en unik måte som jeg selv virkelig endte opp med å sette pris på til slutt. James McAvoy spiller også storartet i det som kan være hans beste prestasjon noen sinne. Med sin engasjerende historiefortelling og fascinerende karakterer er "Split" en solid thriller og en retur til toppform for regissør M. Night Shyamalan.
Terningkast 5