For mange er Ingrid Mellem fra Oppdal «kulturhusets mor». Da Oppdal kulturhus åpnet for ti år siden var hun en av de ivrigste ildsjelene som iherdig hadde jobbet i mange år for å få på plass en storstue for kultur midt i Oppdal sentrum.

– Det var en trang og smertefull fødsel. På åpningsdagen var det en stor glede å se at barnet klarte seg og ble så godt mottatt. Det var jo egentlig et uekte barn, forteller Mellem. Inne i foajeen i kulturhuset møter hun Opdalingen til en kaffekopp for å snakke om 10-årsjubileumet.

– Hektisk innspurt

Venstre-politikeren var prosjektleder for alle de tre fasene under planleggingen av kulturhuset. I dag sitter hun som varamedlem i styret til Oppdal Kulturhus KF.

– Jeg husker at det var en hektisk innspurt. I arbeidet var det hundre prosent jobb med korte frister. Under åpningen for ti år siden tenkte jeg «vi klarte det. Dette er lønn for strevet», sier hun.

– Hva tenker du om å bli kalt kulturhusets mor?

– Det at jeg er kulturhusets mor er én ting, men det var mange flinke fedre med i prosjektet også, forteller Mellem og ler.

– Blåmandagen har ennå ikke kommet

Veien til det ferdigstilte kulturhuset vi kjenner i dag var lang. Planene ble flere ganger nedstemt i kommunestyret. Kommuneadministrasjonen, fagforeningene og næringsforeningen var også imot det gigantiske prosjektet.

– Med 14 mot 11 stemmer var det så vidt at kommunestyret gikk inn for bygging. Rakettene gikk derfor i været da vedtaket ble fattet, mimrer hun.

Det var så mange delte meninger rundt byggingen av kulturhus i Oppdal, at Mellem nesten ikke turte å vise seg blant folk like etter at vedtaket ble fattet.

– Fagforeningene brukte ord som krise og katastrofe. Det var forespeilet en blåmandag. I dag er gleden at blåmandagen ennå ikke har kommet, smiler hun.

Rørt til tårer av fullt hus

Ti år etter åpningen er det kun glede Mellem sitter igjen med. Helt fra starten av har kulturhusets visjon vært å skape økt bolyst i Oppdal, og samtidig legge til rette for et godt og sunt oppvekstmiljø for barn og unge.

– I fjor vinter tok jeg en tur til biblioteket. Da jeg kom dit var kulturhuset stappfullt av glade barnehageunger og skolebarn. Da skjønte jeg at visjonen vår hadde gått i oppfyllelse. Jeg måtte gå på utsiden og tørke tårer, forteller Mellem.

Hun er fortsatt takknemlig for den store innsatsen mange la ned for å få realisert prosjektet, som mange ikke trodde på.