Opdalingen har tidligere skrevet at Oppdal kommune, fylkeskommunen og Vitenskapsmuseet i Trondheim samarbeider om å ta flere av de historiske gjenstandene fra gravfeltet på Vang i Oppdal tilbake til utgangspunktet.

26. juli skal den første delen av utstillingen stå ferdig i Oppdal kulturhus. En av gjenstandene som publikum får mulighet til å se nærmere på er et gammelt vikingsverd fra den yngre jernalder på 800-tallet.

– Barn og voksne skal få muligheten til å holde i kopien av sverdet. Originalsverdet skal også stilles ut, men skal stå trygt plassert bak glass, sier varaordfører Ingvill Dalseg (H) til Opdalingen.

- Kjempeartig og god læring

Frank Smed har fått i oppgave å lage en kopi av det gamle sverdet. Denne uken var arbeidsgruppen for Vang-feltet på besøk hos den lokale smeden for å se hvordan det går med arbeidet.

Dalseg, fagansvarlig for miljø i Oppdal kommune Eli Grete Nisja og fylkesarkeolog Kristin Prestvold, ble tatt i mot av smed Arne Solve Strand, som har ansvaret for å utforme en kopi av kulturskatten.

– Å få lage et ordentlig sverd er kjempeartig og god læring. Det er et veldig tidkrevende arbeid, med det skal i hvert fall bli ferdig til utstillingen, smiler Solve Strand, som tidligere har vært på Vitenskapsmuseet i Trondheim for å innhente informasjon om sverdene.

– Det som er litt artig at jeg kommer fra Strand på Lønset hvor det nest største gravfeltet i Oppdal ligger, fortsetter han.

Da sverdene ble laget under vikingtiden lå det ekstremt mye arbeid bak. Lag på lag ble smeltet sammen for å lage så solide sverd som mulig.

– Det hadde vært utrolig artig å være flue på veggen da de laget sverdene. For å kunne lage lignende våpen i dag kreves det store ressurser og mye tid, sier Solve Strand.

– Kan være et kvinnesverd

Planen er å få sverdkopien så lik originalen som mulig. På selve bladet skal det legges inn en blodrand. Dragehoder skal pryde sverdknappen.

– Det er et feminint sverd og ikke like tungt som mange andre sverd. Det kan ha vært en kvinne som eide det. Det har blitt funnet våpen i kvinnegraver også, forteller Prestvold.

Praktsverdene gikk ofte i arv, men mange ble også med i gravene. I Vallhall var det sverdkamp hver dag og et stort måltid på kvelden.

Flere sverd som blir funnet i gravene kan også være bøyde. Prestvold kan fortelle at folk på gårdene gravde opp gropene lang tid etter at menneskene ble gravlagt. Dette for å ødelegge våpnene slik at forfedrene ikke skulle skape vanskeligheter på gården.

– Man avvæpnet rett og slett de døde. Det var også vanlig å sette ut mat og mjød til åndene for å blidgjøre dem. Dette er forgjengeren til nissen som passet på gårdene, sier arkeologen.

Se flere bilder av originalsverdet øverst i artikkelen!