Torsdag 12.5.1938

Fra Rennebu

vil man sende en 120 års gammel symaskin til «Vi kan»-utstillingen. Det er lensmann Grut i Orkdal som nu eier maskinen, og han skal ha kjøpt den på en auksjon i Meldal i sine guttedager. Symaskinen er arbeidet av en husmann, Even Gorsetbakk, i Rennebu, og det fortelles at denne maskine skal være forbillede til den bekjente «Singer»-patent.

Torsdag 8.5.1952

Jentunge i Storlidalen holdt på å skulle drukne i en bekk

En ytterst dramatisk hendelse inntraff forleden dag i Storlidalen i Oppdal. Hos Martin Jære går det en bekk ikke langt fra husene. Kvelden i forveien hadde en veitet bort en del av vatnet i bekken til et annet far. En 6 års jente skulle dagen etter gå over ei klopp eller bru over bekken og falt nedi. De andre ungene som var tilstede skrek, og mor til jenta kom til. Hun fikk tak i den ene foten og dradd jenta på det tørre. Men hun var bevisstløs en hel time og det var på nære nippen det ikke gikk menneskeliv. Jentungen er nå helt bra igjen skr. Dagsavisa.

Onsdag 6.5.1970

Litt morosamt rettings-arbeid

Hurra for Prentesvarten – eller Trykkfeilsdjevelen, som han vel og heiter i meir kultivert uttrykksmåte! I stykket mitt om Utstillingshall-saka i Opdalingen 24. april i år har hsan verkeleg greidd å få inn 12 - tolv – prentefeil. Godt gjort! Det er altfor mye å be om retting på. Men kanskje det kunne vera ein god idé at eventuelle lesarar prøvde å fordele 12 rettingar i stykket der dei synest at det høver. Ja, kanskje d e t til og med kunne hjelpa på humøret. I så fall ville det vera storveges bra. Lykke til! Atter takk for plass. Og så skriv eg under med den «godt kamuflerande titelen» (men ikkje den godt k a m u f l e r t e(!) titelen, som det stod i stykket i det nemnte bladet!) «En venstremann».

Torsdag 12.5.1938

Vi kan-utstillingen

i Oslo blev åpnet i formiddag. Foruten Kongen talte utstillingens ærespresident, statsråd Alfred Madsen, og formannen, direktør Th. Platou. Aapningen var kringkastet både i Norge og i Amerika.

Mandag 15.5.2000

Siverts store festkveld

- Dette er Sivert sin fest, sa toastmaster Per Asphaug. Og det fikk han helt rett i. Opdal Samvirkelags 80-årsmarkering lørdag kveld i Kafe Klausulen var også lagets avskjed med Sivert Vindal. Ingen har satt slikt preg på Opdal Samvirkelags historie. Opdal Samvirkelag takket sin disponent gjennom de siste 24 årene med en reise jorda rundt, for Sivert og kona Sonja. Oppdal kommune hadde innstiftet en ny hederspris for anledningen, og ordfører John Egil Holden utnevnte Sivert Vindal til den første ambassadør av Oppdal med hedersutmerkelsen Vangsnåla.

Fredag 10.5.1935

Engan

I demonstrasjonstoget deltok ca. 150 mennesker. Drivdal arbeiderlags nye fane blev avslørt ved lærer Enmo, som i velvalgte ord minnet forsamlingen om bannernes hensikt og betydning for arbeiderklassen. Talen for barna blev også holdt av lærer Enmo. Om kvelden var det fest for voksne i «Dovrehallen». I festen deltok ca. 300, og man kan trygt si at det aldri har vært så mange mennesker forsamlet i «Dovrehallen» ved nogen 1. mai-fest før. Talen for dagen blev holdt av Ola J. Rise, som holdt et agitatorisk foredrag som høstet sterkt bifall. En skuespillertrupp opførte skuespillet «Til seters», som fikk sterkt bifall.

M. I. i «Arbeideravisen».

Torsdag 8.5.1952

Globetrotter besøker Oppdal

Opdalingen har hatt besøk av en ung hollender Jac. Koopman. Det er en av den nye tids globetrottere. Slike som reiser jorda rundt uten startkapital, men med en stor porsjon selvtillit, og som det står i hans egen beretning om ham selv - mesterlig til å bløffe. Han hadde tenkt seg til svensk Lappland, men det så ikke ut til at det var om å gjøre å reise kortest og fortest. I Dagbladet ser vi nemlig at han nettopp har vært i Oslo, selv fortalte han at han nå kom fra Trondheim og hans neste adr. var Lillehammer! Det er mulig at han reiser uten kart og kompass, men globusen har han iallfall studert.

Torsdag 8.5.1952

Vel ein million

menneske skal ha sett livet til ved trafikkulukker i Sambandsstatane dette hundradåret. Det er 7000 meir enn det samla tal på drepne som Sambandsstatane hev havt i dei ymse krigane sidan 1755. Bilen skulde etter det ha slege ut krigen som massemordar.

Fredag 14.5.1937

En nederlandsk videnskapsmann

har gjort en opdagelse som kan være av stor betydning for de damer som gjerne vil ha glansfulle øine. Mannen hadde nemlig lagt merke til at de som spiste meget søte saker hadde en sterkere glans i øinene enn de som holdt sig borte fra slikkerier.