Tirsdag 20.5.1980

Jammen vart det sol, du!

Ei solfylt bygd, med svak grønfarge på bjørkekrunene, kvitsymre i vegveitene og gode, vårlege lukter møtte oppdalingane då dei kraup fram or dynene. Mykje forventning, særleg blant dei heilt unge, gjorde at ein alt tidleg på morgonen kunne treffa på festkledde folk som kosa seg i morgonfreden og –sola. Mange av dei fann og vegen til Russergravene ved Idrettsplassen, og den høgtidssame minnestunda der. Ei verdig åpning av dagen, tykkjer vi. Sjølve Auna var eit trist kapittel – det lyt medgjevast. Rot og knuste flasker overalt! Mang ein harmdirrande replikk om emnet fall i løpet av dagen. Dagen gjekk ellers etter programmet. Barnetoget med hornmusikk, hurrarop, flagg og glade ungar. Eit langt, langt barnetog var det på Auna i år – godveret gjorde sitt til det, vil vi tru.

Vi gjer eit lite hopp, og endar opp med høgdepunktet, nemleg folkefesten i samfunnshuset. Mykje og godt program hadde komiteen funne fram til. Vil vil dra fram noko av det, sjølv om det kanskje er litt urettferdig. Familien Flaten gav oss ei god stund, tykte vi. Musikk, song og lyrikk, det var høgtidssamt og fint sett i hop.

Tale lyt det til på ein 17. mai. Talaren i år heitte Haftor Skjelstad. Han heldt ein engasjerande tale, der han kom inn på mange og viktige emner. Han drog liner attanfrå, og skisserte tankar om vårt framtidige samfunn, med meir og ny teknologi, faren for arbeidsløyse og faren for at vår nasjonale eigenart skal drukne i straumen av ulik påverknad vi er utsett for dagleg.

«Vi må finne en rett balansegang mellom det å stenge alt ute fra oss, og selv bli slukt av det. Vi bør greie å kombinere nasjonal egenart og selvbevissthet med åpenhet mot verdenssamfunnet når det gjelder å tilegne oss de gode impulser», sa han mellom anna.

Det var som sagt mykje og godt program. Inge Volden skulle vore nemnt, Ragna Myran og hennar prolog likeeins. Ei importert visegruppe, sekstetten, trekkspelklubben, nei – vi tek med nokre bilder. Og slår fast at komiteen i år har gjort godt arbeid. Det vart søttendemai i år og. Takk til Eystein Volden og komiteen hans.

Torsdag 21.5.1970

Slektsstevne på Drivstuen

Søndag den 28. juni blir det holdt et slektsstevne på Drivstuen. Drivstuen var – som kjent – statens fjellstue og kan regne sin historie tilbake til Kong Øysteins tid. Det er mange som har slektsgren fra Drivstuen, særlig i Oppdal, men også i Dovre, Lesja, Rennebu og i Sunndal. I Oppdal finner en gårder som Mjøen, Sneve, Ørsta, Stuen, Lo, Bø, Skarsheim, Rise, Mellem, Sæteren og Kongsvoll m. fl. som har fått kone eller mann derfra. Så vidt vi vet har det ikke tidligere vært holdt noe slikt stevne for Drivstuslekten. Hva programmet angår, er ikke dette utformet i detalj. Men så mye kan sies, at teatersjef h. v. Nils Sletbak – som arbeider med fjellstuens historie – har sagt seg villig til å orientere om Drivstuens historie og slektshistorien så langt han kjenner til den. Dessuten vil det bli adgang for en representant for hver slektsgren å orientere om sin grens tilknytning osv. Til dette kommer noen andre programposter. Det vil bli ordnet med servering under stevnet. E. Sl.

Fredag 21.5.1965

Innset til Rennebu frå 1. januar 1966

Ved kongelig resolusjon av 14. mai 1965 er det fastsatt at overføringa av Innset sokn av Kvikne kommune i Hedmark fylke til Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fylke skal gjennomførast frå 1. januar 1966.

Namnet på den utvida kommunen er fastsett til R e n n e b u.

Fredag 14.5.1937

Erik Skjørstad

som nu i mange år har opholdt sig i Amerika har planer om å komme hjem i sommer. Som de fleste opdalinger vet var han en sjelden flink sanger da han reiste, og en kan nok rolig forsikre at hans ophold på den annen side av havet har virket utviklende.

Tirsdag 16.5.1950

Slagsmålbatalje på Sunndalsøra

Tirsdag kveld røyk en 5-6 anleggsarbeidere sammen i en voldsom slagsmålsbatalje på gaten på Sunndalsøra. Det manglet ikke på slag, skaller og spenn, nesten som i gamle Auratiden (Borgersen burde ha vært her med filmapparatet) og mange måtte «kysse» veggruset. Betjenter fra lensmannskontoret rykket ut og en 4-5 av urostifterne ble bragt i arresten. Hovedårsaken til bataljen var vel fyll og meningsløs krangel om ingenting. Det er beklagelig at det skal forekomme slikt. Prøv heller kreftene i arbeidstiden, eller i ledige stunder på idrettsplassen. Skulle det vise seg riktig at en av «uroskråkene» har drevet og kjørt motorsykkel i beruset tilstand, vil nok han få et alvorlig oppgjør med politiet, skriver Aura Avis.

Torsdag 16.5.1946

Tyskerne kommer seg ikke avsted

Det har vært snakk om at en del tyskere skulle sendes heim igjen, det er særlig nevnt østerrikerne, men de kommer seg ikke i veg, merkelig nok.

Onsdag 21.5.1952

Unge Oppdalsgutter blir sjøfolk

De unge guttene i fjellbygda Oppdal har i det siste fått en sterk utferdstrang og det har ført til at guttene reiser til sjøs. Bare i en omkrets av 2-300 m der oppe er 6 unge gutter reist. Det er 1 fra en gård, 2 fra nabogården og 3 gutter fra den tredje nabogården. Fra en forholdsvis snever krets i midtbygda er det nå 8 ungdommer som har dradd til sjøs. 3-4 stykker reiste samtidig. At folk fra Oppdal reiste til sjøs før var jo nærmest betraktet som en raritet. Den yngste av guttene er 15 år ellers er de i 16-17 års alderen. Det er jo prisverdig, sier vår melder, at unge gutter som ikke har noe særlig å ta seg til har mot til å reise ut, skr. Dagsavisa.

Fredag 14.5.1937

Forrige ukes sensasjon

var ikke Franco eller stormaktene, men Geitastranda herredstyre. De diskuterte for fullt alvor spørsmålet om bilforbud på Geitastrand. Skulde det ikke være en tanke verdt for oss opdalinger å nedlegge forbud på en eller annen av de ufremkommelige veiene våre. En kan gjerne unne sig den fornøielse og nedlegge forbud på steder hvor en allikevel ikke kan komme. Det er kan hende en lur måte å fremme utviklingen på?

Tirsdag 16.5.1950

Kirkeklokken på Nerskogen

Det var en gledestrålende sogneprest vi hadde i telefonen for noen dager siden. Han hadde da fått 10 kr. helt fra Sverige til sitt siste hjertebarn, kirkeklokken på Nerskogen. Det var hans gode venn, hr. Elis Edlund (kjent bl. a. fra brev til Opdalingen) som på den måten viste sin interesse for den gode sak, og for folket her oppe mellom fjellene.

Fredag 21.5.1965

Klart for grubedrift ved Undals Verk på Berkåk

Undals Verk på Berkåk skal med det første begynne grubedriften på nytt etter å ha ligget nede i flere år. En skal grave ut en ny kisgang på 200 m og i første omgang regner en med at det blir arbeid for ca. 8 mann og senere for ca. 15 mann. Ordfører Jens Flå i Rennebu opplyser at han er meget fornøyd med at «Gruva» kommer i drift igjen, slik at det innen kommunen skaffes arbeidsplass for noen av bygdens folk.

Mandag 15.5.1939

Førstkommende søndag

blir det storkamp nede på idrettsplassen. Sunndal skal møte Molde i kvalifiserende rundekamp. Molde er nok store favoritter, men Sunndal med sitt sterkeste lag vil yde sterk motstand. Det må imidlertid trenes skarpt og intenst denne uke.