På en benk inne på festivalområdet på Landsfestivalen i gammaldansmusikk sitter far og sønn Godtland, Inge (77) og Knut Erik (51) fra Oppdal. Som festivalsjef har sistnevnte vært mye i media den siste tiden. Det er derimot en god stund siden Inge var i lokalavisa. 77-åringen er et kjent navn i musikkmiljøet, men mange husker han kanskje også som journalist og redaktør i Opdalingen fra 1974 til 1984.

Inge flyttet til Røros i 1985. Der bor han fortsatt og trives veldig godt.

– Jeg flyttet først og fremst på grunn av kjærligheten, arbeid og det gode miljøet for gammeldansmusikk, forteller pensjonisten.

Tidlig på 70-tallet jobbet Inge som tømrer i Oppdal. Han oppdaget etter hvert at han ikke tålte sponplater og Glava. Allergien var så sterk at det gikk hardt utover helsa. Med nybygget hus og en familie å forsørge, måtte han finne seg noe annet å gjøre.

Måtte finne seg ny jobb

Helt tilfeldig ble det utlyst en heltidsstilling som journalist i Opdalingen i 1974. Inge søkte på jobben, og selv uten journalisterfaring ble han tilbudt stillingen.

– Jeg hadde ikke så mange andre alternativer på den tiden. Det eneste jeg hadde å vise til var stilskrivingen fra folkehøyskolen, forteller han og ler.

Inge var en dyktig elev på skolen, men på grunn av lang skolevei ville ikke foreldrene sende han i vei til første skoledag i 1. klasse.

– Jeg fikk ikke starte på skolen før jeg fylte 8 år. Bestefaren min lært meg å lese og skrive, så da jeg startet på skolen hoppet jeg rett i 2. klasse, sier oppdalingen.

Redaktøren satt i Sunndal

Da Inge startet i Opdalingen i 1974 var Martin Iversen eier og redaktør for lokalavisa. På den tiden satt redaktøren på Sunndalsøra, mens journalisten måtte levere saker fra Oppdal.

– Jeg hadde ikke bil, så jeg kjørte rundt på en moped og samlet inn stoff til avisa. En gang i uken sendte jeg tekst og bilder til Sunndalsøra med bussen, mimrer han.

Artiklene skrev Inge på en gammel skrivemaskin, som han hadde stående fra da han var selvstendig næringsdrivende. Etter hvert fikk han også et speilreflekskamera.

– Ikke noe latmannsliv

Iversen døde førjulsvinteren i 1979. På nyåret i 1980 tok derfor Inge over stillingen til Iversen. Jobben som både journalist og redaktør var tøff. På det meste jobbet Inge 60 timer i uka.

– Da jeg sluttet i 1984 hadde jeg en varetelling. Jeg fant ut at jeg i gjennomsnitt produserte åtte A4-ark med stoff for dagen i 10 år. Det var ikke noe latmannsliv. Da jeg sluttet i Opdalingen gikk det to år før jeg rørte skrivemaskinen igjen, sier han.

– Hvordan synes du medieverden har utviklet seg siden du var en del av den?

– Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. I dag er det bare å trykke på noen taster så kommer det opp på skjermen, forteller Inge og rister på hodet.

Etter hvert fikk Opdalingen kontor ved Torgsenteret. Her fikk Inge med seg en journalist og ei dame som tok seg av annonser og abonnement. To ganger i uka måtte han kjøre ned til Sunndalsøra for å redigere avisa.

– Jeg måtte gjøre alt sammen selv, og hadde telefonvakt døgnet rundt. I helgene var jeg en ivrig danser på fester rundt om i Oppdal. Samtidig som jeg hygget meg prøvde jeg å snike med meg stoff til avisa, forteller han.

Oppdrag for politiet

Opdalingens daværende redaktør var på godfot med lensmannen, som hadde kontor rett over gangen til avisa. Inge fikk skrive de politisakene han ville, så lenge lensmannen kunne sette ned foten i enkeltsaker.

– Jeg bidro med å framkalle bilder for politiet når de hadde vært ute på oppdrag. Jeg så mange utrivelige bilder av døde mennesker, forteller Inge.

Musikkfamilie

Helt siden Oppdal spell- og dansarlag ble stiftet i 1959, har familien Godtland vært aktive i miljøet for dans og musikk.

– Jeg startet med trekkspill i 1953. Det var på tida da Carl Jularbo var populær. Etter ti år med trekkspill fikk jeg lyst til å lære meg å spille fele, forteller Inge, som er mest kjent for å traktere strykeinstrumentet.

– Hva er det med gammeldansmusikken som er så flott?

– For det første er det veldig sosialt. Her møtes alle generasjoner. Jeg har vært med i dette miljøet i over 50 år. Jeg har ennå ikke sett to musikere som har kranglet, sier han.

På Røros har Inge hele tiden vært et aktivt medlem i Brekken spelmannslag. I august i fjor hadde han 22 spilleoppdrag på 30 dager.

– Så lenge fingrene holder seg myke skal jeg holde på med musikken. En stiv kropp gjør at jeg må øve annenhver dag. Jeg har nok aldri spilt så mye fele som jeg gjør i dag, forteller oppdalingen og smiler.