Stilen er like kjent som den er særegen, ho Kari fra nord har sin egen stil.

Selv prøvde hun forgjeves å innbille oss at det var en ny Kari som stilte opp på konserten, at hun hadde fått et nytt og mer positivt syn på livet, og at melankolikeren Kari satt igjen på hotellrommet. Tre sanger ut i konserten og vi skjønte at det ikke var tilfellet.

Det var en fullsatt storsal i Oppdal kulturhus som forveningsfullt så frem til konserten med Kari Bremnes, visesangdivaen fra det høye nord. Konserten bød ikke på noen store overraskelser, men det var heller ikke derfor publikum kommer for å høre på Bremnes.

Selv om selve produksjonen kanskje er i overkant strømlinjeformet i forhold til det imaget Bremnes har skapt omkring seg selv, så stiller hun altså med et A-lag av musikere, lyd- og lysfolk, så her er det profesjonalitet ut til fingerspissene.

Bremnes er en fantastisk formidler og historieforteller, både gjennom sangtekstene og pratingen mellom sangene, og i motsetning til mange andre artister så sitter man ikke igjen med det inntrykket at praten mellom sangene bare er fyllstoff og tomprat.

Konserten er en eneste lang personlig fortelling og deling av erfaringer og tanker som Bremnes har gjort seg i og om livet.

Personlig treffer nok de enkle og nære tekstene oss best; der Kari synger om familie og venner, livet og kjærligheten. Det er når hun blir for dyp, filosoferende og introvert at budskapet flyr rett over hodet på oss, men for alt det vi vet, så er det nettopp en del av Bremnes-opplevelsen, man skal liksom ikke skjønne alt.

Når hun synger om sønnen som skal i militæret og kunstnervenninen i Palestina som mister stemmen, så er det så en får både klump i halsen og kjenner at tårene lurer bak øyenlokkene, mens når hun forsvinner inn i dype betraktninger og "danser" rundt på scenen med lukkede øyne så tipper det mot det litt for sære etter vår smak.

Vi snakket med folk som hadde vært på fem - seks Bremnes-konserter før denne, med og de som hørte henne live for første gang. En ting er sikkert når det gjelder Kari Bremnes, alle har et forhold til denne helt spesielle og talentfulle musikeren, låtskriveren og sangeren, og det er liksom greit å mene mye om henne også.

Konserten bød på både krevende tekster og musikkstykker på den ene siden og nordnorsk-romantiske hverdagsfloskler på den andre siden; poenget er at Kari Bremnes får det til å høres helt fantastisk ut og hennes leke med ord og bilder er helt imponerende.

Og en formidler som Bremnes gjør noe veldig riktig når publikum etter konserten ivrig diskuterer det man har opplevd sammen, og noen av oss går hjem og leter opp sangene på YouTube eller iTunes fordi man vil høre musikken og tekstene en gang til; gjerne med et lite glass rødt sånn midt i uka; for som Kari fortalte; vi må bli flinkere til å telle de dagene som er lette og gode. Teller vi bare de tunge og mørke, ja, da tar de fort kontroll på livet vårt.

Denne kvelden ble en av de gode som vi lover å telle med videre; terningkast 5.