En lite troverdig, men underholdende togreise

Jeg tror absolutt ikke «Mord på Orientekspressen» er en film for alle.

Kenneth Branagh i Mord på Orientekspressen.

4

Kultur

Kenneth Branaghs Poirot sjarmerer i en film som mangler all form for subtilitet, men som lykkes i å underholde.

Barten er tilbake (dog større enn før), og det samme er Hercules Poirot i en helt ny versjon av «Mord på Orientekspressen». Jeg må innrømme å aldri hatt noe særlig forhold til David Suchets tolkning av karakteren, og heller ikke noe særlig kunnskap til kildematerialet, så jeg gikk inn i kinosalen uten å helt vite hva jeg kunne forvente.

Nå skal det sies at filmen ikke bruker veldig lang tid på å vise hvilken type film den er, som er et veldig dramatisk og ikke akkurat subtilt mysterie med ekstreme karaktertyper, men som likevel er ganske underholdende.

Hvem er den skyldige?

Hercules Poirot (Kenneth Branagh) er om bord på Orientekspressen på jakt etter en liten ferie da en av hans medpassasjerer blir myrdet om natten. Lite overraskende får den selvutnevnte beste detektiven i verden jobben om å løse mordmysteriet, og det før toget ankommer neste stasjon. Alle hans medpassasjerer kan være morderen, så Poirot må samle spor og intervjue sine medpassasjerer for å fakke morderen før tiden går ut.

«Mord på Orientekspressen» er en film som finner sted på et veldig begrenset område, altså inne i selve toget, med unntak av et par scener. Alle karakterene våre er altså hele tiden tett oppi hverandre, og i en film som denne, som for det meste går ut på dialog mellom karakterene, er alle karakterene veldig sentrale til plottet.

Problemet er at karakterene er så ekstreme at de til tider virker mer som typer enn faktiske karakterer. Det minner mest om overdramatisk sceneskuespill enn noe annet. Det samme gjelder også for hovedkarakteren, men jo lenger inn i filmen jeg kom, jo mer begynte jeg å like Branagh som karakteren. Skuespillet er over hele linja greit, selv om noe av skuespillet fra flere av birollene virker litt stiv til tider.

Grei underholdning

Tempomessig er filmen god. Jeg kan ikke si å ha kjedet meg under filmen, men det var også vanskelig med tanke på hvor «over the top» deler av filmen var. Vi finner stadig ut nye ting om figurene om bord på toget, og det er ganske morsomt å se Poirot prøve å stifte sammen det hele. Filmens avslutning føles veldig beleilig og er egentlig ikke helt troverdig, men er akkurat dramatisk nok til at det akkurat funker for denne filmen.

Jeg tror absolutt ikke «Mord på Orientekspressen» er en film for alle. Det er mye her som ikke funker helt, men likevel fant jeg meg selv underholdt gjennom hele filmen. Mysteriet er interessant, og det er morsomt å se alle de ekstreme karaktertypene trengt inn i et lite område mens vi prøver å finne ut hva det som er har foregått. Poirots bart er egentlig det perfekte symbolet på filmen, den er litt for ekstrem, men samtidig er den også ganske kul.

Terningkast 4.