Det er bare et par uker siden «Thor: Ragnarok» kom ut på kino og allerede er det klart for enda flere superhelter på lerretet.

Filmene basert på DC Comics karakterer har så langt vært veldig varierte med tanke på kvalitet hvor «Wonder Woman» fra tidligere i år var et steg i riktig retning i motsetning til for eksempel «Batman v. Superman», som virkelig er en oppskrift på hvordan man ikke lager en superheltfilm.

Heldigvis ser det ut som DC og Warner Brothers har lært noe fra dette, for «Justice League» minner absolutt mer om førstnevnte, og det tror jeg vi kan være glade for.

En ny trussel

Etter hendelsene i «Batman v. Superman» er verden utsatt for trusler den ikke var tidligere, og Batman (Ben Affleck) innser at han alene ikke kan beskytte verden fra dem. Sammen med Wonder Woman (Gal Gadot) prøver han derfor å samle en gruppe personer med superkrefter som kan stå imot den onde Steppenwolf (Ciaran Hinds), som prøver å underlegge seg hele planeten.

Det dreier seg da altså om Aquaman (Jason Momoa), The Flash (Ezra Miller) og til slutt Cyborg (Ray Fischer), som sammen med Batman og Wonder Woman må kombinere kreftene sine for å redde verden.

Selve plottet i filmen er veldig enkelt og er noe du mest sannsynlig har sett ikke bare en, men flere ganger før. En stor slem monstermann kommer til jorden og hensiktene hans er ikke akkurat gode, så selvfølgelig må noen stoppe han, og der har vi filmen vår.

Det er en stor scene i filmen hvor vi får forklart Steppenwolfs historie, men selve karakteren er fryktelig kjedelig, han er stor og skummel og har absolutt ikke mer til seg enn det.

Det er langt ifra banebrytende, men det gir karakterene våre en grunn til å samles, og samtidig leder det til noen ganske kule actionsekvenser mot slutten av filmen. Plottet er ikke noe særlig å skryte av, men det fungerer akkurat.

God miks med personligheter

Karakterene i gruppa er en av filmens sterkere elementer. Både Wonder Woman og Batman er karakterer vi kjenner og liker fra før av, men resten er det faktisk første gangen vi ser i dette filmuniverset (med unntak av minimale cameos tidligere). Og alle sammen fungerte faktisk veldig godt.

Flash er veldig klein og har noen linjer som er skikkelig morsomme, mens Aquaman bare er en skikkelig kul og unik karakter hvor Jason Momoa skinner i rollen. Cyborg er nok den av gruppa jeg likte minst, men her var designet av karakteren fortsatt interessant, samt at alle figurene fungerte godt sammen, som er viktig i en film som dette.

Det er mange morsomme øyeblikk mellom dem, men også emosjonelle øyeblikk som fungerer overraskende godt.

Mye som foregår

Det som ikke er fungerer fult så bra i «Justice League» er hvordan filmen går vel fort på sak. Det er mange forskjellige plotelementer som må knyttes sammen i filmens første halvdel, og for å være ærlig føles det ut som en hel akt mangler. Det er mye viktig karakterbygging som må gjøres på veldig kort tid, og oppsettet for filmens plot skjer såpass kjapt at det virkelig ikke føles naturlig.

Filmens spesialeffekter er ikke alltid like solide som de burde ha vært, spesielt irriterende er det at bildet har en tendens til å bli utydelig når det er veldig mye som foregår, noe som er ofte.  Som man kunne forvente er filmens siste akt en stor slåsskamp fylt til randen med spesialeffekter, men akkurat her hadde jeg faktisk ikke noe problem med effektene. Det ser kult ut og er mye moro.

«Justice League» gjør lite som ikke har blitt gjort før, bedre, men er et underholdende nytt innslag til DCs superheltunivers. Dessverre får ikke hver enkelt karakter like mye oppbygging som de hadde fortjent, og filmens overhengende plot er tynt.

Likevel er figurene som filmen introduserer til universet fascinerende, og det å se disse personlighetene sammen er en av filmens høydepunkter. Jeg er derfor spent på å se hvordan utviklingen fortsetter i filmene framover.

Terningkast 4