For femte året på rad inviterte Oppdal kulturforum til konsert med førjulsstemning, og som vanlig var det knyttet stor forventning til hva man skulle få presentert.
Som de to foregående årene ble konserten avholdt på Bjerkeløkkja, og i år hadde man på forhånd utsolgt to konserter – det var ikke et sete ledig i hele salen.
Oppdal kulturforum har som mål å hjelpe unge musikere og sangere til å utvikle sine ferdigheter, så mens rammen rundt er profesjonell, så er det altså snakk om talenter under utvikling som står for konserten.
Bredt spekter
Som forventet bød konserten på et bredt spekter av både musikk og musikalsk talent. Det var også – som vanlig – gitt rom for litt humor, og flere ganger ble det tette samholdet i gjengen på scenen trukket fram som en viktig drivkraft for prosjektet.
Det mest solide med prosjektet slik som vi oppfattet det, var musikkarrangementene og det musikalske; her var det mye gjennomtenkt bakteppe for det som skjedde lenger fram på scenen, det var tydelig at lydbildet skulle hjelpe vokalistene opp og fram.
Så er det slik at når det deltar profesjonelle musikere og sangere sammen med glade amatører og ferske talenter, så blir kvaliteten varierende. Dette kan selvsagt være sjarmerende, men samtidig så betyr en koselig familiekonsert på femte året at det kanskje er på tide med litt utvikling?
Litt sprikende
Med så mye fokus på musikken, så ble det kanskje ikke fullt så mye fokus på jul. Jo, det ble fremført flere kjente julesanger, så jula var representert, men den røde førjulstråden var ikke tilstede hele tiden. Mange av sangene var plukket ut av talentene selv, noe som gjør at programmet blir litt sprikende og at kanskje noen hadde valgt seg nummer som var et par størrelser for store.
Det er grenser for hvor koselig og sjarmerende det er å se ferske talenter prøve å finne sin plass blant de mer scenevante år etter år. Misforstå oss rett, gjengen på scenen har massevis av talent og det hele ble en fin konsertopplevelse. Samtidig kan det også være litt urettferdig å «hoppe etter Wirkola» når artister som Vegard Trenmo Ring har stått på scenen og eid hele rommet – da hjelper det ikke hvor søt og sjarmerende det unge talentet er, om man da ikke sitter i salen og er en stolt mamma eller bestefar. Dette blir jo mer generelle betraktninger og her har arrangøren et ansvar og et valg å gjøre.
Kveldens yngste på scenen var Tine Hagen. Hun er også årets tilskudd til "førjulsfamilien" på Bjerkeløkkja. Det skal jammen noe til å stå sånn foran fullsatt sal og synge duett med den mye mer erfarne Julie Flatmo. Her var det fullt fokus og fint samspill mellom de to; Tine kommer vi nok til å få høre mer fra.
Og siden vi snakker om de ynste; helt personlig, det som fikk oss aller mest i julestemning denne kvelden var den litt jazza utgaven av Alf Prøysens Romjulsdrøm med Maria Snøve Loe og Malin Stenli Sæteren. Igjen gjorde musikkarrangementet sitt til å løfte nummeret, men her var det først og fremst de to framme på scenen som fikk fram den gode julefølelsen. Litt moro var det også at de først sang på totendialekt og etterpå slo til på nordlandsk i Nordnorsk Julesalme.
Det er helt tydelig at man har jobbet mye med det musikalske, men for noen var det en del som manglet rent sceneteknisk; flere av de som sto på scene var flinke til å synge, men de virket litt ubekvemme i rampelyset. Ikke det at kulturforumet skal være noen stjernefabrikk, men litt mer jobbing med showmanship og regi hadde gjort seg.
På den positive siden så må det også sies at mange av de eldre talentene hoppet ut i det uten sikkerhetsnett, det var tydelig at flere prøvde seg utenfor komfortsonen og det med stort hell. Andre igjen, kjørte helt safe, enda de helt sikkert kunne ha strukket seg litt lenger.
Trangt om plassen
En utfordring – som på mange måter også framstår som skikkelig imponerende – er plassen som artistene har på scenen. Den lille scenen gir ikke akkurat rom for armslag, noe som kanskje kan begrense noen av sangerne. Samtidig så er det jo helt fantastisk å se hvordan logistikken glir ganske så elegant, til tross for bytte av mikrofoner og stativ, rekvisita og posisjoner på scenen.
Etter fem år med koselige konserter er det tydelig at «Førjulsstemning på Bjerkeløkkja» begynner å få voksesmerter. På den ene siden er jo det bra, «babyen» vokser og blir større, det som ikke er så trivelig er at initiativtakerne snart må ta et eller flere valg for veien videre.
Dersom Oppdal kulturforum skal bli noe mer enn avgangskonserten på kulturskolen eller juleforestillingen på barneskolen – som i seg selv er flotte ting – så må man gjøre seg noen tanker om hva, hvor og hvordan man skal jobbe seg mot den neste konserten.
En stor honnør til Oppdal kulturforum som har satt i gang dette prosjektet – det er fantastisk å se så mye musikkglede på scenen og hvordan unge talenter blomstrer sammen med mer etablerte og erfarne musikere. Nå er vi kjempespente på neste kapittel.