Godstemning i jungelen

The Rock og kompani byr på mye latter i en underholdende actionkomedie.

4

Kultur

Da det ble annonsert at Sony skulle lage en ny Jumanji-film med blant annet The Rock og Kevin Hart, må jeg innrømme at jeg ikke var særlig håpefull.

Selv om jeg ikke har noe forhold til den originale filmen, virket dette som en ny generisk film som kom til å forsvinne i havet av middelmådige Hollywood-reboots og oppfølgere.

Og selv om mye av «Jumanji: Welcome to the Jungle» definitivt er kjente stoff i dag, klarer filmen å utnytte et spesielt konsept, og som resultat blir det mange morsomme øyeblikk underveis.

Inn i spillet

«Jumanji» (la oss bare kalle den det fra nå av), handler om fire forskjellige ungdommer som ender opp med å bli sugd inn en spillverden kalt Jumanji. I starten av spillet velger hver av ungdommene en karakter som de blir til i verdenen inne i spillet. Ikke bare får ungdommene kroppene til disse karakterene, men også deres styrker og svakheter.

En av dem blir plutselig god til å lese kart, en blir mester i kampsport, mens en annen tåler ikke lenger kake. Når ungdommene kommer inn i spillet får de i oppdrag å redde Jumanji fra den onde Russel Van Pelt (Bobby Cannavale), ved å finne en magisk juvel og plassere den på sin opprinnelige plass på toppen av et gigantisk monument. De har også bare tre liv hver, og hvis de bruker opp alle disse møter de sin grav inne i spillet.

De tar litt tid før «Jumanji» virkelig tar av, filmen begynner med å introdusere oss til ungdommene i den virkelige verden, som egentlig bare en gjeng med fire klisjeer, vi har den nerdete gutten som er usikker på seg selv, fotballspilleren som gjør det dårlig på skolen, en nerdete jente og en jente som bare bryr seg om utseende sitt. De er ikke særlig interessante, men det er først når de kommer inn i spillet ting begynner å bli mer engasjerende.

Konseptet med disse klisjeene av noen ungdommer i andre karakterers kropper inne i spillet er ganske kult og leder til mye moro. Den store fotballspilleren Fridge blir til lille Kevin Hart og kan ikke lenger løpe noe fort, mens den selvopptatte og pene Bethany går i krise etter hun blir til en tjukk Jack Black. Begge disse to skuespillerne hadde god timing på leveringen av linjene sine, og bidro mye til at «Jumanji» ble så morsom som den ble. Hovedkarakteren vår Spencer inne i spillet er spilt av The Rock og er den store helten i gruppa. Ikke overaskende er The Rock karismatisk og fungerer godt i rollen, men han spiller også den samme karakteren som han gjør i nesten alle andre filmer. Det er nesten så han bare spiller seg selv på dette tidspunktet. Karen Gillan er som The Rock stødig i rollen, også med noen bra øyeblikk i løpet av filmen.

Svak historie

Inne i spillet må «heltene» våre som nevnt redde Jumanji fra den onde skurken Russel Van Pelt som har stjålet den magiske krystallen og har fått noen slags mystiske krefter som resultat. Filmen fokuserer fryktelig lite på skurken, og egentlig plottet i det hele tatt, og det er nesten så jeg forstår dem. Skurken inne i spillet eksisterer kun som en unnskyldning for at hovedkarakterene våre har noe å gjøre. «Jumanji» prøver ikke å være en episk historie, men likevel hadde det vært fint med et litt mer solid plott.

I hvert fall kunne vi fått en skurk som ikke bare er slemmingen med fem minutters tid på lerretet som gjengen må stoppe. Men selv om plottet er i tynneste laget leder det karakterene våre gjennom filmen og det er alltid noe som skjer, så tempomessig har filmen sitt på det tørre. Jeg kjedet meg sjelden, med visse unntak som når filmen fokuserer på kjærlighetslivet til ungdommene når de er inne i spillet, det tar litt vekk fra resten av underholdningen, og som mye annet har vi sett de samme scenarioene flere ganger før.

«Jumanji» gjør lite som overrasker men klarer likevel å være en fornøyelig reise gjennom jungelen med mye action og moro. Selv om plottet er enkelt leder det til mange gode øyeblikk, og filmens karakterer er absolutt morsomme. Det tar litt tid før ting begynner å skje, og det er mange klisjeer underveis, men «Jumanji» fikk meg til å le mye, og da må jeg si meg fornøyd. Om ikke annet vil jeg anbefale alle å se filmen bare for Jack Black som spiller en selvopptatt tenåringsjente.