Isklatresamlingen forrige helg ble en suksess. Oppunder hundre deltakere, stort sett tilreisende og mange utlendinger, fikk oppleve Oppdal på sitt beste.

I strålende vintervær, med bedre klatreforhold enn på lenge og et velregissert program som gjorde at alle fikk forsøkt seg med isøks og stegjern.

Femkløveret i arrangementskomiteen kunne puste lettet ut lørdag kveld: Julie Killingberg, Gareth S. Lord, Nelson Neirinck, Sofie Hall Borge og Torjer Stenkjær. Dovrehallen på Engane var fullstappet av sporty ungdommer som ga dem høylytt applaus for et velregissert arrangement.

Tre av Oppdals seniorer i klatremiljøet Dag Jørund Vik, Ola Fjøsne og Jostein Mårdalen hadde møtt opp og ga klar beskjed om at isklatresamlingen måtte bli ny tradisjon.

Mårdalen stilte i T-skjorte fra samlingen i 2006, og viste bilder og gammelt utstyr fra den gang isklatringen begynte i Norge og Oppdal på slutten av 1970-tallet.

Vik presenterte bilder fra frosne fosser og juv i Oppdal og Sunndal for den særdeles lydhøre forsamling. Noen av dem hadde deltatt helgen før på samling på Rjukan og noen skulle videre til neste helgs samling i Glomfjord i Nordland. Isklatring er blitt en populær fritidsaktivitet for de spesielt interesserte; og Oppdal har vært og er et av landets store trekkplastre.

Tidligere gikk isklatresamlingen under betegnelsen «Damp og Drift». Mårdalen kunne fortelle at navnet skrev seg fra den gang samlingen benyttet Oppdals badstu og svømmehall på kveldstid – og fossene i Drivdalen fikk driftige navn som Bruderovet og Brudgomsbjølla.

Ifølge klatrelegende Kjell Ivar Knutsen var det Jon Gangdal, en kjent norsk klatrer, som fant på navnet «Damp og Drift». Julie Killingberg fra Oppdal kunne på samlingen vise frem Knutsens gamle isskruer som hun hadde fått av den gamle mester.

De hule skruene som ble utviklet på 1970-tallet gjorde det mulig å sikre seg under klatring på is og var en viktig forutsetning for at utviklingen den gang skjøt fart.

De første rørformede skruene var det vanskelig å få isen ut av når man skrudde dem ut, men med en liten flens på innsiden i spissen ble det problemet løst. Killingberg kunne vise frem begge typene – med Knutsens grønne og hvite markeringstape som kjennetegn.

Se flere bilder på opdalingen.no