Byggeplanene for Opdal Samvirkelag var i godt gjenge, fortalte Opdalingen 18. april 1978.
Et forslag til nytt varehus ble lagt frem alt på årsmøtet, fire måneder etter at samvirkelaget ble lagt i ruiner i desember 1977. Medlemmene fikk dessuten utdelt en folder der blant annet romutnyttelse og fasadetegninger var tatt med.
Avisens referat fra årsmøtet brakte en spennende nyhet. Oppdal baptistmenighet var interessert i å leie ca. 350 kvadratmeter i andre etasje av samvirkelagets planlagte nybygg! Her skulle baptistmenigheten innrede et gudshus, og dette skulle komme i stedet for et nybygg på baptistmenighetens tomt ved Furuly.
Disse planene ble imidlertid senere forlatt.
Opdalingens referat fra årsmøtet inneholdt også et lovende løfte. Opdal Samvirkelags nybygg ville bli et av landets flotteste varehus!
Avisen føyde til at «ellers får hver enkelt gjøre seg opp sin mening om det eksteriørmessige, på grunnlag av fasadetegningene.»
Opdalingens reporter la opp til at avisen skulle gjengi fasadetegningene, men dette skjedde ikke. Fasadetegningene av det 8670 kvadratmeter store bygget ble imidlertid kommentert som om de ble publisert.
Reporteren konstaterte at det eksteriørmessige var viktig med et så stort bygg. «Som en vil se av fasadetegningene har styret festet seg ved et vanlig mønt [røstet] tak i stedet for flatt, buet eller flere små avbrekk på takkonstruksjonen», fortalte artikkelen.
Forklaringen på dette lå i dagen, mente avisen. Det var sannsynligvis enighet i Opdal Samvirkelags styre om at en slik takkonstruksjon ville passe best i et bygdesentrum.
Lokalpolitikerne i bygningsrådet hadde ennå ikke fått saken på sitt bord. Men all den tid dette så ut til å være et bygg «uten ‘sjenerende’ balkonger» var det grunn til å anta at denne siden av saken ville gå forholdsvis greit, konkluderte Opdalingen.
Da bygningsrådet fikk saken til behandling, ble imidlertid planene med røstet tak forkastet. Årsak: Det ville bli for dominerende. Dessuten ville det vanskeliggjøre eventuelle senere utvidelser. Isteden ble det valgt stål og glass, og et arkitektonisk uttrykk som er blitt hudflettet. Det som skulle bli «et av landets flotteste varehus» har bidratt til å forsterke Oppdal sentrums renommé som et mindre vakkert, harmonisk og tradisjonsbærende bygdesenter.
I et debattinnlegg i Opdalingen i september 1979 forklarte Oppdal bygningsråd hvorfor bygget ble som det ble. Det hadde vedtatt at «Bygningsrådet ber om nærmere orientering om utforming av fasader og materialvalg etc.» På dette grunnlaget regnet bygningsrådet med å få komme tilbake til godkjenning av utvendig fargevalg og lignende. Byggherren derimot, regnet vedtaket som en endelig godkjenning.