INNSET: Det er en grunn til at vokalgruppa Pust med debutalbumet «Femkant» er nominert til Spellemannsprisen som deles ut om knappe to uker. Det fikk publikum i Innset kirke til fulle oppleve da gruppa sang der. Konserten var en manifestasjon av at sang er langt mer enn en kombinasjon av ord og toner.

Et par av numrene var sanger uten ord. Det var rene instrumentaler framført med menneskets eget, naturlige instrument. Første ekstranummer var et slikt stykke. «Innocence» av den svenske Fläskkvartetten, var en opplevelse av visuell lyd. Undertegnede assosierte det med å sitte i en kinosal full av lyd, men uten bilde, og fraværet av bilder var ikke noe savn. Musikken skapte bildene inne i hodet. Denne opplevelsen var god og hadde nok bygd seg opp gjennom hele konserten.

Dagens utgave av Pust, der rennbyggen Jorunn Lovise Husan nå er med som fast medlem, består av seks dyktige sanger. Ved siden av Jorunn Lovise er det bare Jostein Hasselgård som driver med sang og musikk på heltid. Sistnevnte ble rikskjendis da han ble nummer fire for Norge i den europeiske finalen av Melodi Grand Prix i 2003. Når Pust synger, er det likevel lyden fra profesjonelle musikere som når både øret og hjertet.

Enten de sang Prøysen, norske folkeviser eller jazz, var det samklang, presisjon og en åpenbar glede og lekenhet som preget konserten. Et par skikkelige publikumsfriere var lagt inn. Med Mads Iversen som solist i Cole Porters «Don't fence me in », var verken Bing Crosby eller Andrew Sisters veldig langt unna. Den store frieren var likevel «Rennebusongen» med Jorunn Lovise som solist.

Vi tror nok at om komponist Olav Budeng hadde hørt dette, ville han ha grått store gledestårer i sin grav. Det var ikke unaturlig at publikum valgte akkurat den som et aller siste ekstranummer i den halvannen time lange konserten.

Les mer om Pust og Jorunn Lovise Husan i tirsdagsutgaven av Opdalingen.