GJØRA: Prisen ble utdelt av styret i Sunndal nasjonalparksenter for femte gang under helgas Gjæra Gjøra.

Eide var «tilfeldigvis» hyret til å holde foredrag om fjellrevene under nasjonalparksenterdagen, og var både lykkelig og tydelig overrasket da hun ble kalt fram til å ta imot prisen på vegne av Nina.

– Jeg visste ingenting, stråler hun til Opdalingen like etter overrekkelsen.

Midlene til avlsprosjektet på Sæterfjellet kom i 2005, og nå begynner resultatene for alvor å komme. Det ble viet flere sider i VG for noen uker siden. Gleden var da så stor at miljøvernminister Erik Solheim tok turen til fjells.

Seks ynglinger er nå bekrefta ute i det fri, og det er mer enn 40 valper. På stasjonen er det ni par og mer enn 60 valper.

Prisen ble imidlertid vedtatt av et enstemmig styre før de gode resultatene ble kjent.

Eide er godt kjent i Sunndal fra da hun jobbet i Statens naturoppsyn med kontor på Sunndalsøra i et halvannet år. Hun var da også med på å bidra til at nasjonalparksenteret så dagens lys.

Mål: 500 Rever

Prisen besto av et av tidligere fjellrevvinner Idar Hansens mange flotte bilder, motivet var et fossefall i Grødalen.

– Det er ålreit at folk ser at det har vært mye jobb, sier Eide, og innrømmer at det også går med en del fritid.

Selv om fjellreven har vært totalfredet i 70 år, har bestanden av fjellrev bare fortatt å gå ned. I dag er det rundt hundre dyr igjen i Skandinavia. Målet er 500. Rødreven er utpekt som fjellrevens verste fiende.

– Hvor lenge kan prosjektet fortsette?

– Jeg tror nok vi må tenke 10, 15 år fram i tid. Nå har vi holdt på i fem år, og det er først nå vi ser resultater.

Levedyktig

Under Solheims besøk fikk forskerne gode signaler om at de får fortsette. Ministeren vil at bestanden skal bygges opp til å være levedyktig.

– Men det er ikke kunstig åndedrett vi driver med, understreker Eide.

Det var et annet poeng fra Solheim: Den dagen man får bekreftet at fjellreven er umulig å redde, avsluttes det hele.

I dag tror forskerne at det er grunnlag for fjellreven å overleve om bestanden blir stor nok. Da er Norge gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet til å forsøke å redde den. Samtidig får de økt bevisstheten til fjellet og fjelløkosystemet.

– Arten er veldig fin til å kommunisere ut hvordan alt hører sammen.

Likevel er det ikke alle i nærområdet som forstår hva prosjektet handler om.

– Mange synes det er ille at det brukes så mange penger, men det er jo flere som jubler når vi lykkes enn når vi ikke gjør det, konstaterer Eide.

Stasjonen kostet 2,5 millioner kroner å bygge. Den årlige drifta koster 500.000-700.000 kroner. I tillegg kommer kostnader i forbindelse med utsetting. Totalt kommer den årlige kostnaden oppimot halvannen million kroner.