Det er Norsk spiseinformasjon som holder telling med matvanene våre, og selv om tung melkemat gjerne regnes som vintermat, er det rømmegrøten som råder grunnen alene på sommeren.

Det er ikke så merkelig at rømmegrøten er blitt sommermat, for det er nå kua får det saftige beitet som gir skikkelig feit og god rømme. Og skal du først spise rømmegrøt om sommeren, passer det ekstra godt til de tre høytidene jonsok (23. juni), olsok (29. juli, altså i neste uke) og barsok (24. august).

Her i Trøndelag var nettopp Olsok (fra det norrøne «ólafsvaka») en viktig sommerfest. Det er Olav den helliges dødsdag på Stiklestad som markeres, og folk på den tida gikk ikke av veien for en god fest – uavhengig av hva anledningen var.

Allerede på 1060-tallet hadde kirken kommet på banen med sine ritualer for feiring av olsok, eller Olavsfesten som var kirken navn på dyrkingen av Olav den hellige, og den spredte seg ut over hele Norden og Nord-Europa. Men med reformasjonen tok den kirkelige feiringen naturlig nok slutt, og folket sto igjen med minnet om en fest og en masse rømme.

Hvis du har utsikt til dyrket mark, vet du også at det på denne tiden kan være tid for slått hvis været er på bondens side. Innhøsting av gress var tungt arbeid, og dermed også en anledning til å bytte ut den hverdagslige vassgrauten med prektig rømmegrøt.

Slåttegrøt med rømme og en spekebeta til gjorde det nok lettere for arbeidsfolket å snøre på seg skoa og komme seg ut på åkeren igjen etter maten. I dag er det for mange nettopp spekematen som løfter grøten fra barnemat til festmat.

Selv foretrekker jeg fenalår til rømmegrøten. Grunnen er at jeg noen ganger synes det er litt for stram smak i fenalår, men at det søte og feite fra grøten balanserer det ut på beste vis. Finskåret spekeskinke kan lett bli litt anonymt til, der fenalåret i stedet skaper kontrast i smaken.

I gamle dager – for det er tross alt gammel tradisjonsmat vi snakker om her – ble det drukket øl til grøt og spekemat, men tipset er å droppe ølet. Den gang var øl ansett som det trygge drikkevalget som spredte minst smitte, men hvis du skal la smaken i maten styre drikkevalget er det nesten umulig å velge noe annet enn saft.

Grunnen er at øl og vin sliter i møte med melkefettet i grøten, og jeg tror vi til og med skal styre utenom den gamle sannheten om at champagne går til alt. Champis og rømmegrøt er to smaker som ikke bør møtes. Så gjør det enkelt med et digert glass rød saft, og gjem de voksne drikkevarene til etter maten hvis det skal være en festaften.

Neste uke dukker olsok opp i kalenderen og på primstaven igjen. Hvorfor ikke feire med en tallerken feit og god rømmegrøt med sukker, kanel og smørøye? Så kan du sitte der og gumle på en skive fenalår og en grøtskje mens du sjekker været: Gamle værtegn sier at en våt olsok varsler våt høst, mens fin olsok varsler godt høstvær. Det er jo godt å være forberedt.

RØMMEGRØT MED FENALÅR

(4 porsjoner)

5 dl seterrømme

2 dl hvetemel

5 dl melk

1 ts salt

400 g fenalår i tynne skiver

La rømmen koke i ca. 5 minutter. Sikt i halvparten av melet og rør kraftig. La det koke på svak varme til smøret (fettet) pipler frem. Ta av smøret med en skje før du rører inn resten av melet og sper på med melken. Spe med litt melk av gangen og rør godt mellom hver gang. La grøten småkoke i ca. 5 minutter før du smaker til med salt. Server med sukker, kanel og smøret fra rømmen, samt fenalåret i tynne skiver.