Visste du at yoghurt og kefir kan holde seg lenge etter utløpsdato? Og at du kan unngå mugg på brødet ved ikke å pakke det i plast? To nye bøker oppfordrer forbrukere til å kaste mindre mat.
Thomas Horne tar ut en gulnet, slapp stangselleribunt med delvis råtne blader fra kjøleskapsskuffen.
– Denne er fortsatt helt super å bruke, jeg bare river av det kjipeste, konstaterer han.
Sellerien skal gå i en gryterett sammen med kjøttdeig som gikk ut for en måned siden – men som har ligget i fryseren siden da.
– Den blir jo egentlig bare en og en halv dag for gammel når jeg skal spise den, det funker for meg, sier Horne.
Forfatteren bak «Kunsten å ikke kaste mat», en bok som nettopp er lansert, har i kjøleskapet også et kaldt pizzastykke innpakket i plast («det skal jeg spise når dere har gått»), cottage cheese og rømme som ifølge datomerkingen var best for en drøy måned siden («syrnede melkeprodukter holder i månedsvis»), H-melken og fløten er også en måned på overtid, og smøret er to måneder over («Meieriprodukter holder lenge. Hvis melken er sur, kan den fortsatt brukes, selv om den er klumpete. Hvis den er klumpete uten å være sur, skal den kastes»), og rødløksyltetøy fra 2015 («dette kommer jeg til å spise»). Og noen poteter som gikk ut i april. Han ser nærmere på datomerkingen på potetposen.
– De ble pakket i mars, og er «best før» to uker etterpå? Det er jo helt vilt, sier han.
Uavhengighetserklæring
Boka, der også fotograf Colin Eick og designer og illustratør Eivind Stoud Platou har bidratt, kaller Horne en «uavhengighetserklæring» mot dagens datomerking. Horne påpeker forskjellen mellom «best før» og «siste forbruksdag». Sistnevnte brukes på lettbedervelig mat, som kylling, oppskåret kjøttpålegg, kjøttdeig, pølser, fisk og skalldyr. Hvis bedervingen har gått langt nok, kan du bli syk. Gravide, svært unge og svært gamle bør ha respekt for «siste forbruksdag», understreker Horne.
– Siste forbruksdag skal man ikke kimse av. Men det betyr ikke at maten går fra å være garantert ufarlig til garantert farlig dagen etterpå. Det er avhengig av kjølehistorien, sier han.
Når det gjelder «best før», mener Horne merkingen er svært misvisende.
– Det går mest på farge, estetikk og smaksopplevelse, og har ikke noe med mattrygghet å gjøre, sier han.
Selv har Horne aldri opplevd problemer.
– Og jeg tøyer den grensa en del, sier han.
Stole mer på seg selv
Heidi Netland Berge er utdannet kokk og en av forfatterne bak kokeboken «Bruk alt», som nettopp ble utgitt med et lignende fokus. Hun er hjertens enig.
– Jeg vil så gjerne at folk skal stole mer på egen lukt og smak. Ost er for eksempel best etter «best før»-datoen. Den beste osten jeg har smakt var en ti år gammel Norvegia. Og syrnede melkeprodukter kan du ofte bruke måneder etter datoutgangen, sier hun.
Hun er også opptatt av at vi må bli flinkere til å bruke hele deler av dyret vi spiser.
– Hvis vi skal få en filet eller biff, må vi slakte et helt dyr. Det meste kan faktisk spises, men mye kunnskap er blitt glemt, sier hun.
Forbrukere kaster mest
Tall fra Matvett, som er næringslivets satsing for å unngå matsvinn, viser at forbrukerne kaster 60 prosent mer enn butikker og produsenter til sammen. Mange forbrukere er matanalfabeter, mener Horne.
– Særlig gjelder det unge voksne, sier han.
Restemat er det forbrukere kaster mest av. Horne anbefaler å putte middagsrester i matpakka, gjerne i en såkalt mattermos, som kan varmes opp på morgenen og holder seg varm utover dagen, eller å lage i stand restetaco eller et «tapasbord».
– Det høres litt mer fancy ut enn rester fra fire ulike middager, slår han fast.
Etter restemat følger grønt, så frukt og så brød på listen over hva forbrukerne kaster mest.
– Grønnsaker kan ofte spises, selv om de ikke ser ut som i butikken. Skjær en dvask asparges i biter og ha det i en suppe eller gryterett, eller skjær bort de delene som er dårlige og spis resten, tipser han.
Mørere kjøtt
I boka går han systematisk gjennom ulike matvarer. Han gir detaljerte råd om riktig oppbevaring, og har tips til hvordan man kan bruke matvarer som holder på å bli dårlige.
Mugg skal du imidlertid være litt forsiktig med.
– Særlig på alt som har mye tilgjengelig vann i seg, som tomater, syltetøy og druer. Da sprer muggsoppen seg lettere. På harde grønnsaker og oster kan du skjære det bort. På oster går grensen til og med ridderost – er osten mykere enn det, bør du kaste hele hvis det er mugg på den, råder han.
Noe av det han selv har lært i arbeidet med boken, har vært at hele kjøttstykker bare blir bedre med litt ekstra tid.
– Enzymer bryter ned proteiner inne i kjøttet, og gjør det mørere. Hele kjøttstykker av en viss størrelse bør helst spises etter de har gått ut på dato, mener han.
Etter nøye gransking av Hornes kjøleskap kommer det imidlertid fram at selv han har matvarer som ser ut til å havne i søpla: Den siste slanten av ti liter løksuppe, som han laget på løk som ellers ville blitt kastet da han hospiterte som korpskokk på loppemarkedet. Og så en inntørket gulgrønn, halv lime. Han tar den opp, ser og lukter på den. Konstaterer:
– Her har jeg litt dårlig samvittighet. Denne kan ikke brukes til noe.
Slik bevares matvarene
Ulike matvarers faktiske holdbarhet, og tips til bruk for å unngå kasting, ifølge Horne:
Brød: Bør oppbevares i papirpose i en brødboks, for å unngå mugg. Tørt brød kan fuktes og varmes litt på 100 grader celsius i stekeovnen, eller brukes til krutonger, arme riddere eller brødpudding.
Egg: Svært, svært holdbare. Siden vi ikke har salmonella i produksjonen av egg og fjærkre i Norge, gjør det ingenting om egget er gammelt. Hvis skallet blir skadd, kan imidlertid mikroorganismer slippe gjennom, og holdbarheten forringes. Tips: Ikke kast eggehvitene. Skallet kan du dessuten knuse og ha i saus eller gryter.
Hvite, faste oster: Holder seg i månedsvis, også etter datomerking. Pakk gjerne osten inn i matpapir og deretter plastpose eller plastboks. Revet ost er mer utsatt for mugg.
Blåmuggost: Svært god holdbarhet, også etter utløpsdato. Hvit, bomullsaktig mugg bør skjæres bort med god margin. Bør pakkes inn i plast eller aluminiumsfolie. Gamle og tørre klumper smaker fortsatt kjempegodt i sauser eller på pizza.
Brunost: Svært holdbar, du vil sjelden oppleve at den blir dårlig. En tørr skalk av en brunost kan brukes i en viltgryte eller i brun saus.
Poteter: Bør helst oppbevares i en kald, mørk potetkjeller, med jord rundt seg. Sørg i hvert fall for at de ligger kaldt og mørkt. Poteter som er blitt grønne, bør vurderes nøye, da det kan være gift i dem. Om poteten ikke er grønn, men bare tørr og trist, kan du fint bruke den. Ev. groer må fjernes.
Brokkoli: Brokkolien blir gulbrun ettersom klorofyllet brytes ned. Det skyldes karoten, og er slett ikke farlig. Skjær bort mugg med et par centimeters margin. Ikke kast stilken, den er næringsrik og spiselig! Du kan fryse ned det du ikke bruker.
Salat: Riv opp salat du ikke bruker, skyll godt i kaldt vann og ha i en salatslynge. Hell av vannet og oppbevar salaten i salatslynga i kjøleskapet. Hvis salaten begynner å bli slapp og trist, legg bladene i isvann i noen minutter, og rist godt av vannet. Litt dvask salat kan også rives opp og brukes i wokretter.
Løk: Hvis du bare bruker litt av løken, pakk resten godt inn i plast, så den ikke tørker ut. Bruk den da innen en ukes tid.
Gulrøtter: Slappe gulrøtter kan brukes til kraft eller rotmos, eller revet i brøddeig eller gulrotkake. Gulrotskall blir fin kraft, bare ta vare på det og putt det i fryseren.
Sopp: Del tørr, innskrumpet sopp i småbiter, stek den og ha den i suppa eller kraften. Muggen sopp må kastes.
Avokado: Hvis du bruker halvparten av en avokado, ta vare på den delen med stein i, dekk med plast og sett i kjøleskap. Brun avokado er ikke farlig, bruk den i smoothie. Hvis du ser mørkebrune og råtne partier, bør du kaste frukten.
Nøtter, frø og tørket frukt: Kan inneholde muggsopp man ikke kan se, som kan være skadelig i store mengder. Bør oppbevares kjølig, tett og mørkt. Heller i kjøleskap enn romtemperatur, fordi oksidasjonen der skjer saktere.
Oppskrifter til hjelp
Du kan lage en rekke nye måltider av restemat. Halvgamle grønnsaker kan bli kraft eller pastasaus (med hermetiserte tomater). Krutonger, brødkrumme, ostesmørbrød, arme riddere eller brødvaffel kan lages av tørt brød, pastagrateng av pastarester. Her er noen oppskrifter:
* Arme riddere: Visp sammen 3 egg, 2 ss sukker, 3 dl melk og et dryss av kanel og kardemomme. La 6–8 brødskiver trekke i røren, og stek skivene i godt smør.
* Potetvaffel: Ingredienser: Ca tre kokte og skrelte poteter, 1 ss smør, 1–2 dl rømme/creme fraiche/kesam (de restene du har), 100 g hvetemel, 2 egg, 1 ts bakepulver, 1 1/2 dl melk/fløte, 1–2 ts salt. Knus potetene og bland inn resten. Juster med melken til passe tykk røre. Veldig godt med salt pålegg.
* Brokkolisnacks: Ingredienser: 1 brokkoli, 1 dl fløte, salt, pepper, brødkrumme (tørket brød i smuler), egg, mel. Del brokkolien i buketter og stilker. MOS: Den nederste delen av stilken deles i små biter og kokes i fløte. Kjør så med stavmikser til mos. PANERT OVNSSTEKT: Skjær resten av stilken i lillefingertykkelse. Paner bitene ved å dyppe dem først i mel, så i egg, til slutt i brødkrumme. Stem dem på 200 grader til de er brune og sprø. Server sammen med brokkolibuketter kokt i lettsaltet vann i maks to minutter.
* Smør: Enkelt å lage av fløte eller rømme, gjerne utgått på dato. Visp til det skiller seg ut en klump med smør og væske (kjernemelk – som kan brukes i brøddeig). Hell smøret og væsken gjennom et dørslag dekket med kjøkkenhåndkle. Ha smøret i en bolle med kaldt vann, og kna smøret godt i vannet slik at mest mulig av kjernemelken skilles ut. Bytt vann flere ganger til vannet er helt klart. Tilsett salt, krydder eller urter etter smak.
Kilde: «Bruk alt» av Heidi Netland Berge og Ingveig Tveranger
Matsvinn
* I Norge kaster vi over 350 000 tonn mat som burde vært spist fra matindustrien, dagligvarehandelen og hos forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på ca. 20 mrd. kroner. Matsvinn fra primærnæring og serveringsbransjen er ikke inkludert.
* Forbrukerne kaster 60 prosent mer enn butikker og produsenter til sammen.
* En norsk forbruker kaster i gjennomsnitt omtrent 42 kilo i året.
* I ForMats store forbrukerundersøkelser svarer folk at datomerkingen er den viktigste årsaken til at de kaster mat.
* Fra 2010 til 2015 klarte industrien og butikkene å redusere matsvinnet mellom åtte og ti prosent.
* 23. juni 2017 signerte myndighetene og de viktigste organisasjonene i matbransjen en avtale som skal bidra til å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.
Kilde: Matsvinn.no
