Mens sogneprest Arne Aspeland forstår og på god vei er enig med Opdalingens leder, så har Ivar Bøe, leder av Human-Etisk Forbund Oppdal og Rennebu lokallag lest teksten med litt andre briller. Her er Ivar Bøes leserinnlegg; du kan lese redaktørens svar nederst i teksten.

Det er med en aldri så liten forundring jeg leser Opdalingens redaktør Tore Aasheim sin lederartikkel «Konfirmasjon eller ikke?» i lokalavisen onsdag 11. mai 2016.

Det skal godt gjøres å blande kunnskapsløshet, begrepsforvirring og uthenging av en hel gruppe ungdommer i alle leire i en relativt kort leder, men Tore Aasheim: Du klarte det denne gangen!

Det er ingen grunn til å gratulere lokalavisens redaktør. Kanskje var lederen et forsøk på å sette en viktig debatt på dagorden, men i så fall et totalt mislykket og ubehjelpelig forsøk der redaktøren skyter i blinde og treffer andre og seg selv i foten uten å oppdage det før artikkelen er gått i trykken. Det er bare å beklage.

Alt dette skjer til overmål i den samme utgaven av Opdalingen der samtlige konfirmanter blir presentert med navn. En presentasjon som ungdommene skal være stolte av, uansett valg av konfirmasjonsform. Jeg håper for konfirmantens del at de fortsatt er stolte over sine valg, uansett hva de har valgt.

Hva men en smule journalistisk forarbeid og kvalitetssikring av innholdet i det som skrives, og så publisering? Hvis redaktøren hadde tatt seg det bryderiet, kunne han ha oppdaget blant annet følgende:

• Det har ikke vært noen borgerlig konfirmasjon de siste 10 årene. Fra 2007 het det humanistisk konfirmasjon – og gjør det fortsatt.

•Det er ikke nå konfirmantene tar valget om de skal la seg konfirmere i kirken eller ikke. Det skjedde i fjor da de meldte seg på konfirmasjonen.

•Konfirmasjon er nemlig et kurs med ulikt innhold avhengig av hvilket kurs ungdommene melder seg på.

•Har du meldt deg på kirkelig konfirmasjon i regi av Den norske kirke, så er du med på et kurs med opplevelser, undervisning og samtaler om Den norske kirken sin (evangelisk-lutherske protestantiske) kristne tro og livets utfordringer, i tillegg til at du også er med på denne kirkens gudstjenester. Det er derfor det heter konfirmasjons-undervisning. Selve konfirmasjonsdagen handler om en forbønnshandling i form av en høytidelig forbønnsgudstjeneste der alle konfirmantene kneler ved alterringen, og presten eller konfirmantlæreren ber for hver enkelt konfirmant. Du finner alt på www.kirken.no Tore Aasheim. Verre er det ikke.

•Har du meldt deg på humanistisk konfirmasjon, så deltar du i et annet kurs som bygger på et ikke-kristent menneskerettighetsbasert grunnlag med tema om blant livssyn, menneskerettigheter, diskriminering, likeverd, konflikter og konfliktløsning, ungdom og valg, kritisk tenkning, trening i å stå for egne meninger og begrunne disse, ungdom og seksualitet, kjønnsroller, miljø, ressurser og fordeling, ungdom og voksne – grenser og frihet, og ungdom og økonomi for å nevne noe. Avslutningshøytideligheten nå i mai er en seremoni med ungdommene i fokus, med blant annet presentasjon og utdeling av kursbevis. Du finner mye på www.human.no Tore Aasheim. Verre er det ikke.

•At du omtaler den humanistiske konfirmasjonen som en «liksom-konfirmasjon» er ikke bare kunnskapsløst, men også temmelig respektløst for Human-Etisk Forbund (ja, for det heter det), men også for de ungdommene i Oppdal og Rennebu og ca. 10.000 andre ungdommer som hvert år velger humanistisk konfirmasjon i Norge.

•Tror du at Den norske kirkes konfirmasjonsavslutning i form av en forbønnsgudstjeneste er en bekreftelse av dåpsløftet? Slik har det ikke vært på mange tiår. I 1981 fikk den Norske kirke en ny ordning der konfirmasjonsgudstjenesten framstår som en ren forbønns- og velsignelseshandling, derfor begrepet forbønnsgudstjeneste.

•Tror du Den norske kirke og Human-Etisk Forbund sine kurs/konfirmasjoner er de eneste mulige valgene ungdommene har? Langt ifra. Vi har flere menigheter og trossamfunn bare i Oppdal og Rennebu, ikke minst flere ulike kristne trosretninger.

Er det ikke fantastisk at vi bor i et land der ungdommene kan velge selv, og velge mellom mange ulike muligheter for feiring. Ungdommene kan også velge å la seg feire helt uten konfirmasjonskurs. Det er også mulig. Jeg har 3 voksne barn, og ingen av dem er konfirmert verken på den ene eller andre måten. Var det billigere? Nei. Er det verdig og flott med en feiring av den unge likevel? Så absolutt, når ungdommen selv har gjort sitt valg!

Jeg har drevet med konfirmasjonsundervisning i regi av Human-Etisk forbund i snart 30 år. Jeg vet at ungdommene som velger vår konfirmasjonsform er stolte ungdommer både undervegs i kurset og på selve avslutningshøytideligheten i Oppdal Kulturhus. Stoltheten er ikke mindre hos foreldrene!

Har du lyst til å sjekke det ut selv Tore Aasheim? Du er herved invitert til å være til stede i Human-Etisk Forbund sin avslutningshøytidelighet i Oppdal Kulturhus. Du får ikke komme på scenen, og du får absolutt ikke noe kursbevis, men det er kanskje verdt turen likevel? I så fall treffes vi der.

Lykke til med neste leder basert på godt journalistisk arbeid der du kanskje framsnakker ungdommene og ungdommenes ulike valg.