At vår nærskole ble nedlagt og et levende grendesamfunn ble brakt til ”stillhet” har riktignok ført til et redusert sosialt liv. Men – jeg hadde 13 gode år bak meg i Oppdal og hadde etablert mange gode vennskap. For mitt liv har det aldri eksistert en kommunegrense mellom Rennebu og Oppdal. Mine møter med folk i Rennebu og Oppdal er stort sette alltid berikende.

Men – det er unntak! Etter å ha vært på møte om kommunereformen med ”Flykapteinen” og på Sandbrekka er jeg sjokkert og det var jeg ikke alene om å være. Hvordan kan anstendige personer høste ”stående applaus” etter negative uttalelser av sitt nabofolk? Er det ansvarlig å bygge en framtid for våre etterkommere på negative følelser uttrykt fra en gruppe som hevder å stå for ”de gode verdier”?

Ordfører Øie uttaler i etterkant av disse møtene at han vil følge en folkeavstemming.

Og – jeg tror at det blir et nei i Rennebu. Intet annet mobiliserer mer enn en gruppe med fellesskap i negative følelser.

Vil dette være ansvarlig politikk? Kommunestyret er valgt for å gjøre de valg som sikrer folkets velferd i nåtid og framtid. Rådmannen i Rennebu viser til statistikk og økonomiske fakta som tilsier at Rennebu vil få voksende økonomiske problemer i framtida. Skal ordføreren da forholde seg til råd fra kommunens fagadministrasjon eller følge etter en gruppe som baserer sitt standpunkt på negative følelser?

I tillegg signaliseres det klart at Oppdal også vil få en bedre økonomi ved en sammenslåing av kommunene. Det viktigste er imidlertid at jeg tror at en ny og større kommune med så mye fellesskap i naturgrunnlag, jordbruksnæring og videreutvikling som en stor fritidskommune vil kunne gi grunnlag for en robust framtid. Det kommer generasjoner som trenger arbeid for å slå seg til ro i vår fjellbygd og de arbeidsplassene må skapes.

I den videre diskusjonen om kommunereformen håper jeg at folk besinner seg og ser på mulighetene istedenfor å argumentere mot sammenslåing ved å vise til tenkelige og utenkelige negative konsekvenser. En positiv utvikling krever at en opplever en trygghet for framtiden. Skal trygghet kunne utvikles må en vise tillitt til den ledelsen som er satt til å gjøre valg basert på de fakta som foreligger.

Jeg føler meg trygg på at i framtiden vil både Rennebu og Oppdal være et godt sted å leve både for fastboende, hyttefolk og besøkende. Men – for å skape en framtid med næringsutvikling og kulturutvikling som vil gjøre det attraktivt å bosette seg har bør en spille på hverandres kvaliteter i et fruktbart fellesskap. Bruk ”godfotteorien” i den videre diskusjonen.