Endringskompetanse?

”Det er ikke den sterkeste av artene som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den som responderer best på endring”, Charles Darwin. Men det hjelper med økonomisk styrke og bruk av etablert kompetanse i kampen for å bevare livskraftige lokalsamfunn.

Den 21.juli i år kunne vi lese en artikkel i Adresseavisen som beskrev Katarina Gospics forskning på menneskehjernen. ”Det finnes systemer i hjernen som forsterker at vi trives best når det er trygt. Hvis vi har ulike alternativ å velge mellom og går for det vi kjenner fra før, utløses et belønningssignal i hjernen.

Den oppmuntrer oss altså til å velge det som er kjent for oss. Velger vi det ukjente frembringer det en form for avskyfølelse , sier hjerneforskeren.” Vi vil helst bli værende i den trygge grotten. Endring skaper frykt og usikkerhet. Men hjernen mestrer også adapsjon, (tilpasse seg endringer) ”Om vi skal endre oss , må vi koble inn frontlappen, hjernens smarteste del.”

Ordfører Ola Øie gjorde kanskje nettopp det. Han kom til et annet standpunkt i forståelse av hva som vil gagne Rennebus befolkning i framtida. Det krever styrke å vise sin tvil for så å endre standpunkt. Noen få andre i kommunestyret har vist ansvarlighet og synliggjort sin forståelse.

I en slik vanskelig sak som kommunereformen er, skulle en kunne forvente at den enkelte representant klargjorde sin forståelse. Aller helst burde de ulike partiene diskutere seg fram til et felles standpunkt , eller vise sin uenighet. Velgerne bør kunne forvente dette av sine folkevalgte, det handler om redelighet. De har fått velgernes tillitt og har innsikt i det mangfoldige bakgrunnsmaterialet som en avgjørelse må baseres på.

Foran en folkeavstemming må de folkevalgte synliggjøre sin forståelse og gi sine råd.

Sannsynligheten for at flertallet av ”hjernene” velger å forbli i grotten er stor. De folkevalgte må hjelpe oss til å koble inn frontlappen.