Da jeg for fem år siden ble valgt til ordfører i Rennebu, ville jeg ikke høre snakk om noen kommunesammenslåing. Rennebu kommune hadde en solid økonomi, strømprisene var høye og ga gode kraftinntekter. Folketallsutviklingen hadde riktig nok vært negativ i lengre tid, men jeg så dette mer som en utfordring vi måtte klare og hanskes med. Rennebu måtte bestå som egen kommune inn i framtida!

I dag kan jeg si at arbeidet som ordfører gjorde noe med meg som førte til at jeg måtte revurdere mitt standpunkt. Det skjedde ikke brått, men gradvis. Da regjering og storting bestemte at det skulle settes i gang en kommunereform i hele landet, måtte vi ta spørsmålet på alvor. Vi gikk gjennom en omfattende prosess, med utredninger, dialogmøter og samtaler.

Parallelt ble vi presentert for prognoser og tall som viste at de økonomiske betingelsene for en kommune som Rennebu, trolig ville bli betydelig svekket dersom vi skulle velge å stå alene i framtida.

Mange innså etter hvert at Rennebu trengte å bli en del av en større kommune, helst en som var nokså mye større. Vi brukte derfor mye tid og krefter på å få til noe, først og fremst langs E6-aksen, men vi tok også kontakt med kommunene i Orkdalsføret. I dag vil vi kanskje si at vi brukte for mye tid, for det førte ikke fram.

Når vi så på vårparten i år måtte realitetsorientere oss på nytt, hadde vi knapp tid. Men kommunestyret i Rennebu vedtok enstemmig at vi skulle si ja til drøftinger med Oppdal om en intensjonsavtale.

Som aktiv deltaker i drøftingene med Oppdal kan jeg i ettertid bekrefte at samtalene var udelt konstruktive. Ved starten var det noen som hadde bange anelser om at dette kunne bli tøft og vanskelig.

Og selvsagt kom vi opp diskusjoner underveis der det handlet både om å ta og gi, og vi fikk føle både på spenninger og uenighet. Men samlet vil jeg si at vi fra Rennebu ble møtt med stor respekt og forståelse fra Oppdals side.

Jeg nøler derfor ikke med å si at Intensjonsavtalen som kommunestyrene i begge kommunene godkjente før sommeren, med de tilleggene som senere er kommet, legger et godt grunnlag for det videre arbeid med å etablere en ny kommune Oppdal og Rennebu.

De nevnte tilleggene gjelder en skisse til funksjons- og stillingsfordeling utarbeidet av rådmennene og noen punkter det ble enighet om i fellesmøtet med Oppdal 23. august. Disse punktene handlet bl.a. om at hovedretningen for samarbeid med nabokommuner skal være mot Trondheimsregionen, enighet om opprettholdelse av to frivilligsentraler og aktiv medvirkning for å opprettholde ambulansebaser både i Oppdal og Rennebu.

Mandag 12. september er det rådgivende folkeavstemning i Rennebu. Jeg håper innbyggerne vil benytte stemmeretten. Jo bedre valgdeltakelse, desto mer vil avstemningsresultatet telle med. Personlig har jeg måttet gå mange runder med meg selv i dette spørsmålet. Følelsene har strittet i mot, men erkjennelsen av at ”alenegang” for Rennebu i dagens situasjon, vil bli svært krevende, har ført til at jeg også må anbefale folk å stemme ja. Ikke det at en sammenslåing vil være problemfri, for Oppdal og Rennebu står overfor mange av de samme utfordringene, men sammen vil vi på flere vis stå bedre rustet til å møte disse, enn om vi fortsatt skal holde på hver for oss.