Kristian Torve er Oppdaling, men bor i Trondheim hvor han er masterstudent ved NTNU. Han er for tiden aktuell som AUFs ungdomskandidat til neste års stortingsvalg, og kan bli Oppdals første stortingsrepresentant på 16 år.

Spørsmålet som stilles kan besvares på to måter, ut i fra hvilket ambisjonsnivå man legger seg på.

Hvis ambisjonen er at ingen skal melde seg arbeidsledig, er svaret “tja”. De aller fleste som står uten arbeid, men som ønsker seg det, får seg arbeid før eller siden. Er derimot ambisjonsnivået vekst og fortsatt utvikling av fjellbygda vår, så er mitt svar at vi er langt unna å nå målet om 10.000 sambygdinger, selv om vi går i riktig retning.

For det er nettopp arbeidsplasser som trekker nye ansikter til Oppdal. Eller at gamle kjente vender tilbake etter endte studier. Distriktspolitikk er på mange måter arbeidspolitikk – og motsatt.

Å skape nye arbeidsplasser er i første rekke et offentlig ansvar. Det offentlige kan ansette flere lærere, helsefagarbeidere og andre offentlig ansatte, eller legge til rette for at gode ideer i privat næringsliv iverksettes. De såkalte rammevilkårene må da være gode nok til at næringslivet ser muligheten for å satse.

Tilgangen på både dyktige hender og kloke hoder er et godt eksempel på en del av disse rammevilkårene. Jeg synes det er på høy tid at Oppdalsregionen får sitt eget tverrfaglige opplæringskontor som kan supplere bransjenes kontorer og serve lokale bedrifter. Min påstand er at Næringshagen, Oppdal VGS og NAV har tatt årets viktigste initiativ når det kommer til å dekke bedriftenes behov i regionen.

Opplæringskontoret for Røros og omegn åpnet i 2005. Den gang hadde de ti læreplasskontrakter. I dag har de over hundre, fordelt på over tretti ulike fag. Dette er noe av grunnen til at industrien og handelen på Røros lykkes bedre enn noen gang før: de har tilgang på lokal, faglært arbeidskraft som bedriftene vet å dra nytte av. Med god tilgang på riktig arbeidskraft, er det lett å se for seg at næringslivet driver bedre og dermed kan utvikles ytterligere. Dette kan vi ta lærdom av.

For første gang i moderne tid, har kommunestyret i Oppdal enstemmig vedtatt budsjett for 2017. Det er et signal om en endret kultur. Når man klarer å enes om et helt budsjett, er det mulig å enes om å fronte viktige saker for Oppdal også, uansett partitilhørighet. Neste år begynner arbeidet med å flytte Norsk Helsearkiv fra Oslo til Tynset kommune.

For Tynset betyr det 50 nye arbeidsplasser. Dette er et resultat av hardt og godt tverrpolitisk arbeid opp mot sentralmakta, og har blitt belønnet. Kunne Oppdal like godt ha vært aktuell for disse arbeidsplassene? Jeg lurer i hvert fall på hva Tynset har som ikke vi har.

Når jeg går i gangene på NTNU, hender det at jeg treffer på andre oppdalinger. Jeg kjenner de fleste, og vet av andre. Noen utvikler fremtidens batteriteknologi, omsorgsteknologi og IT-systemer.

Det finnes grunner som tar til orde for at arbeidsplassene knyttet til disse teknologiene må ligge i de store byene. Et viktig argument er utviklerfellesskapet: det blir ofte for fragmentert om man ikke kan samle det i storbyene.

Jeg mener argumentet er håpløst galt. Et viktig poeng i motargumentet mitt er internett, som har gjort tid og avstand mindre viktig. Slike arbeidsplasser kan selvfølgelig ligge i Oppdal. Men da må vi planlegge for nettopp det. Internett er èn (viktig) ting, men et annet poeng er at man etablerer teknologi- og utviklermiljø som gjør det attraktivt for bedrifter, grundere og entusiaster å komme sammen, kanskje aller helst under samme tak.

Næringshagen er et godt utgangspunkt. Tenk om vi hadde klart å kombinere ny teknologi med det vi allerede vet vi er gode på, for eksempel landbruk: GPS-bjeller og Findmysheep trenger ikke å bare være et engangstilfelle.

Det samme gjelder for lokalmatproduksjon: hvorfor kan vi ikke legge til rette for at også produksjon av ost, øl, bakst og pølsesnabb kan samles under samme tak, gjøre det man er gode på, og samarbeide om for eksempel distribusjon, markedsføring og flere salgskanaler?

All ære til de som står på for vekst og nyskaping i bygda. Mitt inntrykk er at det er flere enn for bare noen få år siden. Både næringshage og –forening, kommune, videregående og ikke minst bedriftene legger ned mye godt arbeid. Men skal vi fortsatt ha vekst og utvikling i Oppdal, så må vi gjøre ting bedre enn andre.

Norge er det sjette beste landet i verden å gjøre forretninger i, men vi konkurrerer med andre kommuner som på flere områder har langt bedre grunnlag for å drive næring enn hva vi har. Vi må dyrke det vi er gode på, kombinere det med ny teknologi og utvikling, samt fortsette de gode velferds- og tjenestetilbudene for å utvikle Oppdal også fremover.

SIGNERT: Vi har invitert folk med egne meningers mot og engasje-ment til å dele sine tanker med oss. I spalten "Signert" slipper de til i fri dressur, uten filter og krav om å være politisk korrekt.