Jeg er den (u)lykkelige eier av en god, gammeldags spark, også kalt støtting, for den som trenger noe å lene seg på. Hver gang vi blir tilgodesett med snøvær er jeg like uhelbredelig optimist med tanke på å ta denne utmerkede anordning i bruk, og like ofte blir jeg djupt vonbroten over innsatsen til de som jobber hardt for å nekte meg muligheten til å bruke støttingen, nemlig førerne av de grus(s)omme maskinene som strør om seg med dårlig glid og farlige bråstopp.
Ikke før har snøen laget et skikkelig sparkføre, så slipper grus-sjefen på kommunen løs alle sine medhjelpere, og det strøs, ikke bare i halv bredde, men hver eneste centimeter av den delen av veien som er tilgodesett oss fotbrukere. Det er ikke plass til så mye som en eneste meie ved siden av gruslasset!
Jeg skjønner behovet for å ivareta helsa til gamle folk og andre som av en eller annen grunn vil ta seg fram til fots uten å ha noe å støtte seg på, men jeg kan ikke begripe hvorfor det skal være nødvendig å ødelegge for en potensiell stor gruppe veifarende som tar seg fram ved hjelp av meier. Enda har jeg til gode å se en forgjenger som er så bredbent at han trenger hele veibredden, selv om det er mange tvilsomme stilarter å se på veiene vinterstid.
Så derfor, kjære grus-sjef på kommunen, kan du være så snill å la det være igjen en hvit stripe neste gang vi blir velsignet med en snø-dett?
Garanterer at jeg snakker på vegne av flere, og er derfor så fri å be om svar fra rette vedkommende.
Med ønske om ei trivelig førjulstid og et godt sparkføre!