Et hvitt dekke har lagt seg over hele Oppdal, og snøen som laver ned ser ikke ut til å gi seg med det første. Julestemningen har den siste tiden kommet sigende og det er noe helt spesielt med Oppdal når det hvite legger seg som en dyne i alle kriker og kroker.

Men, det er ikke bare positivt med all snøen som har kommet. I hvert fall ikke for oss som ikke har garasje.

Jeg er inne i min tredje vinter her på fjellet, og det er min tredje vinter uten garasje. Hvert år blir jeg like irritert, når jeg ser at det ligger tre meter med snø på biltaket mitt. Til tider må jeg grave meg fram med spade for å finne bilen.

Om jeg hadde fått valget om garasje eller et ekstra soverom, så hadde jeg glatt valgt garasje alle dager i året.

I dag må jeg ofte stå opp en halvtime før jeg må, bare fordi jeg må ut å starte bilen og å måke den fram.

Med en garasje hadde jeg sluppet å tenke på det med snømåking. Da kunne jeg bare konsentrert meg om å make trappa, som ikke er like tidkrevende.

Men løsningen på problemet mitt er ikke langt unna. I fare for å jinxe, skal jeg ikke brette ut om hva planene er framover, men om alt går som jeg vil, kan jeg stå med en garasje.

Når den dagen kommer (for den kommer til å komme en gang i livet mitt), så skal det feires.

I mellomtiden får jeg bare bite tennene sammen og gjøre det beste ut av det. Jeg har overlevd to vintre med snømåking, og jaggu skal jeg klare meg gjennom den tredje også. Det er bare å ta på seg høye sko, hansker og parkas, så er jeg klar til å ta fatt på snøen som ligger å vente på meg.