Sånn det ser ut nå, så er de på full fart til å legge ned hele kommunen. Skjønte de hva de gjorde? Nei, jeg tror ikke det.

Følgene av det de vedtok, vil antagelig være at Rennebu er ferdig som egen kommune. Ja, kanskje den til og med blir delt mellom naboene våre.

Her på Innset føler vi oss regelrett tråkket på. Innsetingene ble tvunget til å bli en del av Rennebu for over 50 år siden, og har siden følt oss til dels stemoderlig behandlet.

Nå ønsker mange å innlemmes i Oppdal, slik som folket ville det den gangen også, men hvor de ikke ble lyttet til. Denne gangen tror jeg vi kommer til å bli hørt, sammen med andre grender som også ønsker å forlate det synkende skipet. For det går mot forlis. Man har brukt penger i bøtter og spann, på ting som ikke betyr noe i det store og det hele. Skoler og barnehager er noe av det som gir levende bygder og bolyst.

Det hjelper ikke med et liksom kulturhus til 30 millioner. Ingen flytter til Rennebu fordi om vi har fått en flott kultursal med amfi. Ikke om inngangspartiet er blitt aldri så flott heller.

Og i alle fall ikke fordi vi har en meget topptung administrasjon. En bitteliten kommune som vår, klarer seg mer enn nok med én rådmann. Hoderulling i administrasjonen er det som vil merkes minst blant innbyggerne, og som vil gi størst innsparinger. Man kan ikke frede unødvendige stillinger på bekostning av barna i kommunen. Jeg skjønner ikke at man kan ha samvittighet til slike prioriteringer.

Hele prosessen med nedlegging har vært råtten og preget av hastverksarbeid. Det har mer som gått prestisje i det, virker det som. Skolebruksplanen var et makkverk bestående av mange uriktige opplysninger.

Jeg kan ikke forstå at noen kan få lov til å presentere så dårlig arbeid, når fremtiden til to skoler sto på spill. Politikerne godtok den, og det må vi bare leve med, men slikt kan fort skape politikerforakt. Veldig mange i Rennebu føler på dette nå.

Jeg vil nesten sammenligne skolenedleggelsen, med da vi mistet kirka vår. Det var omtrent som å miste et familiemedlem, og jeg husker enda dagen den brant. Sånne ting glemmer man aldri.

Skolenedleggelsen var vi mer forberedt på, men likevel var det som et sjokk, når det virkelig var et faktum. Jeg trodde ikke det skulle gå sånn inn på meg, men natta etter vedtaket i kommunestyret, ble heller søvnløs. Jeg håper de som stemte for nedleggelse, også har fått problemer med nattesøvnen. Det har de fortjent. Det er tross alt fremtida vi snakker om. Fremtida er barna, og dem skal vi unne en trygg og god oppvekst.

ennebu har stort sett levd opp til slagordet sitt, men nå bør det antagelig byttes ut med noe mer passende. For jeg tviler på at det vil være et godt sted å være fremover, spesielt for ungene. Lærerne på Berkåk uttrykker bekymring, når det nå blir snakk om å ta i mot 80 elever ekstra. Politikerne og ledelsen ved skolen avfeier dette, og påstår det er nok plass. En ledelse som hilser 1.klassingene velkommen hver høst, med blant annet klisjeer om at skolen er mobbefri. Ingen kan love noe slikt, og i alle fall ikke når man har hatt mange mobbesaker, som man har taklet veldig dårlig før. Man kan ikke feie slikt under teppet. Det er ikke lov det i dagens Norge. Likevel gjøres det, på den skolen som nå skal huse alle barna i kommunen. Det synes jeg er både vondt og tankevekkende.

Jeg vil tro det blir oppstandelse på Berkåk også, når det går opp for dem at skolen skal stappes helt full av nye elever, om noen få måneder. Alle ungene i kommunen vil tape på et slikt hastverksprosjekt, men det var vel aldri barnas beste man tenkte på.

Det har tatt lengre tid enn vanlig å skrive dette innlegget. Tankene kverner, og man må tenke seg om både en og to ganger, for å ikke gå over streken. Nå blir det spennende å se fremover, om Rennebus ordfører må skaffe seg hybel på Berkåk, hvis grensa flyttes. Men det er vel ikke så farlig. Han får nok  gode råd av sin høyre hånd.