Spede forslag fra rektor om organisering er de eneste hittil, og de står ikke i stil til kongstanken dere fikk gjennom om èn skole i Rennebu!

Jeg og mange andre har brukt de siste dagene på analyser, samtaler, besøk og lesing av innlegg på Facebook. Jeg forstår at det er like stort engasjement, og nå sinne, sorg, frustrasjon om du har mista skolen din på Innset eller Voll.

Jeg forstår også at utblåsinger av ulik art måtte komme. Vi som er valgt til å ta ansvar måtte beregne denne stormen og vise oss rakrygget også etter vedtaket er gjort. Jeg mener det er på grensa til feighet å hive inn en påminnelse fra administrasjonen i kommunen om hvordan oppføre seg på sosiale medier.

Jeg er selvsagt enig i de etiske verdiene for Rennebu kommune, og jeg prøver å praktisere dem hver dag etter beste evne og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Men det er etter min mening på grensa til ytterligere maktbruk og legge de ut nå, og la de som har fått sin vilje gjennom sjansen til å trykke liker. Dette vedtaket er så dramatisk for alle rennbygg, at jeg forstår behovet for å nå fram til oss med høye utrop og tydelig budskap.

Hva gjorde Krf denne kvelden? Vi stemte for det vi tror kan skape en forutsigbar og god skolestruktur i overskuelig framtid. For en innflytta bynesing, nå rennbygg, så er det faktisk både logisk og naturlig å tenke at det er en vesensforskjell mellom grendene og skolene i Rennebu både med hensyn til beliggenhet og størrelse. Jeg vil i dette innlegget si noe om det, og jeg håper du blir med til siste linje er lest.

Rennebu kommune har to akser. Vi er formet som en T, og jeg ser den liggende toppstreken som nord-søraksen, E6-aksen. Den viser veien både mot Oppdal/Oslo og mot Trondheim. Innset og Berkåk skoler har sine nedslagsfelt her, og det er helt naturlig at en samlet ungdomsskole for hele Rennebu ligger på Berkåk. E6 er ingen trygg bygdevei, langt derifra, og vi ønsker en utbygging velkommen!

Det er ikke antall kilometer som er utfordringen mellom disse to grendene og skolene, kanskje er det utryggheten ved ferdselsåra mellom sør og nord for Berkåk som er den største?

Hvorfor vil Krf legge ned Innset skole? Hovedgrunnen er at vi mener at vi får en forutsigbar struktur i overskuelig framtid. Allerede I 1860 kom en lov for skolene på landsbygda i Norge som sa at dersom det var flere enn 30 elever i distriktet måtte det bygges et skolehus. Jeg har hele tiden hatt en nedre grense for hva jeg mener er en sunn skolekultur.

Jeg støtter meg til en svært lang historisk linje, selv om det selvsagt ikke er dekning for å si et eksakt tall. Det er et unødvendig sjansespill både pedagogisk, sosialt og økonomisk å drive mange små enheter når geografien og bosettinga inviterer til å bevare to. De siste årene har debattene omkring Havdal, Nerskogen og Innset skoler kommet tett som hagl.

Så små skoler skaper en ekstrem sårbarhet. Det gir ikke stabilitet og forutsigbarhet nok til å drive med kontinuitet og bærekraft. Skolen skal være der for barnas beste, ikke omvendt. Berkåk skole har god plass for 20 Innset-elever fra 1.-7., og i løpet av de siste årene har skolene utviklet flere felles tiltak til det beste for elevene. Krf mener at disse to skolene kan berike hverandre og kommunen som helhet enda bedre ved å være samlet.

På Berkåk viser T-krysset fv700 ned langs Orkla. Orkla er vår akse mot fjorden. Næringsrik jord langs 40 km elv har i årtusener gitt Rennebubonden grunn til å bygge sine hus og høste sin grøde. Det er med ydmykhet vi må lese vår historie og innrømme at uten denne livgivende åra fra øst til vest i Rennebu, så hadde vi ikke hatt bosetting og primærnæring i ne-bygda. Vi må også huske at store deler av Rennebus areal, folketall, aktive bønder og andre næringsdrivende er bosatt på dette strekket i dag.

Dalen er lang, og med Voll som det naturlige sentrum i ne-bygda har Rennebu kommune et utviklingspotensial her for næring og kultur med sitt relativt stabile folketall og ikke minst barnetall. Rennebu har i lang tid vært på topp-5-lista over Norges mest landbruksavhengige kommuner. Ingen annen næring har vært i større endring de siste tiåra, men til tross for omlegging har altså ne-bygda klart å skape optimisme og investeringslyst.

En skole med entreprenørskap og nærmiljø integrert i skoledagen kan være det grepet som kan gi denne delen av kommunen et løft inn i framtida. 60 barn fra 1.-7.klasse utgjør 30 prosent av barna i disse årsklassene. Det mener Krf er robust nok også for de kommende åra, og de har levert på stabilt barnetall til tross for forventet nedgang for noen år tilbake.

Jeg har hele tiden siden jeg kom inn aktivt i skolepolitikken lagt vekt på at skolens svillstokk er å innfri et offentlig oppdrag om kvalifisering og utdanning. Barna skal rustes til å delta i framtiden og skape framtiden for seg selv og sine medmennesker. Skolen har vært i enorm endring de siste tiåra, men oppdraget er faktisk ganske uforandret. Generell del av læreplanen har faktisk stått uforandret siden 1997.

I Folkeskoleloven av 1889 ble det vist vilje til å bruke penger på pliktig skolegang for alle barn. Enhetsskolen har siden vært det bærende prinsipp i Norge. Arbeiderpartiet gjorde dette til den samlede kraft etter krigen, med tanke på å bygge nasjonen. Siden har trendene i læreplanverkene bølget mellom størst trykk på fagkunnskap kontra den samlede sosiale kompetansen, men også praktiske og skapende ferdigheter har fått stor oppmerksomhet i perioder.

Særlig på slutten av 60-tallet kom mange foreldre med et vesentlig innspill til myndighetene: «Vi har ikke tid til å sende barna våre på skolen så mange dager i uka som dere ønsker! Det er så mye som skulle vært gjort og lært hjemme på gården!» Faktisk et svært godt spørsmål som skoleeiere også i dag må våge å spørre seg: «Gir vi skolen det innholdet som framtiden trenger?»

Ap og H/V har hatt en uttalt målsetting om èn skole de siste åra. Jeg mener de med dette har drevet fram en usunn kongstanke, fremfor en analyse over faktiske muligheter for sunn utvikling. Èn skole er enormt sårbart. Hvor blir det av valgmuligheten for foreldrene, hvor blir det av den sunne konkurransen som gjør to parter bedre både hver for seg og i samspill, hvor er samfunnsanalysen og ditto forståelse for mulig vekst og utvikling i Rennebu kommune, og til slutt: Hvor ble det av troen på framtida?

Norge er i verdenstoppen i antall skolereformer; vi styrer med relativt kort horisont og har av skoleforskere blitt kalt «kenguruskolen». (Tom Tiller 1990) Krf i Rennebu har forsøkt gjennom de siste skoledebattene å styre mot en forutsigbar struktur i Rennebu, nettopp med tanke på at våre ansatte og barna skal få drive med det aller viktigste, innholdet! Kommunestyret har gitt Rennebuskolen vår egen lokale reform: Skolen og barna skal få sette sine lokale fotavtrykk i og med lokal kultur og med fokus på nærmiljøets ressurser og muligheter.

Et mangfold av metoder skal benyttes, men gjennomgående skal entreprenørskap være en måte å tenke på og lære på. Hvorfor bryter Ap og H/V av nå, når vi virkelig ser at kompetansen til å drive slik er i god utvikling? Det var vi i kommunestyret som gav skolen dette oppdraget, nå er det vi som stikker kjepper i hjulene for videre utvikling.

Hvor ble det av respekten for våre ansatte? Entreprenørskap, åpne rom inne og ute, en skole i nærmiljø og natur gjenspeiler Rennebu kommunes identitet langt bedre enn èn smekkfull skole med knapp plass for den enkelte. Hvorfor er Ap og H/V villig til å slette ut vår egenforståelse og merkevare med et knapt flertall? Er dette sosialdemokratiet verdig? Er dette god liberal Venstre-politikk? Når ble det god Høyre-politikk og stikke kjepper i hjulene for gründerskap og utvikling?

Til slutt: Etter kommunestyremøte den 10.1. uttalte Jostein Berntsen (Ap) i Opdalingen 13.1 at Krf satt med nøkkelen til et bredt forlik og en løsning til det beste for Rennebuskolen. Tusen takk for gode ord, Jostein! Men i neste setning så klandret du oss for at vi ikke brukte nøkkelen ved å be kommunestyret om å bli med på en utsettelse av saken.

Det er ikke Krf som trenger å tenke seg om! Vi hadde funnet fram nøklene vi mener trengtes og servert de på sølvfat for at Ap og H/V kunne få ta imot dem og bruke dem! Jeg minner om at ved siste valg skiftet folket i Rennebu ut både nøkkelmann og nøkkelkvinne, og vi forventer lederskap deretter!

Ap må gjerne snu i saken. Vi er ikke tvil om hvilke dører vi vil låse opp etter sommerferien 2017: Døra til Berkåk skole der elever fra Innset og Berkåk ønskes velkommen inn, døra til Vonheim barnehage og til Innset barnehage, dørene til Voll skole og barnehage. Krf har fortsatt nøklene, det er bare å komme og låne dem – og bruke dem!