Jeg regner med at de fleste av dere har fått med dere reklamen på TV-en der "stakkaren" som skal ut å trene på sykkel bruker en halv evighet på å få på seg trikot, sko, hjelm og annet utstyr, hvorpå han synker utslitt ned i lenestolen og mest sannsynlig ikke kommer seg ut på trening i det hele tatt.
Merkelig nok kjenner jeg meg igjen i strabasene til den godt voksne mannen, som tydeligvis på grunn av en slags midtlivskrise, har gått til innkjøp av både sykkel og dertil hørende utstyr for å ta knekken på kiloene og en gryende dødsangst – helsa er jo ikke engang slik den var.
Når man blir andpusten av å knyte skoene er det på høy tid å høre alarmklokkene ringe. Du vet, når du gisper etter luft når du retter deg opp etter å knytt begge skoene så bør det skje noe – og det fort!
Men så er man jo ganske sliten etter jobb, og middagen smaker ekstra godt, man tar en ekstra porsjon og man blir litt døsen og så går det så mye bra på TV, og i dag har jeg vært skikkelig effektiv på jobb så jeg tror nesten jeg unner meg litt ekstra godt til kvelds ...
Ikke hjelper det at bikkja vil ut heller – det er jo så kaldt ute – så den slippes ut på gårdsplassen, løper noen runder, gjør det den skal gjøre og kommer inn og legger seg foran peisen, mens eieren sitter i godstolen og slapper av.
Jeg kan se ytterdøra fra der jeg sitter i godstolen. Og i cm er det vel ikke snakk om altfor mange hundre av dem. Men du verden så langt det virker når man sitter sånn og slapper av. Det er litt sånn "treningslyst, kom treng deg på, her skal du motstand finne."
Og nå er det jo for sent for nyttårsforsetter også. Nei, det er sannelig ikke lett for en lat slask.