En liten kommune kjemper for sin eksistens, 2.500 innbyggere spredt over et stort areal. De fleste oppgavene en kommune har, er pålagt fra fylke og regjering. Det er de samme oppgavene, enten kommunen er stor eller liten. Det vil si det koster å være liten. Vi som bor i Rennebu trives og er fornøyd så lenge ingen foreslår endringer, selv om det fra regjeringshold kommer pålegg om både den ene og andre reformen.

Jeg støtter den nye politireformen, som vil gi innbyggerne bedre polititjenester og være mer tilgjengelig på vei og tettsteder til alle døgnets tider.

Samarbeidet innenfor skatteetaten og NAV i Rennebu og Oppdal, betyr mer effektivitet, arbeids- og personellbesparing.

Flere etater i Rennebu, som for eksempel landbrukskontoret og teknisk etat, bør inngå samarbeid med Oppdal. Det vil føre til lik behandling og tolkning av loven i begge kommuner, i tillegg til effektivisering.

For å få gjennomslag for en kommunesammenslåing mellom Oppdal og Rennebu, kan folk på Innset, Ulsberg og Nerskogen bidra med å foreslå mer samarbeid med Oppdal. Det er en måte å snu den oponionen som i dag er imot sammenslåing. Mer samarbeid med Oppdal er også mer realistisk enn å konstruere en helt ny kommunegrense.

70 prosent av Rennebu sine innbyggere sa nei til kommunesammenslåing. Det er et sterkt flertall. Vi som bor sør i bygda har alltid vært knyttet til Oppdal, og var skuffet over resultatet. Men vi bor i et demokrati, og når et så stort flertall av folket sa nei, måtte politikerne følge det rådet. Konsekvensen blir i neste omgang at kommuneadministrasjonen må snu og vende på hver stein, for å få budsjettet til å gå opp.

I stedet for å etterlyse hva kommunen har gjort for å bevare utkantene, bør vi tenke mer på hva vi som bor i utkantene kan gjøre for å utvikle våre grendesamfunn. Kommuneadministrasjonen skal støtte opp om lokale initiativ. Men har det kommet noen forslag fra Innset og i Gisnadalen? Nei, vi reiser til Oppdal for å handle, i stedet for å bruke nærbutikken. Noen kjører barna til barnehage i Oppdal, i stedet for å bruke barnehagen på Innset. Etterpå klager vi over at det er kommunens skyld at alt går dårlig i grendene.

Det har tidligere vært små skoler både på Havdal og Nerskogen. Begge disse er lagt ned. Skolen på Havdal holdt til i et tidsmessig skolebygg. 13 elever hadde både gymsal med scene, bibliotek, sløydrom, skolekjøkken også videre. Det var nesten like mange lærere som elever på skolen. Undervisningen var lagt opp nesten som «enspire» konseptet, med mindre pugging og i stedet vektlegging av læring gjennom kultur, kunst og friluftsliv.

Mye av undervisningen foregikk på tvers av klassetrinn og uten fysisk skjerming som vegger og lignende. Til tross for dette, opplevde jeg at enkelte elever falt utenom. Det samme har også skjedd på Innset skole. For noen barn ble det også vanskelig å konsentrere seg og tilpasse seg forholdene, når de kom til ungdomskolen. Det er ikke lett for noen skoler å gi et fullkomment undervisningstilbud. Både barn og foreldre er forskjellige, med ulike krav og forventninger til læring. En større skole vil ha bedre forutsetninger til å ivareta elevene både faglig og ressursmessig.

Jeg oppfordrer alle rennebygg til å slutte med klaging og syting. Se fremover! Det går an å følge med på en moderne samfunnsutvikling. Tenk mer på hva hver og en av oss kan gjøre for å skape et bedre nærmiljø. Det er ikke å tviholde på små grendeskoler og være negative til alt nytt. Vi kan for eksempel påvirke Berkåk skole til å ha en del praktisk undervisning og aktiviteter i utkantgrendene. Slik vil alle barn i Rennebu gjennom gode opplevelser bli kjent med hele bygda.

Kanskje kan en SFO-ordning i nærmiljøet være veien å gå? Gårder eller private hjem med litt pedagogisk innsikt, kan starte SFO som barna kan komme til når de går av skolebussen.

Finnes det næringslivsaktører som kan tenke seg å flytte ut på landsbygda? Kjenner vi til noen? Har vi noen ideer?

Kan vi utnytte vår nærhet til en fantastisk natur, til noe mer enn hyttebygging? Send noen konkrete forslag til kommuneadministrasjonen. Noen forslag er også sendt inn. Det ble sendt inn forslag om å lage en snøscooterløype i Rennebu. Kommunen var positiv, men hvem går i bresjen for denne saken videre?

Det har også kommet forslag om en ridebane på Berkåk. Kommunen har vært positiv og øremerket et område på kommuneplanen. Men hvem går i bresjen for å gjennomføre prosjektet? Vi kan ikke forvente at kommuneadministrasjonen skal igangsette slik bygging. Det kreves noen ildsjeler som er villig til å nedlegge arbeid på både prosjektering og gjennomføring.

Et prosjekt som ble gjennomført er skiskytterbanen på Berkåk. Det startet med en henvendelse fra en enkeltperson, som fikk en heller lunken mottakelse. Men så kom ivrige personer på Berkåk på banen. De fikk med seg både idrettslaget og kommunen, og et flott anlegg ble bygd.

Det pågår en underskriftskampanje om grenseendring i Rennebu, slik at Innset og Ulsberg kan bli en del av Oppdal. Bakgrunnen for initiativet er vel egentlig ikke skolenedleggingen. Innset skole hadde nok blitt foreslått lagt ned av administrasjonen på Oppdal også. Men vi har følt oss oversett, kanskje uten grunn. Vi som bor i utkantene må selv være kreative og komme med gode ideer til utvikling her. Når våre ideer har fått positiv respons fra kommunen, må vi selv sette i gang prosjektet, slik at forslagene kan gjennomføres. Det er en dårlig løsning for Rennebu som kommune om vi blir splittet og delt. Men blir hele bygda en del av en større kommune, vil de ha bedre økonomi og ressurser til å hjelpe oss med å realisere våre forslag.

I første omgang sa flertallet i kommunen klart nei til sammenslåing med Oppdal. Men med den pågående underskriftskampanjen håper jeg, i likhet med de andre innbyggerne på Nerskogen, Innset og Ulsberg, at kommunen tar signalene om fortsatt arbeid for en sammenslåing på alvor.