Nei da, vi klager ikke, men når undertegnede skal ha møter med kollegaer i Adresseavisen-gruppen så blir de fleste møter lagt til Trondheim og ikke til Oppdal.
Det var hakket verre i Amedia faktisk, veiene ut til Kristiansund – som da var hovedkontor for vårt mediehus – er både svingete og til tider svært dårlig, og det er i tillegg dårlig dekning for telefonen.
Vel, det er bedre veier og god telefondekning på vei innover til Trondheim, men en får liksom ikke bedre tid av den grunn. Det er alltid mye som skal gjøres før man kjører i vei, og heldigvis er det en del rette og fine strekninger med 90-sone innover mot storbyen.
Alt går som regel smurt dersom ikke kjøretøyet streiker. Sist tur så ble det voldsomt kaldt inne i bilen, mens lampa for motortemperatur begynte å blinke som rene diskoteket frampå dashbordet. Det er alle tiders når du kjører i kø opp fra Klett-krysset. Not!
Inn på bensinstasjon i en fei, fylle på med vann og frostvæske og så av gårde igjen, bare få minutter til møtet skulle starte. Jeg kom ikke engang til Elgeseter bru før det dampet og kokte igjen, men heldigvis klarte jeg å komme fram til Adressa-huset i rene damplokomotivstilen.
Og for å holde meg til tog-sjargongen; det kan fort vise seg at det også ble endestasjonen for den stakkars bilen – mannen fra verkstedet snakket i tall med flere nuller – og sånt ligger ikke godt i øret i februar med alskens regninger. For å si det sånn; hadde bilen vært ei bikkje så haddet nok blitt en tur bak fjøset i selskap med ei hagle...