Vi ser også at enkelte partier prøver å skape et "oss og dem"-scenario; det være seg "oss mot utlendingene" eller "oss mot makteliten i Oslo".
Dette er direkte usunt og har ikke noe i en norsk valgkamp å gjøre.
La gå at vi rundt den tiden vi jobbet med vår egen grunnlov (tidlig på 1800-tallet) og i forbindelse med unionsoppløsningen fra Sverige (tidlig på 1900-tallet) kanskje trengte litt ekstra nasjonalfølelse, men å ta det derfra å mene at nasjonalismen er en positiv drivkraft i dagens samfunn er å snu seg bort fra historiens realiteter.
Vi går mot et stortingsvalg der det er en viss mulighet for at landet får ny regjering – eller ikke – dersom enkelte spiller kortene sine riktig. Det er mye som står på spill, og enkelte politikere fremstår som mer sultne på makt enn andre – og er dermed også mer villig til å gå på akkord med en del sunne politiske og demokratiske prinsipper.
Regjering og Storting sitter riktignok i Oslo, men de som sitter på Stortinget er valgt inn av fiskere og bønder, industriarbeidere og servicearbeidere fra hele landet.
Det å prøve å skape et inntrykk av at "de som sitter i Oslo" ikke skjønner seg på oss som bor på landet, på kysten eller nordafor, er et politisk spill. Et spill som kanskje til og med fungerer, men som kun er med på å skape politikerforakt – og den har vi nok av fra før.
I stedet for å fokusere på at man ikke får gjennom egne saker så bør man heller arbeide for å få inn de riktige folkene på tinget. I år står oppdalingene Iver Vammervold (V) og Kristian Torve (Ap) såpass høyt opp på hver sin liste at de har en mulighet for å komme inn på Stortinget. La oss heller heie på dem – eller andre som vi mener representerer oss på best mulig måte – og så lar vi andre land og politikere lefle og flørte med nasjonalismen.