Norske fengsel er fulle av "uskyldig" dømte. Hvert år blir tusenvis av nordmenn stoppet i tollen med kvotevarer de ikke "visste" var over kvoten. Og hver uke stoppes det bilister i trafikken som ikke "visste" at de kjørte for fort eller "trodde" de ikke lenger hadde alkohol i blodet.

Nå er en norsk idrettsutøver dømt for brudd på dopingbestemmelsene. Vedkommende brukte et medikament som noen som hun stolte på sa var ok. Til tross for at hun er dømt av et utvalg som hun selv i rollen som toppidrettsutøver har akseptert og hun selv ikke anker dommen, så er hun fortsatt i følge seg selv "uskyldig".

Det kan godt være. Det kan godt hende at utøveren har begått en tabbe, er ført bak lyset eller rett og slett brukes som syndebukk i et kynisk spill der de som virkelig har sviktet eller sitter bak og presser våre idrettsutøvere på grensen av det som burde vært lov slipper unna. Like fullt er vedkommende dømt og har vedtatt dommen – uansett hvor mye hun selv sier hun er uskyldig.

Therese Johaug er etter alle værtegn ei grepa jente. Hun er talentfull og skikkelig sprek, hun er sjarmerende, søt og har en smittende positiv personlighet. Men det gjør henne ikke mindre skyldig i noe hun er dømt for.

Det som gjør henne "mindre" skyldig er fakta. Det er fakta og ikke personlighet som skal virke formildende. Og en dom som ikke blir anket skal være lik for alle. Det er riktig at man ikke skal sparke noen som ligger nede, men det er også riktig at sponsorer, landslaget og alle andre tar en pust i bakken og forholder seg til faktum – hun har fått sin dom.

Therese er i tillegg til å være bra på alle mulige måter også et forbilde for våre barn og unge. Og på samme måte som vi har nulltoleranse for langing av alkohol til barn, mobbing i skolegård og på arbeidsplass, så har vi nulltoleranse mot doping.

Og nulltoleranse betyr det det betyr; null toleranse. Det bør alle respektere.

Therese har lov til å være skuffa, forbanna og hevde sin uskyld – men hadde hun vært helt uskyldig så hadde hun ikke blitt dømt – og så sta som den jenta fra Dalsbygda er – det må hun nesten være for å nå så langt som hun har gjort – så håper vi at hun ikke hadde latt være å anke dersom hun hadde vært "helt" uskyldig.