Bilen min fungerer akkurat slik en bil skal gjøre. Den kjører framover, den bremser når jeg ber den om det og den følger mine kommandoer. Min lille bil er en 2006 modell og en kjempefin førstebil. Etter å ha vært her i Oppdal i snart tre år, har jeg lekt meg med tanken om å kjøpe meg en ny bil – en bil som er mer beregnet for vær og føre her på fjellet.
Når føret veksler fra å være strålende til underkjølt regn på få timer, så er det ikke sikkert at det som funket for meg for noen dager siden funker nå. Med en framhjulsdrevet bil, så er det ikke alltid like lett å komme seg opp og fram på glatta.
Jeg lærte etter min første vinter, hvor jeg kjørte piggfritt. Aldri igjen. Året etterpå ble det pigger på bila mi, som jeg liker å kalle den.
Det er så mange flotte biler ute i markedet i dag, og jeg har begynt å lekt meg med tanken om å kjøpe ny bil. Men jeg er veldig kresen – jeg skal ikke ha noen stasjonsvogn. SUV er mer min type bil. Ikke en gigantisk, men veldig nett og liten i formen.
Jeg var hos en bilforhandler for ikke så lenge siden, bare for å se. Og der, rett framfor meg, sto drømmebilen. Bokstavelig talt. En bil med firhjulstrekk som ikke var for stor og som var utrolig fin å se på. Innvendig var det UV-lys og det så ut som dashbordet glitret. Hva mer kan man ønske seg?
Denne bilen hadde vært perfekt her i Oppdal og selgeren viste hva han skulle si for å få meg tent på ideen om å kjøpe nettopp denne bilen.
Men jeg må være litt fornuftig oppi det hele, og jeg må nok (dessverre) vente med å handle ny bil. Nå som jeg har kjøpt meg nytt bopel, så har jeg mer enn nok gjeld å betale ned på. (ksn)