Dette innlegget er på vegne av meg selv og mitt barn.
Vi er av de som rådmannen refererer til, de som er innstilt på at poden eller podinnen skal starte på Rennebu barneskole (Rb) til høsten og at det faktisk kan bli bra.
Forslaget som nå ligger på bordet handler om å videreføre drift på Voll et år til for en smidigere overgang for barns beste. Jeg skal altså si til guttongen at du ikke skal til Berkåk fra høsten likevel, men fortsatt gå på Voll, men bare for et år, så skal du til Berkåk.
Da dukker spørsmålet opp: For hvem sine barns beste er det dere snakker om, dere som vil ha drift et år til på Voll?
Etiske regler og lojalitet for å beskytte hvem?
Foreldre som representerer ca halvparten av elevene på Voll skule har sagt at ungene sin ønsker å starte på privatskule på Voll fra høsten 2018.
Hva med guttongen her i huset, hvem ivaretar hans beste?
Nå blir det privatskule på Voll fra høsten 2018 og det gjør ikke ungene noe å gå et år på Rb, det tåler de godt.
De som har elever i Midtbygda skule kan sikkert svare på om elevene tok stor skade av å gå på Lønset et år. Jeg mener det er en vinn vinn situasjon at alle samles i Rb samtidig med at en etablering av privatskule foregår.
Administrasjonen, politikere og skuleledelse må prestere noe helt vilt for å innfri sine løfter om en ny og bedre skule, hvis ikke vil flere enn de 30 starte i den nye privatskolen, også guttongen her i huset.
De som er skeptiske til Rb får sjansen til faktisk å oppleve hvordan dette blir. Kanskje blir noen positivt overrasket? Kanskje vil de som er mest positiv til en ny Rb bli negativt overrasket? Og det mest spennende er det plass til alle? Svarene får vi kun om vi samler alle på Rb fra høsten av.
Til Børge Dahle, etter mange innlegg i forbindelse med kommunesammenslåing og skolestruktur, nevner du nå landbruk som viktig for Rennebu. Det var på tide.
Rennebu er den femte mest landbruksavhengige kommunen i landet. De siste 20 år er antallet melkeprodusenter halvert i Rennebu. Nedover bygda her er det landbruket generelt og melkeproduksjonsbruka spesielt som til alle tider har sørget for elever til skulen.
Hvis vi vil at alt skal være som før, må vi gjøre som før. Hvis vi ikke gjør som før, må vi tåle endringer, enten vi vil eller ikke. Distrikts-Norge vil aldri fungere som en boplass, det er en arbeidsplass. Hvordan vil du erstatte disse arbeidsplassene som forsvinner ut av landbruket? Mye av det du skriver er interessant, Børge, men påstander om skolekvalitet må du dokumentere om det skal være troverdig.