Så har endelig Fylkesmannen opprettholdt vedtaket om at Voll skole skal legges ned fra høsten 2017. Rådmannens stab og et halvt kommunestyre kan puste lettet ut. De har gjort alt etter lover og regler. Demokratiet fungerer. Man har tatt et samfunnsansvar.

Ære, være de som går inn i politikken. Et kommunestyre har et politisk, økonomisk og samfunnsmessig ansvar. Jeg er usikker på hvor godt fundamentert i samfunnsansvaret dette vedtaket om skolenedleggelsen er.

Rennebu sliter med befolkningsutviklinga. Voll skolekrets er muligens den delen av kommunen som er kjerringa mot strømmen. Hit kommer unge familier flyttende tilbake. Det har vært en positiv steam i denne delen av bygda de senere åra. Vi vet at det er flere som er på vei tilbake til kretsen. Flere av disse vil satse innenfor landbruksnæringa.

Ser vi på elevtallene som ble lagt fram i skolebruksplanen så er det relativt stabilt på rundt 55 elever fram til skoleåret 2021/22. Elevtallet er per i dag på 60. På Berkåk vil elevtallet i samme tidsperiode synke med 40. Tall lenger fram i tid har vi ikke, rett og slett fordi ungene ikke er født ennå.

Det satses i landbruket. Ser man på investeringene som er foretatt i skolekretsen de siste ti åra, så ser man at det er gjort investeringer på flere titalls millioner. Som mange vet så forsvinner arbeidsplasser fra landbruket, men storbrukssatsinga generer også arbeidsplasser. Rennebu kommune er en landbrukskommune, er det samfunnsmessig ansvarlig å legge ned skolen i det som er kjernen av næringa i Rennebu?

Voll skole er vedtatt nedlagt med knappest mulig flertall i kommunestyret. Underveis har vi hatt en ordfører som så at han hadde et samfunnsansvar, men som likevel stemte for å legge ned skolen.

Ordføreren mener det har vært en god dialog i saken. Det har vært en massiv motstand mot at Voll skole skulle legges ned. Noe er selvsagt følelser, men de aller fleste argumenta fra skolekretsen har både vært saklig og faglig begrunna. Men den samme substansen i argumentasjonen kan ikke sies å ha kommet fra den andre sida av bordet. Det eneste argumentet som er brukt er økonomi-argumentet. «Hadde man ikke kommet oppi den vanskelige økonomiske situasjonen så hadde ikke skolen blitt nedlagt».

Hvis økonomi er det eneste argumentet man har for å få skolen nedlagt, så er ikke det å være samfunnsbevisst. Forskning viser at nedleggelse av skoler er et viktig bidrag til nedbygging av bygda. Man har på Voll argumentert for at skolenedleggelsen vil ha ringvirkninger for andre institusjoner i kretsen. Voll skolekrets kommer til å bli en skikkelig utkant av Rennebu kommune uten skole, barnehage og butikk. Skolenedleggelsessaken har vært den viktigste samfunnsmessige saken i Rennebu siden kraftverksutbygginga.

Det var nok uenighet om kraftutbygginga også, men den bidro til en positiv vekst i Rennebu, det tror jeg alle kan være enige i. Er det godt samfunnsansvar å legge ned en skole i ei bygd der vekst, optimisme og positiv befolkningsutvikling råder? Og når vi blir sammenslått med Oppdal, hvilken utkant blir vi ikke da? Jeg hadde håpet at kommuneledelsen ville gjøre det beste for å ivareta oss innbyggere når kommunen skal slås sammen med storebror i sør.

Men enn så lenge står Rennebu kommune på egne bein. Har kommunen egentlig da råd til å legge ned skolen på Voll? Voll skole er en framtidsretta skole. Entreprenørielle arbeidsmåter gjennomsyrer praksisen. Dette er egenskaper som det etterspørres i livet utenfor skolen. Skolen har god kontakt med næringslivet i grenda, både servicenæringene og landbruket.

Skolen bruker flittig kulturlandskapet på Voll, både til faglig og sosial læring. Rennebu kommune som skoleeier har vedtatt at skolene i Rennebu skal ha et lokalt fotavtrykk og drive med entreprenørskap. Når alle elevene i Rennebu skal sentraliseres på Berkåk vil det forringe mulighetene til å drive entreprenørskap og elevene vil sitte igjen med et mindre lokalt fotavtrykk enn om grendeskolene fremdeles hadde vært i drift.

Omtrent daglig opplever man at elevene på skolen på Voll er lei seg for at de ikke får gå her neste år. Det er her de føler tilhørighet, det er her de har sin lokale forankring. Derfor var det underlig å se at Rådmannen uttaler at elevene har «starta å se framover og at overraskelsen etter vedtaket har begynt å legge seg».

Hva slags belegg har rådmannen for å si noe slik? For en måneds tid siden skrev to av elevene på Voll brev til ordføreren der de ba om at han måtte gjøre om på vedtaket om skolenedleggelse. Dette brevet ble skrevet under av bortimot 90% av elevene på skolen. Noen skrev før jul ønskeliste til julenissen om at det eneste de ønska seg var at skolen ikke skulle legges ned. Foreldre forteller om at ungene deres er lei seg og at de gråter over denne frustrerte situasjonen. Det er ikke særlig ansvarsfullt å skyve barna foran seg på denne måten.

Skolen skårer godt på skolebidragsundersøkelsen som ble offentliggjort i midten av januar. Dette er en undersøkelse som viser hvordan skolen bidrar til elevenes læring i grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Voll skole ligger over landsgjennomsnittet. Dette er en statlig undersøkelse, alle resultater er å finne hos Statistisk Sentralbyrå. Jeg går ut fra at samfunnsbevisste politikere har kunnskap om disse undersøkelsene, og at de er klar over at det foregår kvalitativt mye godt arbeid på Voll.

I april skal 7. klasse ved Voll skole i fylkesfinalen i nyhetskonkurransen Vis med avis. I konkurranse med over 60 andre klasser i fylket er 7. klassen på Voll nå en av åtte samfunnsinteresserte finalister. Og bare for å nevne det, 7. klassen ved Voll skole hadde den nest høyeste poengsummen av de åtte.