Vi er så fornøyde med tilværelsen, vi nordmenn, at andre land på kloden kan gremmes. Vi er ikke bare best i skisporet og på håndballbanen, vi er også det lykkeligste land i verden.

En FN-rapport viser at ingen land i verden når oss til knærne når det gjelder omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett.

Om resultatet av undersøkelsen sier mest om menneskene i verdens største land, altså utlandet, eller oss nordmenn, er ikke godt å si. Om for eksempel nettrollene, og dem er det mange av, er blitt spurt, er også heller tvilsomt.

Jeg snakker altså om denne gruppen som benytter enhver anledning til å fortelle hvor jævlig livet deres er, ikke på grunn av dem selv, men først og fremst takket være innvandrere, korrupte politikere og et udugelig helsesystem. Sjenerøsitet? Styresett? Omsorg?

Personlig havner jeg nok innenfor begrepet lykkelig, selv om heller ikke jeg er blitt spurt av FN. Når alt kommer til alt har jeg lite å klage over, selv om jeg godt kunne tenkt meg både høyere inntekt, hytte ved sjøen og en annen regjering.

Forrige helg kunne jeg fra orkesterplass se gærningene utfolde seg i monsterbakken i Vikersund. 253,5 meter er ganske langt skal jeg si deg, og jeg tror både Kraft og de andre hopperne først og fremst føler frihet der de setter utfor. Jeg regner også med at følelsen av lykke sniker seg inn, når de etter en evighet lander på sletta, og (lykkelig) kan konstatere at kroppen fortsatt er intakt.

Selv hadde jeg vært vettskremt. Lykke er med andre ord avhengig av hvordan man ser det. Slik det er med de fleste andre ting her i livet.