Påska er for mange kritthvite vidder med preparerte skispor, og med en blå, blå himmel som bakgrunn. På sosiale medier legges det ut vakre bilder hvor det fortelles om skiturer i usannsynlig vakre omgivelser, og det hele er så flott at det nesten ikke er til å holde ut.
Men det er det jo, og jeg synes det er helt suverent at folk benytter seg av den fine naturen når de først har mulighet til det. Men påske er også til minne om det helt avgjørende øyeblikket som hele den kristne religionen er tuftet på.
Påsken er den kristne høytiden som feires til minne om innstiftelsen av nattverden, lidelseshistorien og korsfestelsen av Jesus, døden og det sentrale elementet; nemlig oppstandelsen. Påsken er derfor den viktigste høytiden, ikke bare for elskere av hytteliv, men også for dem som tror.
For barn kan det være krevende å skjønne at det er mulig å dø, for siden å stå opp igjen. Det er det jo for så vidt for oss voksne også, men treåringen aksepterte uten forbehold historien om oppstandelsen. Men når det kom til det mere gjenkjennbare, ble det hele litt mere uforståelig.
– Han klatret i søledammen, utbryter Karen med store øyne, etter at bestemor har fortalt at Jesus også kunne gå på vannet.
En annen av våre unge venner konkluderte slik, etter å ha hørt om alle prøvelsene Menneskesønnen måtte gjennomgå i den stille uke.
– Jesus hadde faktisk en ganske trist påske.
Det endte godt, slik det også gjorde for de fleste av oss, som lever to tusen år etter hendelsene som beskrives i påskeevangeliet. I hvert fall om en skal tro bildene på Facebook og Instagram.