Hva gjør vi for unge som sliter psykisk?

Hvordan vi har det med oss selv, rent psykisk om dette presset blir stort, snakkes det ikke nok om i det daglige, blant ungdommer dette gjelder. I en norsk studie publisert av Nordlandsforskning sa unge at psykiske problemer var tabu og at det å oppsøke hjelp ville ødelegge statusen og bildet av hvem de vil være.

Det holder ikke at fagfolk og forskere er bekymret. Norges Bygdeungdomslag ønsker å sette psykisk helse blant oss unge i fokus.

Alle kan oppleve dager som ikke er like lette og dager som ikke går som planlagt. Er det unormalt å ha en følelse av å møte veggen eller oppleve en periode med tristhet og tungt sinn? Hvorfor skjer det?

Noen kan føle på prestasjonspress, kroppspress eller ensomhet uten at det enda har blitt til psykiske problemer, andre kan bli klinisk syke.

Vi har en selvdrapsrate blant unge med store mørketall når det gjelder hva som utløste den personlige krisen som førte til at livet ble avsluttet. I en rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om psykisk helse blant ungdommer fra 13 til 15 år så man en sammenheng mellom psykisk helse, familieforhold, sosiale forhold og aktivitetstilbud. Dette er store områder å jobbe med for å bedre psykisk helse blant unge.

En ny Ung-i-Norden-rapport viser at lang reisevei til profesjonell hjelp er et problem utenfor byene. Lang vei blir en krevende tilleggsbelastning. Det er også vanskelig å få stabil profesjonell hjelp i de kommunene utenom sentrale områder i landet, og de ulike aktørene i skole, NAV og helsevesen samarbeider for dårlig.

Vi i Norges Bygdeungdomslag mener det må satses bredt og koordinert for at unge skal oppleve en hverdag uten helseskadelige psykiske problemer. Forebygging og tidlig innsats er god samfunnsøkonomi.

Vi mener det er viktig å styrke en tverrfaglig tjeneste i skolene med blant annet helsesøster og en fagperson fra psykisk helsevern, evt. også miljøterapeut. De kan hjelpe unge direkte, men også drive forebyggende arbeid i miljøet. Teamet må være lett tilgjengelig som en del av ungdommenes hverdag. Øremerket midler til skolehelsetjenesten er et konkret eksempel til styrking.

Det må være et godt tilbud innen psykisk helsehjelp i alle kommuner. Det må være lav terskel og ingen ventetid for å komme til en psykiatrisk sykepleier eller en psykolog når man trenger noen å snakke med. Mange unge går raskt ut som lærlinger og fanges ikke opp av skolenes team. For disse er det viktig med et kommunalt godt tilbud.

Spesialisthelsetjenesten må få et raskere tilbud i rimelig nærhet der folk bor. Unge som får så store problemer at de må ha hjelp fra spesialisthelsetjenesten må ikke oppleve å vente i måneder på denne hjelpen, eller å måtte reise langt for å få slik hjelp.

Norges Bygdeungdomslag mener at psykisk helse er et tema som må løftes frem og ufarliggjøres blant ungdommene selv slik at det blir like naturlig å snakke om som andre fysiske sykdommer eller skader man får. Det må bli en del av dagligtalen, dette kan vi få til som et samarbeid mellom skoler og arbeidsplasser, fagfolk og oss i ungdomsorganisasjonene.