- Du har sikkert bare sånn "manflu"; kom det særdeles lite trøstende fra mine kvinnelige kollegaer i det jeg hostet og harket og kjente at feberen var stigende.
Det er liksom blitt en greie det der, damer påstår at vi menn overdriver når vi blir syke; både for å få ekstra oppmerksomhet og trøst, men også fordi vi generelt er noen pingler når det gjelder smerte og sykdom.
Hvor ofte får vi ikke høre at dersom det var vi menn som hadde blitt tildelt jobben med å føde, så hadde det både blitt født svært få barn og mange av oss hadde krepert underveis?
Vel, hva skal en mann så gjøre for å få litt medynk når feberen herjer da?
Jo, man må tydeligvis bli innlagt på sykehus. Med en CRP som gikk fra 0 og opp mot 100 på utrivelig kort tid og en puls som galopperte over 150, så ble det trompettaxi på undertegnede til Orkanger for et par uker siden.
Troikaen hissig influensa, plagsom bronkitt og astma, gjør at det blir så som så med luftinntaket, og endelig hadde jeg bevis for jeg var syk. Jeg hadde slanger koblet til kroppen og en sånn oksygenmaske i ansiktet som bevis. Det var nesten så jeg holdt på å ta en sånn selfie for å legge ut på WhatsApp-gruppa vår.
- Ok, så du er litt forkjøla da?
Ikke så veldig mye mer TLC (tender loving care) med andre ord.
Og da jeg hosta på meg ribbensbrudd som en slags finale på det hele, hva var kommentaren da?
- Du har sikkert bare strukket en muskel!
Hva er greia? Sorry karer, dette er en fight vi aldri kommer til å vinne! Det er bare å komme seg opp av senga og tilbake på jobb.