Vi i Norge er blitt et farende folk. Vi reiser ut, og lærer om verden. Før var det gjerne slik at den største utfordringen når en skulle utenlands var å finne ut hvor en skulle og så finne en luggum reisemåte. "Nærpolitireformen" til Regjeringen og de fire partiene som støtter den har snudd på dette og gjort det å få seg pass til den største utfordringen.
Her i Oppdal får vi føle på effektene av "nærpoliti" politireformen nå. Og skjønner at det er en ny sentraliseringsreform som tar fra oss muligheten til å stikke innom politistasjonen og få ordnet oss pass fort. Isteden skal vi nå ta fri en hel dag og dra til Trondheim, der kapasiteten allerede er sprengt, og det antagelig ikke blir merkbar økt bemanning.
En familiefar fra Selbu forteller at han måtte ta fri familien og reise fra Selbu til Røros for å få pass her om dagen. Det var helt umulig å komme inn på Stjørdal eller i Trondheim. (Og for sikkerhets skyld skal Røros også miste sitt passkontor).
I min familie er vi også på jakt etter å få ordnet et pass for en boende i Trondheim. Etter det vi nå har funnet ut, vet vi at det er umulig å få time i Trondheim, på Heimdal eller på Orkanger første 30 dager. Det skal være mulig med såkalt drop-in noen av stedene – men da er en prisgitt pågangen, – som er stor.
Vi ser nå at Politimester Moe svarer på spørsmål fra Oppdal kommunestyre - at "Støren kan bli beholdt som passutsteder". Men hvor er logikken i dette? For oss sør i Trøndelag er det til liten hjelp. Så mye prakk. Å måtte ta fri en hel dag for å ta et bilde og skrive under på et papir. Det hører ingensteds heime. Er tjenestene til for oss, eller vi for tjenestene? Regjeringen gir oss følelsen av at vi bor i huttaheita – og sier med dette tydelig at: ”det ikke er da ikke så nøye med dere der ute”.
Dette ville ikke skjedd på Senterpartiets vakt. For vi har vært mot sentralisering, vi er mot sentralisering og vi vil være mot sentralisering. Du vet hva du får hvis du stemmer Senterpartiet 11. september i år. Du skal få tjenestene "nær deg".