17. mai opprant med strålende solskinn, og en gradestokk som viste tosifret med plussgrader i hele Rennebu.
Dagen før dagen var småsur, både hva været og Rosenborg angår, og dagen derpå våknet vi selvfølgelig til regnbyger og et termometer som gikk tilbake til normalen, altså like over frysepunktet.
Uten å ha belegg for påstanden; folk strømmet til arrangementene i et rekordstort antall, for jeg kan ikke huske at 17. mai togene har vært så lange - og fargerike før.
Sistnevnte skal våre nye landsmenn ha mye av æren for. De satte så avgjort sitt positive preg på nasjonaldagen, og viste at Norges dag også er deres dag.
På Berkåk holdt Somaliske Abdiraham Sheik dagens tale. Han understreket hvor heldige de var, de som etter å ha flyktet fra et krigsherjet og prøvet hjemland, havnet i fredelige Rennebu.
– Vi er veldig heldige, og vi synes også det er viktig å feire nasjonaldagen. Ja, vi er stolte over å bo i Norge, sa han blant annet.
Jeg synes det sier mye om Rennebu, at det er en av våre nye landsmenn som får det ærefulle vervet med å holde talen på nasjonaldagen. Integrering er ikke bare et sted å bo, det er også skolegang, arbeid og ikke minst; det å la de slippe til i de ulike fora.
De er med andre ord ikke bare ett tall i befolkningsstatistikken, de bidrar også med smil og latter, refleksjon og klokskap. De er, hvis vi vil, kort og godt en ressurs, og en helt naturlig del av vårt lokalsamfunn.
Jeg synes rennbyggen på nasjonaldagen viste at vi vil, og at folket i bygda ønsker at Rennebu skal være et godt sted - for alle.