Geir Arild Espenes er en av en rekke representanter fra Senterpartiet som legger skylden på nærpolitireformen for alt som har vært galt i politiet. I et innlegg i Opdalingen 16. mai knytter han lang ventetid og tilgjengelighet på pass til reformen. Tvert om er det slik at regjeringen innfører denne reformen for å få et bedre politi.

Som tidligere lensmannsbetjent vet jeg godt at vi trenger nærpolitireformen. Vi kan ikke fortsette som vi alltid har gjort.

Jeg er overrasket over at Espenes ikke er mer opptatt av selve polititjenesten. Den nevner han ikke med et ord. Han er mer opptatt av en tjeneste vi i fremtiden vil  ha behov for hvert femte år. For tiden er et pass for en voksen gyldig i  ti år.

Vi må få på plass en hensiktsmessig struktur for pass- og våpenutstedelser ut i fra en avveining mellom kvalitet, sikkerhet og brukertilgjengelighet. Når det er sagt, det viktigste er at politiet kommer når vi trenger dem.

Politiet greide ikke å løse sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte 22. juli 2011. Etter denne hendelsen fikk vi Gjørv-kommisjonens rapport samt politianalysen som var tydelige på at endringer måtte skje. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen. Kriminalitetsbildet har endret seg.

Radikalisering og terror tar mer plass, vinningskriminaliteten er mer grenseoverskridende og ny teknologi og internett har gitt kriminelle et hav av muligheter.

Den samme teknologien gir også politiet nye verktøy når de skal forebygge og bekjempe kriminalitet. De kan i større grad ta med seg kontoret ut i bilen, være på nett ute, søke i register selv og gjennomføre avhør med lyd og bilde på stedet. Denne muligheten gir bedre kvalitet på arbeidet som gjøres.

Vitnene kan avhøres der og da, uten at historien blir forringet av dårlig husk og påvirkning fra andre. Aktuelle bilder kan deles med operasjonssentralen og andre patruljer. Dette gjør at lensmannskontoret blir mindre sentralt i tjenesteutøvelsen. En fornøyd ordfører i en liten kommune sa følgende forleden: Det viktigste er ikke kontoret. Det viktigste er at vi ser mer politi ute.

Værnes regionen i Trøndelag med lensmann Marit Stigen på toppen har kommet langt i reformen. Hun er svært tydelig på at nærpolitireformen er nødvendig og at vilje til å omdisponere mannskap har ført til flere patruljer. Hun påpeker at det er krevende å bemanne alle lensmannskontorer og at dette  binder opp ressurser. I Malvik er det nå mer politi  i kjernetiden (på kveld og natt) enn når lensmannskontoret besto.

Værnesregionen har fortsatt utfordringer som må løses, men jobber kontinuerlig for å få en mer hensiktsmessig organisasjon og polititjeneste. Stigen mener hele polititnorge har noe å hente på å drive organsisasjonsutvikling om man kaller det politireform eller ikke.

Målet er å få flere politifolk på plass med de midlene de har. Når det gjelder passutstedelser ønsker Værnesregionen en mer fleksibel ordning også på kvelds- og ettermiddagstid, og de ønsker å kunne tilby innbyggerne i distriktskommunene pass lokalt noen kvelder.

Nærpolitireformen dreier seg om å bruke ressursene på en slik måte at vi får mer synlig politi og god service til publikum. Vi går fra en tjeneste hvor selve lensmannskontoret har stått i sentrum til en tjeneste hvor responstid skal ha mer fokus. Det er innført responstidskrav i hvert politidistrikt. Dette er en ny og svært viktig målsetning.

Vi kan ikke fortsette som før i et samfunn som endrer seg raskere enn noen gang. Med denne regjeringen får vi et politi som er rustet for framtidens utfordringer, et politi som kommer når vi trenger dem.